1En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}
1Ya RAB, beni kurtaran Tanrı,Gece gündüz sana yakarıyorum.
2Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2Duam sana erişsin,Kulak ver yakarışıma.
3La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3Çünkü sıkıntıya doydum,Canım ölüler diyarına yaklaştı.
4For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.
4Ölüm çukuruna inenler arasında sayılıyorum,Tükenmiş gibiyim;
5Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5Ölüler arasına atılmış,Artık anımsamadığın,İlginden yoksun,Mezarda yatan cesetler gibiyim.
6frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}
6Beni çukurun dibine,Karanlıklara, derinliklere attın.
7Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7Öfken üzerime çöktü,Dalga dalga kızgınlığınla beni ezdin. |iSela
8Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.
8Yakınlarımı benden uzaklaştırdın,İğrenç kıldın beni gözlerinde.Kapalı kaldım, çıkamıyorum.
9Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9Üzüntüden gözlerimin feri sönüyor,Her gün sana yakarıyorum, ya RAB,Ellerimi sana açıyorum.
10Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10Harikalarını ölülere mi göstereceksin?Ölüler mi kalkıp seni övecek? |iSela
11Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
11Sevgin mezarda,Sadakatin yıkım diyarında duyurulur mu?
12Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12Karanlıklarda harikaların,Unutulmuşluk diyarında doğruluğun bilinir mi?
13Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13Ama ben, ya RAB, yardıma çağırıyorum seni,Sabah duam sana varıyor.
14Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14Niçin beni reddediyorsun, ya RAB,Neden yüzünü benden gizliyorsun?
15Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15Düşkünüm, gençliğimden beri ölümle burun burunayım,Dehşetlerinin altında tükendim.
16Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16Şiddetli gazabın üzerimden geçti,Saçtığın dehşet beni yedi bitirdi.
17Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17Bütün gün su gibi kuşattılar beni,Çevremi tümüyle sardılar.
18De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18Eşi dostu benden uzaklaştırdın,Tek dostum karanlık kaldı.
19Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.