1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
1Gelin, RABbe sevinçle haykıralım,Bizi kurtaran kayaya sevinç çığlıkları atalım,
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
2Şükranla huzuruna çıkalım,Ona sevinç ilahileri yükseltelim!
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
3Çünkü RAB ulu Tanrıdır,Bütün ilahların üstünde ulu kraldır.
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
4Yerin derinlikleri Onun elindedir,Dağların dorukları da Onun.
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
5Deniz Onundur, çünkü O yarattı,Karaya da Onun elleri biçim verdi.
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
6Gelin, tapınalım, eğilelim,Bizi yaratan RABbin önünde diz çökelim.
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
7Çünkü O Tanrımızdır,Bizse Onun otlağının halkı,Elinin altındaki koyunlarız. Bugün sesini duyarsanız,
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
8Merivada, o gün çölde, Massadafö olduğu gibi,Yüreklerinizi nasırlaştırmayın.
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
9Yaptıklarımı görmelerine karşın,Atalarınız orada beni sınayıp denediler.
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
10Kırk yıl o kuşaktan hep iğrendim,‹‹Yüreği kötü yola sapan bir halktır›› dedim,‹‹Yollarımı bilmiyorlar.››
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
11Bu yüzden öfkeyle ant içtim:‹‹Huzur diyarıma asla girmeyecekler!›› Say.14:26-35; İbr.4:1-7).