¹Huan, David tapa Solomon bel a gamsungah hatsakin a oma; TOUPA a Pathian a kiangah a oma, nakpi mahmah in a thupi sak hi

¹Salomo, Davids sønn, blev en mektig konge; Herren hans Gud var med ham og lot ham bli overmåte stor.

²Huan, Solomonin Israelte tengteng, sepaih sang heutute, za heutute, vaihawm mite, Israel gam tengteng a milian, inkuan a intekpen tengteng a houpiha.

²Og Salomo lot befaling utgå til hele Israel, til høvedsmennene over tusen og over hundre og til dommerne og til alle høvdinger i hele Israel, til familiehodene.

³Huchiin, Solomon leh kikhawmte tengteng Gibeon khuaa mun sangah a hoh ua; huailaiah TOUPA sikha Mosiin gamdaia a bawl Pathian biakna buk a om hi.

³Og han og alle de han hadde kalt sammen, drog til offerhaugen i Gibeon; for der stod Guds sammenkomst-telt, det som Herrens tjener Moses hadde gjort i ørkenen.

⁴Pathian bawm bel Davidin a nabawl khitsa munah Kiriathjearim a kipan in Davidin ana latou khina; Jerusalemah a koihna ding puanin anajak khitsa him ahi.

⁴Men Guds ark hadde David ført op fra Kirjat-Jearim til det sted han hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.

⁵Huan, Hur ta Uri tapa Bazalel bawl dal maitam TOUPA biakna buk chinah a om behap a; huan, Solomon leh mipiten a vajuan ua.

⁵Og kobberalteret som Besalel, sønn til Uri og sønnesønn til Hur, hadde gjort, stod der foran Herrens tabernakel, og Salomo og de som han hadde kalt sammen, søkte dit.

⁶Huan, Solomon bel kihoupihna puanin china dal maitam omna TOUPA maah a hoh tou a, halmang thillat sang khat a lana.

⁶Og der, på kobberalteret som hørte til sammenkomstens telt, bar Salomo frem offere for Herrens åsyn, tusen brennoffer ofret han på det.

⁷Huai janin Solomon kiangah Pathian akilaka, a kiangah, Bang ahia ka honpiak ding hon ngenin, a chi a.

⁷Samme natt åpenbarte Gud sig for Salomo og sa til ham: Bed om det du vil jeg skal gi dig!

⁸Huan, Solomonin Pathian kiangah, Ka pa David kiangah hehpihna thupi tak nalangsaka, a sikin kumpipan non nabawltaa

⁸Salomo svarte Gud: Du har vist stor miskunnhet mot min far David og gjort mig til konge i hans sted.

⁹Huchiin aw TOUPA Pathian, ka pa David kianga na thuchiam hihpichingin, nang leivui zah takmipite kumpipain non na bawlta a.

⁹Så la nu, Herre Gud, ditt ord til min far David bli sannhet! For du har gjort mig til konge over et folk som er like så tallrikt som støvet på jorden.

¹⁰Huchiin hiai mipite maa lut leh pawta ka om theihna dingin pilna leh theihna hon piain; na mi hiai zahzah kua ahia vaihawm sak thei ding? A chi a.

¹⁰Gi mig nu visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folk! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så stort?

¹¹Huan, Pathianin Solomon kiangah, hichibang lungsim na puta, sum leh pai te, hausakna te, pahtawina te, nang honmudah te hinna te ngen loua, dam sawtna te leng ngen loua, a tung ua kumpipaa ka hon bawl na mite vaina hawm sak theihna dinga pilna leh theihna te na hon nget jawk jiakin, pilna leh theihna piak na hita hi:

¹¹Da sa Gud til Salomo: Efterdi det var dette som lå dig på hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, skatter og ære eller dine fienders død og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap, så du kan dømme mitt folk, som jeg har gjort dig til konge over,

¹²Huan, na maa kumpipaten leng a naneih ngeingei louh uh, nang nunga leng a neih het louh ding uh sum leh pai te, hausakna te, pahtawina te ka hon pe lai ding, a chi a.

¹²så er visdom og kunnskap gitt dig, og jeg vil også gi dig rikdom og skatter og ære, som hverken de konger som har vært før dig har hatt, eller de som kommer efter dig skal ha maken til.

¹³Huchiin Solomon mun sang china biakbuk omna Gibeon khuaa a zin Jerusalem ah apaia, Israel tungah vai a hawmta hi.

¹³Så drog Salomo fra offerhaugen i Gibeon, fra sammenkomstens telt, tilbake til Jerusalem, og han regjerte over Israel.

¹⁴Huanm Solomonin kangtalaite leh sakol tung tuang mite a kaikhawm eka; kangtalai sang khat leh za li leh sakol tung tuang mi sing khat leh sang nih a neia, huaite kangtalai koihna khua ah te, Jerusalem khuaa kumpipa omna ah te a koih a.

¹⁴Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.

¹⁵Huan, kumpipan Jerusalem khua ah dangkaeng leh dangkasikte suang bang mai chih khopin a koih eka, sidar singte leng phaijanga theipi sing bang lela chih khopin a koih lai hi.

¹⁵Kongen gjorde sølvet og gullet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.

¹⁶Huan, Solomon neih sakolte Aigupta gam akipana lak khiak ahi; kumpipa sumsinmiten huaite a honhonin a nakhak jel ua, a hona lei jel ahi.Aigupte gama kangtalaite bel dangkasik sekel za guk jelin a tungsak jel ua; huan, sakolte dangkasik sekel ja leh sawmnga jelin; huchibang mahin Hitte kumpipate tengteng leh Suria kumpipate leng a tutsak sek uhi.

¹⁶Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet en flokk for en fastsatt pris.

¹⁷Aigupte gama kangtalaite bel dangkasik sekel za guk jelin a tungsak jel ua; huan, sakolte dangkasik sekel ja leh sawmnga jelin; huchibang mahin Hitte kumpipate tengteng leh Suria kumpipate leng a tutsak sek uhi.

¹⁷Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria.