¹En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

¹God, why have you rejected us forever? Why does your anger smolder against the sheep of your pasture?

²Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

²Remember your congregation, which you purchased of old, which you have redeemed to be the tribe of your inheritance; Mount Zion, in which you have lived.

³Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

³Lift up your feet to the perpetual ruins, all the evil that the enemy has done in the sanctuary.

⁴Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

⁴Your adversaries have roared in the midst of your assembly. They have set up their standards as signs.

⁵Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

⁵They behaved like men wielding axes, cutting through a thicket of trees.

⁶Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

⁷De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

⁷They have burned your sanctuary to the ground. They have profaned the dwelling place of your Name.

⁸De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

⁸They said in their heart, “We will crush them completely.” They have burned up all the places in the land where God was worshiped.

⁹Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

⁹We see no miraculous signs. There is no longer any prophet, neither is there among us anyone who knows how long.

¹⁰Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

¹⁰How long, God, shall the adversary reproach? Shall the enemy blaspheme your name forever?

¹¹Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

¹¹Why do you draw back your hand, even your right hand? Take it out of your pocket and consume them!

¹²Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

¹²Yet God is my King of old, working salvation in the midst of the earth.

¹³Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

¹³You divided the sea by your strength. You broke the heads of the sea monsters in the waters.

¹⁴Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}

¹⁴You broke the heads of Leviathan in pieces. You gave him as food to people and desert creatures.

¹⁵Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

¹⁵You opened up spring and stream. You dried up mighty rivers.

¹⁶Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

¹⁶The day is yours, the night is also yours. You have prepared the light and the sun.

¹⁷Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

¹⁷You have set all the boundaries of the earth. You have made summer and winter.

¹⁸Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

¹⁸Remember this, that the enemy has mocked you, Yahweh. Foolish people have blasphemed your name.

¹⁹Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

¹⁹Don’t deliver the soul of your dove to wild beasts. Don’t forget the life of your poor forever.

²⁰Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

²⁰Honor your covenant, for haunts of violence fill the dark places of the earth.

²¹La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

²¹Don’t let the oppressed return ashamed. Let the poor and needy praise your name.

²²Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

²²Arise, God! Plead your own cause. Remember how the foolish man mocks you all day.

²³Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

²³Don’t forget the voice of your adversaries. The tumult of those who rise up against you ascends continually.