1Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
1“Behold, my eye has seen all this. My ear has heard and understood it.
2Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
2What you know, I know also. I am not inferior to you.
3Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
3“Surely I would speak to the Almighty. I desire to reason with God.
4Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
4But you are forgers of lies. You are all physicians of no value.
5Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
5Oh that you would be completely silent! Then you would be wise.
6Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
6Hear now my reasoning. Listen to the pleadings of my lips.
7Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
7Will you speak unrighteously for God, and talk deceitfully for him?
8Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
8Will you show partiality to him? Will you contend for God?
9Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
9Is it good that he should search you out? Or as one deceives a man, will you deceive him?
10Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
10He will surely reprove you if you secretly show partiality.
11Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
11Shall not his majesty make you afraid, And his dread fall on you?
12Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}
12Your memorable sayings are proverbs of ashes, Your defenses are defenses of clay.
13Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
13“Be silent, leave me alone, that I may speak. Let come on me what will.
14Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}
14Why should I take my flesh in my teeth, and put my life in my hand?
15Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
15Behold, he will kill me. I have no hope. Nevertheless, I will maintain my ways before him.
16Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
16This also shall be my salvation, that a godless man shall not come before him.
17Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
17Hear diligently my speech. Let my declaration be in your ears.
18Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
18See now, I have set my cause in order. I know that I am righteous.
19Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
19Who is he who will contend with me? For then would I hold my peace and give up the spirit.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
20“Only don’t do two things to me; then I will not hide myself from your face:
21Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
21withdraw your hand far from me; and don’t let your terror make me afraid.
22Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
22Then call, and I will answer; or let me speak, and you answer me.
23Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
23How many are my iniquities and sins? Make me know my disobedience and my sin.
24Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
24Why hide you your face, and hold me for your enemy?
25Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
25Will you harass a driven leaf? Will you pursue the dry stubble?
26siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
26For you write bitter things against me, and make me inherit the iniquities of my youth:
27og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
27You also put my feet in the stocks, and mark all my paths. You set a bound to the soles of my feet,
28og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
28though I am decaying like a rotten thing, like a garment that is moth-eaten.