¹Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

¹But I say that so long as the heir is a child, he is no different from a bondservant, though he is lord of all;

²men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

²but is under guardians and stewards until the day appointed by the father.

³Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

³So we also, when we were children, were held in bondage under the elemental principles of the world.

⁴men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

⁴But when the fullness of the time came, God sent out his Son, born to a woman, born under the law,

⁵forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

⁵that he might redeem those who were under the law, that we might receive the adoption of children.

⁶Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

⁶And because you are children, God sent out the Spirit of his Son into your hearts, crying, “Abba, Abba is a Greek spelling for the Aramaic word for “Father” or “Daddy” used in a familiar, respectful, and loving way. Father!”

⁷Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

⁷So you are no longer a bondservant, but a son; and if a son, then an heir of God through Christ.

⁸Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

⁸However at that time, not knowing God, you were in bondage to those who by nature are not gods.

⁹men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

⁹But now that you have come to know God, or rather to be known by God, why do you turn back again to the weak and miserable elemental principles, to which you desire to be in bondage all over again?

¹⁰I tar vare på dager og måneder og tider og år;

¹⁰You observe days, months, seasons, and years.

¹¹jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

¹¹I am afraid for you, that I might have wasted my labor for you.

¹²Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

¹²I beg you, brothers, become as I am, for I also have become as you are. You did me no wrong,

¹³men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

¹³but you know that because of weakness of the flesh I preached the Good News to you the first time.

¹⁴og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

¹⁴That which was a temptation to you in my flesh, you didn’t despise nor reject; but you received me as an angel of God, even as Christ Jesus.

¹⁵Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

¹⁵What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me.

¹⁶Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

¹⁶So then, have I become your enemy by telling you the truth?

¹⁷De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

¹⁷They zealously seek you in no good way. No, they desire to alienate you, that you may seek them.

¹⁸Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

¹⁸But it is always good to be zealous in a good cause, and not only when I am present with you.

¹⁹Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

¹⁹My little children, of whom I am again in travail until Christ is formed in you—

²⁰Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

²⁰but I could wish to be present with you now, and to change my tone, for I am perplexed about you.

²¹Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

²¹Tell me, you that desire to be under the law, don’t you listen to the law?

²²Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

²²For it is written that Abraham had two sons, one by the handmaid, and one by the free woman.

²³men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

²³However, the son by the handmaid was born according to the flesh, but the son by the free woman was born through promise.

²⁴I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

²⁴These things contain an allegory, for these are two covenants. One is from Mount Sinai, bearing children to bondage, which is Hagar.

²⁵For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

²⁵For this Hagar is Mount Sinai in Arabia, and answers to the Jerusalem that exists now, for she is in bondage with her children.

²⁶Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

²⁶But the Jerusalem that is above is free, which is the mother of us all.

²⁷for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

²⁷For it is written, “Rejoice, you barren who don’t bear. Break forth and shout, you that don’t travail. For more are the children of the desolate than of her who has a husband.” Isaiah 54:1

²⁸Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

²⁸Now we, brothers, as Isaac was, are children of promise.

²⁹Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

²⁹But as then, he who was born according to the flesh persecuted him who was born according to the Spirit, so also it is now.

³⁰Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

³⁰However what does the Scripture say? “Throw out the handmaid and her son, for the son of the handmaid will not inherit with the son of the free woman.” Genesis 21:10

³¹Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.

³¹So then, brothers, we are not children of a handmaid, but of the free woman.