1Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. / {* SLM 57, 1.} / {** 1SA 19, 11 fg.}
1Kurtar beni düşmanlarımdan, ey Tanrım,Kalem ol hasımlarıma karşı.
2Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,
2Kurtar beni suç işleyenlerden,Uzak tut kanlı katillerden.
3fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!
3Bak, canımı almak için pusu kuruyorlar,Güçlüler bana karşı birleşiyorlar,Oysa başkaldırmadım, günahım yok, ya RAB.
4For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!
4Suç işlemediğim halde,Koşuşup hazırlanıyorlar.Kalk bana yardım etmek için, halime bak!
5Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!
5Sen, ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı,İsrailin Tanrısı,Uyan bütün ulusları cezalandırmak için,Acıma bu suçlu hainlere! |iSela
6Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.
6Akşam döner, köpek gibi hırlayıpSinsi sinsi kenti dolaşırlar.
7De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
7Bak, neler dökülür ağızlarından,Kılıç çıkar dudaklarından.‹‹Kim duyacak?›› derler.
8Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?
8Ama sen onlara gülersin, ya RAB,Bütün uluslarla eğlenirsin.
9Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.
9Gücüm sensin, seni gözlüyorum,Çünkü kalemsin, ey Tanrı.
10Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. / {* den mektige fiendes.}
10Tanrım sevgisiyle karşılar beni,Bana düşmanlarımın yıkımını gösterir.
11Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.
11Onları öldürme, yoksa halkım unutur,Gücünle dağıt ve alçalt onları,Ya Rab, kalkanımız bizim.
12Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!
12Ağızlarının günahı, dudaklarından çıkan söz yüzünden,Gururlarının tuzağına düşsünler.Okudukları lanet, söyledikleri yalan yüzünden
13Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!
13Yok et onları gazabınla, yok et, tükensinler;Bilsinler ki, Tanrının egemenliği Yakup soyundanYeryüzünün ucuna kadar ulaşır. |iSela
14Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.
14Akşam döner, köpek gibi hırlayıpSinsi sinsi kenti dolaşırlar.
15Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.
15Yiyecek bulmak için gezerler,Doymazlarsa ulurlar.
16De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.
16Bense gücün için sabah ezgiler söyleyecek,Sevgini sevinçle dile getireceğim.Çünkü sen bana kale,Sıkıntılı günümde sığınak oldun.
17Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.
17Gücüm sensin, seni ilahilerle öveceğim,Çünkü kalem, beni seven Tanrı sensin.
18Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.