1En læresalme av Etan, esrahitten.
1RABbin sevgisini sonsuza dek ezgilerle öveceğim,Sadakatini bütün kuşaklara bildireceğim.
2Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2Sevgin sonsuza dek ayakta kalır diyeceğim,Sadakatini gökler kadar kalıcı kıldın.
3For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3Dedin ki, ‹‹Seçtiğim adamla antlaşma yaptım,Kulum Davuta şöyle ant içtim:
4[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4‹Soyunu sonsuza dek sürdüreceğim,Tahtını kuşaklar boyunca sürekli kılacağım.› ›› |iSela
5Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
5Ya RAB, gökler över harikalarını,Kutsallar topluluğunda övülür sadakatin.
6Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6Çünkü göklerde RABbe kim eş koşulur?Kim benzer RABbe ilahi varlıklar arasında?
7For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7Kutsallar topluluğunda Tanrı korku uyandırır,Çevresindekilerin hepsinden ulu ve müthiştir.
8en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı,Senin gibi güçlü RAB var mı?Sadakatin çevreni sarar.
9Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9Sen kudurmuş denizler üzerinde egemenlik sürer,Dalgalar kabardıkça onları dindirirsin.
10Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10Sen Rahavı leş ezer gibi ezdin,Güçlü kolunla düşmanlarını dağıttın. düşmanları kastediyor.
11Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}
11Gökler senindir, yeryüzü de senin;Dünyanın ve içindeki her şeyin temelini sen attın.
12Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12Kuzeyi, güneyi sen yarattın,Tavor ve Hermon dağlarıSana sevincini dile getiriyor.
13nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13Kolun güçlüdür,Elin kudretli, sağ elin yüce.
14Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14Tahtın adalet ve doğruluk üzerine kurulu,Sevgi ve sadakat önünsıra gider.
15Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15Ne mutlu sevinç çığlıkları atmasını bilen halka, ya RAB!Yüzünün ışığında yürürler.
16Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}
16Gün boyu senin adınla sevinir,Doğruluğunla yücelirler.
17I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17Çünkü sen onların gücü ve yüceliğisin,Lütfun sayesinde gücümüz artar.
18For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18Kalkanımız RABbe,Kralımız İsrailin Kutsalına aittir.
19For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19Geçmişte bir görüm aracılığıyla,Sadık kullarına şöyle dedin:‹‹Bir yiğide yardım ettim,Halkın içinden bir genci yükselttim.
20Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}
20Kulum Davutu buldum,Kutsal yağımla onu meshettim.
21Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21Elim ona destek olacak,Kolum güç verecek.
22Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22Düşman onu haraca bağlayamayacak,Kötüler onu ezmeyecek.
23Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23Düşmanlarını onun önünde kıracağım,Ondan nefret edenleri vuracağım.
24Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24Sadakatim, sevgim ona destek olacak,Benim adımla gücü yükselecek.
25Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25Sağ elini denizin,Irmakların üzerine egemen kılacağım.
26Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26‹Babam sensin› diye seslenecek bana,‹Tanrım, kurtuluşumun kayası.›
27Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27Ben de onu ilk oğlum,Dünyadaki kralların en yücesi kılacağım.
28Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28Sonsuza dek ona sevgi göstereceğim,Onunla yaptığım antlaşma hiç bozulmayacak.
29Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29Soyunu sonsuza dek,Tahtını gökler durduğu sürece sürdüreceğim.
30Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30‹‹Çocukları yasamdan ayrılır,İlkelerime göre yaşamazsa;
31Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31Kurallarımı bozar,Buyruklarıma uymazsa,
32dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32İsyanlarını sopayla,Suçlarını dayakla cezalandıracağım.
33da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33Ama onu sevmekten vazgeçmeyecek,Sadakatime sırt çevirmeyeceğim.
34Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34Antlaşmamı bozmayacak,Ağzımdan çıkan sözü değiştirmeyeceğim.
35jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35Bir kez kutsallığım üstüne ant içtim,Davuta yalan söylemeyeceğim.
36Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36Onun soyu sonsuza dek sürecek,Tahtı karşımda güneş gibi duracak,
37Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37Göklerde güvenilir bir tanık olan ay gibiSonsuza dek kalacak.›› |iSela
38Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
38Ama sen reddettin, sırt çevirdin,Çok öfkelendin meshettiğin krala.
39Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39Kulunla yaptığın antlaşmadan vazgeçtin,Onun tacını yere atıp kirlettin.
40Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40Yıktın bütün surlarını,Viran ettin kalelerini.
41Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41Yoldan geçen herkes onu yağmaladı,Yüzkarası oldu komşularına.
42Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42Hasımlarının sağ elini onun üstüne kaldırdın,Bütün düşmanlarını sevindirdin.
43Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43Kılıcının ağzını başka yöne çevirdin,Savaşta ona yan çıkmadın.
44Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44Görkemine son verdin,Tahtını yere çaldın.
45Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45Gençlik günlerini kısalttın,Onu utanca boğdun. |iSela
46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
46Ne zamana dek, ya RAB?Sonsuza dek mi gizleneceksin?Ne zamana dek öfken alev alev yanacak?
47Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47Anımsa ömrümün ne çabuk geçtiğini,Ne boş yaratmışsın insanoğlunu!
48Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
48Var mı yaşayıp da ölümü görmeyen,Ölüler diyarının pençesinden canını kurtaran? |iSela
49Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
49Ya Rab, nerede o eski sevgin?Davuta göstereceğine ant içtiğin o sadık sevgin!
50Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu,Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı,Düşmanlarının hakaretini, ya RAB,Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.
51Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
52Sonsuza dek övgüler olsun RAB'be!Amin! Amin!
52at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
53Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.