1En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.}
1Sana sığınıyorum, ya RAB Tanrım!Peşime düşenlerden kurtar beni,Özgür kıl.
2Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
2Yoksa aslan gibi parçalayacaklar beni,Kurtaracak biri yok diye,Lime lime edecekler etimi.
3forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
3Ya RAB Tanrım, eğer şunu yaptıysam:Birine haksızlık ettiysem,
4Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
4Dostuma ihanet ettiysem,Düşmanımı nedensiz soyduysam,
5dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
5Ardıma düşsün düşman,Yakalasın beni,Canımı yerde çiğnesin,Ayak altına alsın onurumu. |iSela
6så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.}
6Öfkeyle kalk, ya RAB!Düşmanlarımın gazabına karşı çık!Benim için uyan!Buyur, adalet olsun.
7Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
7Uluslar topluluğu çevreni sarsın,Onları yüce katından yönet.
8Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
8RAB halkları yargılar;Beni de yargıla, ya RAB,Doğruluğuma, dürüstlüğüme göre.
9Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
9Ey adil Tanrım!Kötülerin kötülüğü son bulsun,Doğrular güvene kavuşsun,Sen ki akılları, gönülleri sınarsın.
10La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
10Tanrı kalkan gibi yanıbaşımda,Temiz yüreklileri O kurtarır.
11Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
11Tanrı adil bir yargıçtır,Öyle bir Tanrı ki, her gün öfke saçar.
12Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
12Kötüler yola gelmezse,Tanrı kılıcını biler,Yayını gerip hedefine kurar.
13Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.}
13Hazır bekler ölümcül silahları,Alevli okları.
14og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
14İşte kötü insan kötülük sancıları çekiyor,Fesada gebe kalmış,Yalan doğuruyor.
15Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.}
15Bir kuyu açıp kazıyor,Kazdığı kuyuya kendisi düşüyor.
16En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
16Kötülüğü kendi başına gelecek,Zorbalığı kendi tepesine inecek.
17Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
17Şükredeyim doğruluğu için RAB'be,Yüce RAB'bin adını ilahilerle öveyim.
18Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.