¹Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

¹He entered again into the synagogue, and there was a man there who had his hand withered.

²Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

²They watched him, whether he would heal him on the Sabbath day, that they might accuse him.

³Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

³He said to the man who had his hand withered, “Stand up.”

⁴Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

⁴He said to them, “Is it lawful on the Sabbath day to do good, or to do harm? To save a life, or to kill?” But they were silent.

⁵Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

⁵When he had looked around at them with anger, being grieved at the hardening of their hearts, he said to the man, “Stretch out your hand.” He stretched it out, and his hand was restored as healthy as the other.

⁶Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

⁶The Pharisees went out, and immediately conspired with the Herodians against him, how they might destroy him.

⁷Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

⁷Jesus withdrew to the sea with his disciples, and a great multitude followed him from Galilee, from Judea,

⁸og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

⁸from Jerusalem, from Idumaea, beyond the Jordan, and those from around Tyre and Sidon. A great multitude, hearing what great things he did, came to him.

⁹Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

⁹He spoke to his disciples that a little boat should stay near him because of the crowd, so that they wouldn’t press on him.

¹⁰for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

¹⁰For he had healed many, so that as many as had diseases pressed on him that they might touch him.

¹¹Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

¹¹The unclean spirits, whenever they saw him, fell down before him, and cried, “You are the Son of God!”

¹²Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

¹²He sternly warned them that they should not make him known.

¹³Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

¹³He went up into the mountain, and called to himself those whom he wanted, and they went to him.

¹⁴Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

¹⁴He appointed twelve, that they might be with him, and that he might send them out to preach,

¹⁵og ha makt til å drive ut de onde ånder,

¹⁵and to have authority to heal sicknesses and to cast out demons:

¹⁶og han gav Simon navnet Peter,

¹⁶Simon, to whom he gave the name Peter;

¹⁷og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

¹⁷James the son of Zebedee; John, the brother of James, and he surnamed them Boanerges, which means, Sons of Thunder;

¹⁸og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

¹⁸Andrew; Philip; Bartholomew; Matthew; Thomas; James, the son of Alphaeus; Thaddaeus; Simon the Zealot;

¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

¹⁹and Judas Iscariot, who also betrayed him. He came into a house.

²⁰Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

²⁰The multitude came together again, so that they could not so much as eat bread.

²¹Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

²¹When his friends heard it, they went out to seize him: for they said, “He is insane.”

²²Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

²²The scribes who came down from Jerusalem said, “He has Beelzebul,” and, “By the prince of the demons he casts out the demons.”

²³Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

²³He summoned them, and said to them in parables, “How can Satan cast out Satan?

²⁴Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

²⁴ If a kingdom is divided against itself, that kingdom cannot stand.

²⁵og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

²⁵ If a house is divided against itself, that house cannot stand.

²⁶Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

²⁶ If Satan has risen up against himself, and is divided, he can’t stand, but has an end.

²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

²⁷ But no one can enter into the house of the strong man to plunder, unless he first binds the strong man; and then he will plunder his house.

²⁸Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

²⁸ Most certainly I tell you, all sins of the descendants of man will be forgiven, including their blasphemies with which they may blaspheme;

²⁹men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

²⁹ but whoever may blaspheme against the Holy Spirit never has forgiveness, but is guilty of an eternal sin”

³⁰det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

³⁰—because they said, “He has an unclean spirit.”

³¹Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

³¹His mother and his brothers came, and standing outside, they sent to him, calling him.

³²Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

³²A multitude was sitting around him, and they told him, “Behold, your mother, your brothers, and your sisters TR omits “your sisters” are outside looking for you.”

³³Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

³³He answered them, “Who are my mother and my brothers?”

³⁴Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

³⁴Looking around at those who sat around him, he said, “Behold, my mother and my brothers!

³⁵Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.

³⁵ For whoever does the will of God, the same is my brother, and my sister, and mother.”