¹En salme, en sang til sabbatsdagen.

¹Ya RAB, sana şükretmek,Ey Yüceler Yücesi, adını ilahilerle övmek,Sabah sevgini,Gece sadakatini,On telli sazla, çenk ve lirle duyurmak ne güzel!

²Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

⁴Çünkü yaptıklarınla beni sevindirdin, ya RAB,Ellerinin işi karşısında sevinç ilahileri okuyorum.

³å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

⁵Yaptıkların ne büyüktür, ya RAB,Düşüncelerin ne derin!

⁴til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

⁶Aptal insan bilemez,Budala akıl erdiremez:

⁵For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

⁷Kötüler mantar gibi bitse,Suçlular pıtrak gibi açsa bile,Bu onların sonsuza dek yok oluşu demektir.

⁶Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

⁸Ama sen sonsuza dek yücesin, ya RAB.

⁷En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

⁹Ya RAB, düşmanların kesinlikle,Evet, kesinlikle yok olacak,Suç işleyen herkes dağılacak.

⁸Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

¹⁰Beni yaban öküzü kadar güçlü kıldın,Taze zeytinyağını başıma döktün.

⁹Men du er høi til evig tid, Herre!

¹¹Gözlerim düşmanlarımın bozgununu gördü,Kulaklarım bana saldıran kötülerin sonunu duydu.

¹⁰For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

¹²Doğru insan hurma ağacı gibi serpilecek,Lübnan sediri gibi yükselecek.

¹¹Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

¹³RABbin evinde dikilmiş,Tanrımızın avlularında serpilecek.

¹²Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

¹⁴Böyleleri yaşlanınca da meyve verecek,Taptaze ve yeşil kalacaklar.

¹³Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

¹⁵‹‹RAB doğrudur! Kayamdır benim!O'nda haksızlık bulunmaz!›› diye duyuracaklar.

¹⁴De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

¹⁵Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne

¹⁶for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.