¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

¹Then Eliphaz the Temanite answered,

²Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

²“Should a wise man answer with vain knowledge, and fill himself with the east wind?

³Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

³Should he reason with unprofitable talk, or with speeches with which he can do no good?

⁴Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

⁴Yes, you do away with fear, and hinder devotion before God.

⁵for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

⁵For your iniquity teaches your mouth, and you choose the language of the crafty.

⁶Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

⁶Your own mouth condemns you, and not I. Yes, your own lips testify against you.

⁷Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

⁷“Are you the first man who was born? Or were you brought forth before the hills?

⁸Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

⁸Have you heard the secret counsel of God? Do you limit wisdom to yourself?

⁹Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

⁹What do you know, that we don’t know? What do you understand, which is not in us?

¹⁰Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

¹⁰With us are both the gray-headed and the very aged men, much elder than your father.

¹¹Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

¹¹Are the consolations of God too small for you, even the word that is gentle toward you?

¹²Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

¹²Why does your heart carry you away? Why do your eyes flash,

¹³siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

¹³That you turn your spirit against God, and let such words go out of your mouth?

¹⁴Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

¹⁴What is man, that he should be clean? What is he who is born of a woman, that he should be righteous?

¹⁵Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

¹⁵Behold, he puts no trust in his holy ones. Yes, the heavens are not clean in his sight;

¹⁶langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}

¹⁶how much less one who is abominable and corrupt, a man who drinks iniquity like water!

¹⁷Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

¹⁷“I will show you, listen to me; that which I have seen I will declare:

¹⁸det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

¹⁸(Which wise men have told by their fathers, and have not hidden it;

¹⁹til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

¹⁹to whom alone the land was given, and no stranger passed among them):

²⁰En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

²⁰the wicked man writhes in pain all his days, even the number of years that are laid up for the oppressor.

²¹Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

²¹A sound of terrors is in his ears. In prosperity the destroyer shall come on him.

²²Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

²²He doesn’t believe that he shall return out of darkness. He is waited for by the sword.

²³Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

²³He wanders abroad for bread, saying, ‘Where is it?’ He knows that the day of darkness is ready at his hand.

²⁴Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

²⁴Distress and anguish make him afraid. They prevail against him, as a king ready to the battle.

²⁵fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

²⁵Because he has stretched out his hand against God, and behaves himself proudly against the Almighty;

²⁶stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

²⁶he runs at him with a stiff neck, with the thick shields of his bucklers;

²⁷fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

²⁷because he has covered his face with his fatness, and gathered fat on his thighs.

²⁸og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

²⁸He has lived in desolate cities, in houses which no one inhabited, which were ready to become heaps.

²⁹Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

²⁹He shall not be rich, neither shall his substance continue, neither shall their possessions be extended on the earth.

³⁰Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}

³⁰He shall not depart out of darkness. The flame shall dry up his branches. By the breath of God’s mouth shall he go away.

³¹Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

³¹Let him not trust in emptiness, deceiving himself; for emptiness shall be his reward.

³²Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

³²It shall be accomplished before his time. His branch shall not be green.

³³Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

³³He shall shake off his unripe grape as the vine, and shall cast off his flower as the olive tree.

³⁴for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

³⁴For the company of the godless shall be barren, and fire shall consume the tents of bribery.

³⁵De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

³⁵They conceive mischief, and bring forth iniquity. Their heart prepares deceit.”