1Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
1Ya RAB, öç alıcı Tanrı,Saç ışığını, ey öç alıcı Tanrı!
2Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
2Kalk, ey yeryüzünün yargıcı,Küstahlara hak ettikleri cezayı ver!
3Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
3Kötüler ne zamana dek, ya RAB,Ne zamana dek sevinip coşacak?
4De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
4Ağızlarından küstahlık dökülüyor,Suç işleyen herkes övünüyor.
5Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
5Halkını eziyorlar, ya RAB,Kendi halkına eziyet ediyorlar.
6Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
6Dulu, garibi boğazlıyor,Öksüzleri öldürüyorlar.
7Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
7‹‹RAB görmez›› diyorlar,‹‹Yakupun Tanrısı dikkat etmez.››
8Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
8Ey halkın içindeki budalalar, dikkat edin;Ey aptallar, ne zaman akıllanacaksınız?
9Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
9Kulağı yaratan işitmez mi?Göze biçim veren görmez mi?
10Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
10Ulusları yola getiren yargılamaz mı?İnsanı eğiten bilmez mi?
11Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
11RAB insanın düşüncelerininBoş olduğunu bilir.
12Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
12Ne mutlu, ya RAB, yola getirdiğin,Yasanı öğrettiğin insana!
13for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
13Kötüler için çukur kazılıncaya dek,Onu sıkıntılı günlerden kurtarıp rahatlatırsın.
14For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
14Çünkü RAB halkını reddetmez,Kendi halkını terk etmez.
15for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
15Adalet yine doğruluk üzerine kurulacak,Yüreği temiz olan herkes ona uyacak.
16Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
16Kötülere karşı beni kim savunacak?Kim benim için suçlulara karşı duracak?
17Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
17RAB yardımcım olmasaydı,Şimdiye dek sessizlik diyarına göçmüştüm bile.
18Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
18‹‹Ayağım kayıyor›› dediğimde,Sevgin ayakta tutar beni, ya RAB.
19Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
19Kaygılar içimi sarınca,Senin avutmaların gönlümü sevindirir.
20Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
20Yasaya dayanarak haksızlık yapan koltuk sahibiSeninle bağdaşır mı?
21De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
21Onlar doğruya karşı birleşiyor,Suçsuzu ölüme mahkûm ediyorlar.
22Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
22Ama RAB bana kale oldu,Tanrım sığındığım kaya oldu.
23Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
23Tanrımız RAB yaptıkları kötülüğüKendi başlarına getirecek,Kötülükleri yüzünden köklerini kurutacak,Evet, köklerini kurutacak.