¹Huan kumpipa David in mipi tengteng kiangah, Pathian telkhiak ka tapa Solomon a naupang lai in bangmah a theikei a, a sep ding lah a thupi ngala, biakin mihing a ding ahi keia, TOUPA pathian ading ahi jaw ngala.

¹Derefter sa kong David til alle dem som var kommet sammen: Salomo, min sønn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og vek, og arbeidet er stort; for den herlige bygning skal ikke være for et menneske, men for Herren Gud.

²Huchiin ka pathianin a dingin a dangkaeng lam thil a din dangkaeng te, dangkasik lam thil adin, dangkasik, dal lam thil a din dal, sik lam thil a din sik, singlam thil adin singte theih tawkin kana kisa khintaa, a zeh onik suang, suang kilawm, a silhding suang kilawm chi tuam tuam leh suang mantam chi chih leh suangpak suang tampite toh.

²Av all min kraft har jeg samlet sammen for min Guds hus gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og kobber til det som skal være av kobber, og jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre, dessuten onyks-stener og andre edelstener, stener til innfatning, sorte glansstener og brokete stener - alle slags dyre stener og en mengde marmorstener.

³Huaikia louleng ka pathian in ka deihsak mahmah a, keimah sum dangkaeng leh dangka te leng, insiangthou a dia kana kisaksa tengteng chih louh in, ka Pathian in a dingin ka pia hi, huai bel bang khawng zutna ding Ophir dangkaeng,

³Og fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi hvad jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus - foruten alt det jeg har samlet sammen til det hellige hus,

⁴Dangkaeng talent sangthum leh dangkasik siang thou talent sang sagih, zatna lam tuam tuam a misiam te zat dingin, dangkaeng zatna dinga dangkaeng te.

⁴tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og syv tusen talenter renset sølv til å klæ tempelrummenes vegger med,

⁵Dangka sik Zatna ding a dangkasikte ahi. Tuni in TOUPA dinga kipak taka pephal kua na om ua? A chi a.

⁵så der kan være gull og sølv til alt det som skal være av gull og av sølv, og til alle slags arbeid av kunstneres hender. Hvem er nu villig til idag å fylle sin hånd med gaver til Herren?

⁶Huchiin inkuan pipente, Israel nam heutute, sang heutute leh za heutute, kumpipa nasemte heutute toh kipak tak in apia ua;

⁶Da kom de villig med gaver, både familienes overhoder og Israels stammehøvdinger og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over kongens arbeid:

⁷Huan pathian in lam na ding dangkaeng talent sangnga leh darik singkhat, dangkasik talent sing khat leh dal talent singkhat leh sang giat, sik talent nuai khat a pia uh.

⁷Fem tusen talenter og ti tusen dariker gull og ti tusen talenter sølv og atten tusen talenter kobber og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus;

⁸Huan suangmantam neiten Gerson mi Jeheil kep TOUPA sum ah a koih uhi.

⁸og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som gersonitten Jehiel hadde opsyn over.

⁹Huchiin mipite akipak mahmah mai ua, lungsim munkhat pu-a kipak tak a TOUPA a piak jiak un, kumpipa David in leng nuamsak petmah in nuamsa hi.

⁹Og folket gledet sig over at de gav så villig; for med udelt hjerte gav de frivillig sine gaver til Herren; kong David gledet sig også storlig.

¹⁰Huchiin David in mipi tengteng ma ah TOUPA kiangah kipahthu gena,

¹⁰Og David lovet Herren i hele forsamlingens påhør, og han sa: Lovet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet og til evighet!

¹¹Aw, TOUPA kapu uh Israel pathian, khantawn a phat in om hen. Aw TOUPA thupinate, thilhihtheihna te, pahtawina te, zohnate, lalnate nanga ahi a, lei leh van a omtengteng lah nanga ahi ngala, Aw TOUPA, gam nanga ahi a, mitengteng a tungnung pen nahi.

¹¹Dig, Herre, tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; ditt, Herre, er riket, og du er ophøiet over alt og har alt i din makt.

¹²Hausakna leh pahtawina te na kiang a kipan ahi, bangkim tungah thu na neia, huan thilhihtheihna ma khutah a om a, na khut a mi tengteng hih thupina leh hatna piaktheihna a om hi.

¹²Rikdom og ære kommer fra dig, og du råder over alle ting; i din hånd er styrke og makt, og i din hånd står det å gjøre hvad som helst stort og sterkt.

¹³Huchiin ka pathian uh kipahthu ka hon hilh ua, na min thupi ka phat uhi,

¹³Så priser vi nu dig, vår Gud, og lover ditt herlige navn.

¹⁴Himahleh kua ahia ka hiha, ka mite leng kua ahia ahih ua, hichi bangte kipak taka ka honlat theih mahmah uh? Thil tengteng na kianga kipana pawt ahi ua, nanga ka honpe nawn lel uh lah ahi ngala.

¹⁴For hvem er vel jeg, og hvad er mitt folk, at vi skulde være i stand til å gi en frivillig gave som denne. Fra dig kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt dig.

¹⁵Ka pi leh pute uh bangin kou jaw na maah mikhual, mi kianga om tei lel bang ka hi ua; leitunga damsung nite jaw limliap bang lel ahi a, lamet ding himhim a om kei hi.

¹⁵For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden og uten håp*. / {* om nogen forandring heri.}

¹⁶TOUPA ka pathian uh, na min siangthou dinga in ka honlamsakna dinga hiai thil ka na kisakna tengteng uh nangmah khutsuak ahi a, nanga vek ahi hi.

¹⁶Herre vår Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for å bygge dig et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din hånd, og ditt er det alt sammen.

¹⁷Ka Pathian, nang lungtangte na enchain seka, diktatnate na kipahpih nak chih leng ka thei hi. Ken jaw lungsim taktak in hiai thil tengteng kipak mahmahin ka hon lan ahi, huan, hiailaia na mite leng kipak mahmaha na kianga honlanmite ka muh in ka kipak mahmah ahi.

¹⁷Jeg vet, min Gud, at du ransaker hjerter og har behag i opriktighet; av et opriktig hjerte har jeg villig gitt dig alt dette, og med glede har jeg nu sett hvorledes ditt folk som står her, frivillig har gitt dig sine gaver.

¹⁸Aw TOUPA, ka pu uh Abraham te, Isaak te Israel te Pathian, na miten hichibang lungsim a put gige theih na ding un a lungsim te uh nanga ding in hihkip inla;

¹⁸Herre, du Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud! La dette alltid være ditt folks hjertelag og tanker, og vend deres hjerte til dig!

¹⁹Huan ka tapa Solomon na thupiak te, na thutheihsakte, na dante juia, huaite tengteng hih ding leh ka nakisakkholhna in lam dingin lungsim hoih kim hon pu sakin, Davidin a chi a.

¹⁹Og gi min sønn Salomo et udelt hjerte til å holde dine bud, dine vidnesbyrd og dine lover og utføre det alt sammen og bygge den herlige bygning som jeg har samlet forråd til.

²⁰Huan Davidin mipi tengteng kiangah, Khaile, TOUPA na Pathian uh phat un, a chi a. Huchiin mipi tengtengin TOUPA, a pi leh pute uh Pathian a phat ua,. a kun ua, TOUPA leh kumpipa chibai a buk uh.

²⁰Derefter sa David til hele forsamlingen: Lov Herren eders Gud! Og hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøide sig og kastet sig ned for Herren og for kongen.

²¹Huan a jingin TOUPA kiangah kithoihna ding leh TOUPA kianga halmang thillat dingin bawngtal sang khat leh belam sang khat leh belam nou sang khat, a dawn ding uh thillat toh Israelte tengteng a din kithoihna tampi a lan ua;

²¹Så bar de slaktoffere frem for Herren; og dagen efter ofret de brennoffere til Herren: tusen okser, tusen værer, tusen lam, med tilhørende drikkoffere, og slaktoffere i mengde for hele Israel.

²²Huchiin huai niin TOUPA maah nuamsa takin a ne ua, a om chiat uh. Huan, David tapa Solomon bel kumpipa dingin a bawl tuan nawn ua, TOUPA milian dingin sathau a nilh ua, huan, Zadok bel Siampu dingin.

²²Og den dag åt og drakk de for Herrens åsyn med stor glede, og de gjorde annen gang* Davids sønn Salomo til konge og salvet ham til en Herrens fyrste og Sadok til prest. / {* første gang 1KR 23, 1. 1KG 1, 33 fg.}

²³Huchiin Solomon TOUPA laltutphah ah a pa David sikin kumpipain a tutaa, lamzang takin a oma; huan Israelte tengtengin a thu a jui uh.

²³Og Salomo satt på Herrens trone som konge i sin far Davids sted; han hadde lykken med sig, og hele Israel var ham lydig,

²⁴Huan heutute tengteng leh mi hat hangsante leh kumpipa David tapa dang tengtengte kumpipa Solomon lakah a kipia uh.

²⁴og alle høvdingene og heltene og likeså alle kong Davids sønner hyldet kong Salomo.

²⁵Huan TOUPAN Solomon Israelta tengteng mitmuhin nakpitakin a hihthupi a, Israel gam a maa kumpipate lakah kuamahin a tan ngei-louh uh, kumpipa hihna thupi mahmah a tangta hi.

²⁵Og Herren lot Salomo bli overmåte stor for hele Israels øine og gav ham en kongelig herlighet som ingen konge i Israel før ham hadde hatt.

²⁶Jesai tapa David bel Israelte tengteng tungah a lala,

²⁶David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.

²⁷Israelte tunga a lal sung kum sawmli ahi; Hebron khua a kum sagih a lala, Jerusalem ah kum sawmthum leh kum thum a lala.

²⁷Den tid han var konge over Israel, var firti år; i Hebron regjerte han i syv år, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år.

²⁸Huan, upa tak, tekkuna damin, hausa tak leh pahtawi lohin a si a; huan, a sikin a tapa Solomon a lalta hi.

²⁸Og han døde i høi alder, mett av dager, rikdom og ære, og hans sønn Salomo blev konge i hans sted.

²⁹Ngaiin, kumpipa David tanchin a tung a kipan a tawp tanin, jawlnei Samuel laibu-ah te, jawlnei Nathan laibu-ah te, jawlnei Gad laidu-ah te a tuanga,A lal thu te, a thilhihtheihdan tengteng te, amah leh Israelte tung leh gam tengteng tunga thil hongomdante toh.

²⁹Hvad som er å fortelle om kong David, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i seeren Samuels krønike og i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike;

³⁰A lal thu te, a thilhihtheihdan tengteng te, amah leh Israelte tung leh gam tengteng tunga thil hongomdante toh.

³⁰der er og fortalt om hele hans regjering og hans store gjerninger og om de tider som kom over ham og Israel og over alle andre land og riker.