¹En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

¹“I made a covenant with my eyes, how then should I look lustfully at a young woman?

²Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

²For what is the portion from God above, and the heritage from the Almighty on high?

³Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

³Is it not calamity to the unrighteous, and disaster to the workers of iniquity?

⁴Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁴Doesn’t he see my ways, and number all my steps?

⁵Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁵“If I have walked with falsehood, and my foot has hurried to deceit

⁶- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁶(let me be weighed in an even balance, that God may know my integrity);

⁷dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁷if my step has turned out of the way, if my heart walked after my eyes, if any defilement has stuck to my hands,

⁸gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁸then let me sow, and let another eat. Yes, let the produce of my field be rooted out.

⁹Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

⁹“If my heart has been enticed to a woman, and I have laid wait at my neighbor’s door,

¹⁰gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹⁰then let my wife grind for another, and let others sleep with her.

¹¹For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹¹For that would be a heinous crime. Yes, it would be an iniquity to be punished by the judges:

¹²det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹²For it is a fire that consumes to destruction, and would root out all my increase.

¹³Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹³“If I have despised the cause of my male servant or of my female servant, when they contended with me;

¹⁴Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁴What then shall I do when God rises up? When he visits, what shall I answer him?

¹⁵Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁵Didn’t he who made me in the womb make him? Didn’t one fashion us in the womb?

¹⁶Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁶“If I have withheld the poor from their desire, or have caused the eyes of the widow to fail,

¹⁷Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁷or have eaten my morsel alone, and the fatherless has not eaten of it

¹⁸Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁸(no, from my youth he grew up with me as with a father, her have I guided from my mother’s womb);

¹⁹Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

¹⁹if I have seen any perish for want of clothing, or that the needy had no covering;

²⁰Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²⁰if his heart hasn’t blessed me, if he hasn’t been warmed with my sheep’s fleece;

²¹Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²¹if I have lifted up my hand against the fatherless, because I saw my help in the gate,

²²Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²²then let my shoulder fall from the shoulder blade, and my arm be broken from the bone.

²³For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²³For calamity from God is a terror to me. Because his majesty, I can do nothing.

²⁴Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁴“If I have made gold my hope, and have said to the fine gold, ‘You are my confidence;’

²⁵Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁵If I have rejoiced because my wealth was great, and because my hand had gotten much;

²⁶Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁶if I have seen the sun when it shined, or the moon moving in splendor,

²⁷blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁷and my heart has been secretly enticed, and my hand threw a kiss from my mouth,

²⁸Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁸this also would be an iniquity to be punished by the judges; for I should have denied the God who is above.

²⁹Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

²⁹“If I have rejoiced at the destruction of him who hated me, or lifted up myself when evil found him;

³⁰Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³⁰(yes, I have not allowed my mouth to sin by asking his life with a curse);

³¹Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³¹if the men of my tent have not said, ‘Who can find one who has not been filled with his meat?’

³²Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³²(the foreigner has not lodged in the street, but I have opened my doors to the traveler);

³³Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³³if like Adam I have covered my transgressions, by hiding my iniquity in my heart,

³⁴fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁴because I feared the great multitude, and the contempt of families terrified me, so that I kept silence, and didn’t go out of the door—

³⁵Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁵oh that I had one to hear me! (behold, here is my signature, let the Almighty answer me); let the accuser write my indictment!

³⁶Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁶Surely I would carry it on my shoulder; and I would bind it to me as a crown.

³⁷jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁷I would declare to him the number of my steps. as a prince would I go near to him.

³⁸Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁸If my land cries out against me, and its furrows weep together;

³⁹dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

³⁹if I have eaten its fruits without money, or have caused its owners to lose their life,

⁴⁰gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

⁴⁰let briars grow instead of wheat, and stinkweed instead of barley.” The words of Job are ended.