¹Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

¹Then Bildad the Shuhite answered,

²Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

²“How long will you speak these things? Shall the words of your mouth be a mighty wind?

³Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

³Does God pervert justice? Or does the Almighty pervert righteousness?

⁴Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

⁴If your children have sinned against him, He has delivered them into the hand of their disobedience.

⁵Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

⁵If you want to seek God diligently, make your supplication to the Almighty.

⁶hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

⁶If you were pure and upright, surely now he would awaken for you, and make the habitation of your righteousness prosperous.

⁷og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

⁷Though your beginning was small, yet your latter end would greatly increase.

⁸For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

⁸“Please inquire of past generations. Find out about the learning of their fathers.

⁹- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

⁹(For we are but of yesterday, and know nothing, because our days on earth are a shadow.)

¹⁰de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

¹⁰Shall they not teach you, tell you, and utter words out of their heart?

¹¹Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

¹¹“Can the papyrus grow up without mire? Can the rushes grow without water?

¹²Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

¹²While it is yet in its greenness, not cut down, it withers before any other reed.

¹³Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

¹³So are the paths of all who forget God. The hope of the godless man shall perish,

¹⁴hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

¹⁴Whose confidence shall break apart, Whose trust is a spider’s web.

¹⁵Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

¹⁵He shall lean on his house, but it shall not stand. He shall cling to it, but it shall not endure.

¹⁶Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

¹⁶He is green before the sun. His shoots go forth over his garden.

¹⁷om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

¹⁷His roots are wrapped around the rock pile. He sees the place of stones.

¹⁸Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

¹⁸If he is destroyed from his place, then it shall deny him, saying, ‘I have not seen you.’

¹⁹Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

¹⁹Behold, this is the joy of his way: out of the earth, others shall spring.

²⁰Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

²⁰“Behold, God will not cast away a blameless man, neither will he uphold the evildoers.

²¹Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

²¹He will still fill your mouth with laughter, your lips with shouting.

²²De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.

²²Those who hate you shall be clothed with shame. The tent of the wicked shall be no more.”