¹Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

¹Blessed be Yahweh, my rock, who teaches my hands to war, and my fingers to battle:

²min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

²my loving kindness, my fortress, my high tower, my deliverer, my shield, and he in whom I take refuge; who subdues my people under me.

³Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

³Yahweh, what is man, that you care for him? Or the son of man, that you think of him?

⁴Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

⁴Man is like a breath. His days are like a shadow that passes away.

⁵Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

⁵Part your heavens, Yahweh, and come down. Touch the mountains, and they will smoke.

⁶La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.}

⁶Throw out lightning, and scatter them. Send out your arrows, and rout them.

⁷Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

⁷Stretch out your hand from above, rescue me, and deliver me out of great waters, out of the hands of foreigners;

⁸de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

⁸whose mouths speak deceit, Whose right hand is a right hand of falsehood.

⁹Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

⁹I will sing a new song to you, God. On a ten-stringed lyre, I will sing praises to you.

¹⁰du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

¹⁰You are he who gives salvation to kings, who rescues David, his servant, from the deadly sword.

¹¹Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

¹¹Rescue me, and deliver me out of the hands of foreigners, whose mouths speak deceit, whose right hand is a right hand of falsehood.

¹²forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

¹²Then our sons will be like well-nurtured plants, our daughters like pillars carved to adorn a palace.

¹³forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

¹³Our barns are full, filled with all kinds of provision. Our sheep bring forth thousands and ten thousands in our fields.

¹⁴at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

¹⁴Our oxen will pull heavy loads. There is no breaking in, and no going away, and no outcry in our streets.

¹⁵Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

¹⁵Happy are the people who are in such a situation. Happy are the people whose God is Yahweh.