¹Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.

¹When he entered again into Capernaum after some days, it was heard that he was in the house.

²Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.

²Immediately many were gathered together, so that there was no more room, not even around the door; and he spoke the word to them.

³Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;

³Four people came, carrying a paralytic to him.

⁴og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.

⁴When they could not come near to him for the crowd, they removed the roof where he was. When they had broken it up, they let down the mat that the paralytic was lying on.

⁵Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.

⁵Jesus, seeing their faith, said to the paralytic, “Son, your sins are forgiven you.”

⁶Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:

⁶But there were some of the scribes sitting there, and reasoning in their hearts,

⁷Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?

⁷“Why does this man speak blasphemies like that? Who can forgive sins but God alone?”

⁸Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?

⁸Immediately Jesus, perceiving in his spirit that they so reasoned within themselves, said to them, “Why do you reason these things in your hearts?

⁹Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?

⁹ Which is easier, to tell the paralytic, ‘Your sins are forgiven;’ or to say, ‘Arise, and take up your bed, and walk?’

¹⁰Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:

¹⁰ But that you may know that the Son of Man has authority on earth to forgive sins” —he said to the paralytic—

¹¹Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

¹¹ “I tell you, arise, take up your mat, and go to your house.”

¹²Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

¹²He arose, and immediately took up the mat, and went out in front of them all; so that they were all amazed, and glorified God, saying, “We never saw anything like this!”

¹³Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.

¹³He went out again by the seaside. All the multitude came to him, and he taught them.

¹⁴Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

¹⁴As he passed by, he saw Levi, the son of Alphaeus, sitting at the tax office, and he said to him, “Follow me.” And he arose and followed him.

¹⁵Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.

¹⁵It happened, that he was reclining at the table in his house, and many tax collectors and sinners sat down with Jesus and his disciples, for there were many, and they followed him.

¹⁶Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!

¹⁶The scribes and the Pharisees, when they saw that he was eating with the sinners and tax collectors, said to his disciples, “Why is it that he eats and drinks with tax collectors and sinners?”

¹⁷Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

¹⁷When Jesus heard it, he said to them, “Those who are healthy have no need for a physician, but those who are sick. I came not to call the righteous, but sinners to repentance.”

¹⁸Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?

¹⁸John’s disciples and the Pharisees were fasting, and they came and asked him, “Why do John’s disciples and the disciples of the Pharisees fast, but your disciples don’t fast?”

¹⁹Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.

¹⁹Jesus said to them, “Can the groomsmen fast while the bridegroom is with them? As long as they have the bridegroom with them, they can’t fast.

²⁰Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.

²⁰ But the days will come when the bridegroom will be taken away from them, and then will they fast in that day.

²¹Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.

²¹ No one sews a piece of unshrunk cloth on an old garment, or else the patch shrinks and the new tears away from the old, and a worse hole is made.

²²Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!

²² No one puts new wine into old wineskins, or else the new wine will burst the skins, and the wine pours out, and the skins will be destroyed; but they put new wine into fresh wineskins.”

²³Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.

²³It happened that he was going on the Sabbath day through the grain fields, and his disciples began, as they went, to pluck the ears of grain.

²⁴Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?

²⁴The Pharisees said to him, “Behold, why do they do that which is not lawful on the Sabbath day?”

²⁵Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,

²⁵He said to them, “Did you never read what David did, when he had need, and was hungry—he, and those who were with him?

²⁶hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?

²⁶ How he entered into God’s house when Abiathar was high priest, and ate the show bread, which is not lawful to eat except for the priests, and gave also to those who were with him?”

²⁷Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.

²⁷He said to them, “The Sabbath was made for man, not man for the Sabbath.

²⁸Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.

²⁸ Therefore the Son of Man is lord even of the Sabbath.”