¹Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!

¹Contend, Yahweh, with those who contend with me. Fight against those who fight against me.

²Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!

²Take hold of shield and buckler, and stand up for my help.

³Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!

³Brandish the spear and block those who pursue me. Tell my soul, “I am your salvation.”

⁴La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!

⁴Let those who seek after my soul be disappointed and brought to dishonor. Let those who plot my ruin be turned back and confounded.

⁵La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!

⁵Let them be as chaff before the wind, Yahweh’s angel driving them on.

⁶La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!

⁶Let their way be dark and slippery, Yahweh’s angel pursuing them.

⁷For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav* for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. / {* d.e. med garn dekket grav.}

⁷For without cause they have hidden their net in a pit for me. Without cause they have dug a pit for my soul.

⁸La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!

⁸Let destruction come on him unawares. Let his net that he has hidden catch himself. Let him fall into that destruction.

⁹Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;

⁹My soul shall be joyful in Yahweh. It shall rejoice in his salvation.

¹⁰alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?

¹⁰All my bones shall say, “Yahweh, who is like you, who delivers the poor from him who is too strong for him; yes, the poor and the needy from him who robs him?”

¹¹Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.

¹¹Unrighteous witnesses rise up. They ask me about things that I don’t know about.

¹²De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.

¹²They reward me evil for good, to the bereaving of my soul.

¹³Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm*. / {* d.e. jeg bad med hodet bøid mot mitt bryst.}

¹³But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth. I afflicted my soul with fasting. My prayer returned into my own bosom.

¹⁴Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.

¹⁴I behaved myself as though it had been my friend or my brother. I bowed down mourning, as one who mourns his mother.

¹⁵Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. / {* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.}

¹⁵But in my adversity, they rejoiced, and gathered themselves together. The attackers gathered themselves together against me, and I didn’t know it. They tore at me, and didn’t cease.

¹⁶Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.

¹⁶Like the profane mockers in feasts, they gnashed their teeth at me.

¹⁷Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.

¹⁷Lord, how long will you look on? Rescue my soul from their destruction, my precious life from the lions.

¹⁸Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.

¹⁸I will give you thanks in the great assembly. I will praise you among many people.

¹⁹La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!

¹⁹Don’t let those who are my enemies wrongfully rejoice over me; neither let those who hate me without a cause wink their eyes.

²⁰For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.

²⁰For they don’t speak peace, but they devise deceitful words against those who are quiet in the land.

²¹Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!

²¹Yes, they opened their mouth wide against me. They said, “Aha! Aha! Our eye has seen it!”

²²Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!

²²You have seen it, Yahweh. Don’t keep silent. Lord, don’t be far from me.

²³Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!

²³Wake up! Rise up to defend me, my God! My Lord, contend for me!

²⁴Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!

²⁴Vindicate me, Yahweh my God, according to your righteousness. Don’t let them gloat over me.

²⁵La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!

²⁵Don’t let them say in their heart, “Aha! That’s the way we want it!” Don’t let them say, “We have swallowed him up!”

²⁶La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!

²⁶Let them be disappointed and confounded together who rejoice at my calamity. Let them be clothed with shame and dishonor who magnify themselves against me.

²⁷La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!

²⁷Let them shout for joy and be glad, who favor my righteous cause. Yes, let them say continually, “Yahweh be magnified, who has pleasure in the prosperity of his servant!”

²⁸Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.