1Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}
1Ya RAB, öfkeyle azarlama beni, Gazapla yola getirme. kesin olarak bilinmiyor.
2Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
2Lütfet bana, ya RAB, bitkinim;Şifa ver bana, ya RAB, kemiklerim sızlıyor,
3Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
3Çok acı çekiyorum.Ah, ya RAB!Ne zamana dek sürecek bu?
4og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
4Gel, ya RAB, kurtar beni,Yardım et sevginden dolayı.
5Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
5Çünkü ölüler arasında kimse seni anmaz,Kim şükür sunar sana ölüler diyarından?
6For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?
6İnleye inleye bittim,Döşeğim su içinde bütün gece ağlamaktan,Yatağım sırılsıklam gözyaşlarımdan.
7Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
7Kederden gözlerimin feri sönüyor,Zayıflıyor gözlerim düşmanlarım yüzünden.
8Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
8Ey kötülük yapanlar,Uzak durun benden,Çünkü RAB ağlayışımı işitti.
9Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
9Yalvarışımı duydu,Duamı kabul etti.
10Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
10Bütün düşmanlarım utanacak,Hepsini dehşet saracak,Ansızın geri dönecekler utanç içinde.
11Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.