1En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.
1Yahweh, my heart isn’t haughty, nor my eyes lofty; nor do I concern myself with great matters, or things too wonderful for me.
2Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.
2Surely I have stilled and quieted my soul, like a weaned child with his mother, like a weaned child is my soul within me.
3Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!
3Israel, hope in Yahweh, from this time forth and forevermore.