1Huan, Solomonin TOUPA min dingin in lam a tuma, kumpipa in ding toh.
1Salomo tenkte nu på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for sig selv til kongebolig.
2Solomonin van po ding mi sing sagih leh, muala sing phukmi singgiat leh amau vengmi sang thum leh zaguk a sepa.
2Han tok ut sytti tusen mann til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn over dem.
3Huan, Solomonin Tura kumpipa Huram kiangah, Ka pa David thil nahihsaka, a omna ding in lamna ding sidar te na nakup bangin, honhihsak sam tanla,
3Så sendte han bud til kongen i Tyrus Hiram og lot si: Gjør nu for mig det samme som du gjorde for min far David da du sendte ham sedertre, så han kunde bygge sig et hus til å bo i!
4Ngai dih, TOUPA ka Pathian mina in amah adia lama, a maa gimlim hala, tanghou siah koih gige a, khawlni te, kha thak te, TOUPA ka Pathian ankuanglui nitea jingsang leh nitak a halmang thillat latna dingin ka lam sin ahi. Hiaite Israelte adingin khantawn thuseh ahi hi.
4Nu vil jeg bygge et hus for Herrens, min Guds navn og hellige det til ham, så vi kan brenne velluktende røkelse for hans åsyn og legge frem de daglige skuebrød og ofre brennoffere morgen og aften på sabbatene og nymåne-dagene og på Herrens, vår Guds høitider; dette er pålagt Israel for alle tider.
5Huan, ka in lam tup thupi mahmah ding ahi, ka Pathian uh Pathian tengteng sang a thupi lah ahi ngala.
5Og det hus som jeg vil bygge, skal være stort; for vår Gud er større enn alle guder.
6Van, vante vanah leng ta lou ahi ngala, kuan ahia a in lam saktheih ding? kei, a maa gimlim halna ding lel chih louh ngal kei phiangsanin ka lam sak thei mahmah ding hia?
6Men hvem makter vel å bygge ham et hus? Himlene og himlenes himler rummer ham ikke. Hvem er da jeg, at jeg skulde bygge ham et hus? Jeg vil bare brenne røkelse for hans åsyn.
7Huchiin Juda gam leh Jerusalem a mi khutsiamte ka pa Davidin a nazat sek tuin ka kianga omte laka sem tei dingin mi khat, dangkaeng te, dangkasik te, dal te, sik lam te khoih thei, puan sandup te, sanau te, dumbuang te bawl siam, gelh bangchibang peuh siam mi honsawl in.
7Så send mig nu en mann som er kyndig i å arbeide i gull og sølv og kobber og jern og i purpurrød og karmosinrød og blå ull, og som forstår sig på å skjære ut billeder, så han kan arbeide sammen med de kunstforstandige menn som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David har kalt til dette.
8Lebanona sidar sing te, meilah sing te, algum singte leng honkhak lechin; na miten Lebanona sing phuk a siam mahmah uh chih ka thei ngala; huchiin ngai dih, ka mite nang mite lakah tel sam le uh,
8Send mig også sedertre, cypresstre og sandeltre fra Libanon; for jeg vet at dine tjenere forstår sig på å hugge trærne på Libanon, og mine tjenere skal arbeide sammen med dine,
9Sing tampi honngaihtuah sak ding: ka in lam tup lah a thupi sin mahmah ngal a.
9så jeg kan få tre i mengdevis; for det hus jeg vil bygge, skal være stort og prektig.
10Huan, ngai dih, na mi, sing phukmite huit buh pota sing nih leh barli buh pota sing nih leh uain bath sing nih leh thau bath sing nih ka pe ding, chiin mi a sawl a.
10Og tømmerhuggerne, dine tjenere som feller trærne, vil jeg gi tyve tusen kor tresket hvete og tyve tusen kor bygg og tyve tusen bat vin og tyve tusen bat olje.
11Huchiin Tura kumpipa Huramin, Topupan a mite a it jiakin a kumpipa ding ua nang honbawl eive, chiin Solomon lain a dawng hi.
11Kongen i Tyrus Hiram svarte i et brev som han sendte Salomo: Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt dig til konge over dem.
12Huramin, TOUPA, Israel Pathian, lei leh van bawlpa, TOUPA in leh kumpipa in lam dinga pilna leh theihna nei tapa pil tak kumpipa David pepa phatin om hen.
12Og Hiram skrev videre: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis sønn, som har slik visdom og forstand at han kan bygge et hus for Herren og et hus for sig selv til kongebolig!
13Mi khutsiam, theihtheihna nei, ka pa Hurama mahmah, ka honsawla,
13Jeg sender dig nu en kyndig og forstandig mann, Huram, en mester i min tjeneste.
14Dan suana mi numei khat tapa ngei, a pa bel Tura khuaa mi, dangkaeng lam te, dangkasik lam te, dal lam te, sik lam te, suang lam te, sing lam te, puan sandup te, dumbuang te, puan malngat te, sandana te khoih sa, gelh bangchibang leng siam, siam chiteng siam ahia; nang mi khutsiamte leh ka pu na pa David khutsiamte lakah a hongsem tei ding,
14Han er sønn til en kvinne av Dans døtre, men hans far er en mann fra Tyrus; han forstår sig på å arbeide i gull og sølv, kobber, jern, sten og tre og i purpurrød og blå ull og i hvit bomull og i karmosinrød ull og på å skjære ut alle slags billeder og uttenke alle slags kunstverker som han får til opgave å utføre, sammen med dine kyndige menn og min herres, din far Davids kyndige menn.
15Huchiin huit buh te, barli buh te, thau te, uain thute ka TOUPAN a gen a sikhate honkhak leh ake;
15Nu kan min herre sende sine tjenere hveten og bygget, oljen og vinen som han har talt om.
16Huchiin kou Lebanona sing na deih zahzah ka naphuk ding ua, tuipi ah Jopa tanin ka hon tolh sak ding uh; huan, nang Jerusalem ah na nawn tou dinga, a chi a.
16Så skal vi hugge så mange trær på Libanon som du har bruk for, og sende dem i flåter på havet til Joppe; så kan du selv hente dem op til Jerusalem.
17Huan, Solomonin Israel gama a pa Davidin a nasimsa, nam dang mi tengteng a sim a, nuai khat leh sing nga leh sangthum leh za guk ahi uh.Huan, van po ding mi sing sagih leh mual a sing phuk mi singgiat leh, mipite sep dan ngaihtuah sak mi ding sang thum leh zaguk a sep hi.
17Så lot Salomo telle alle de fremmede menn som bodde i Israels land, efter den telling hans far David hadde foretatt, og det viste sig at de var hundre og tre og femti tusen og seks hundre.
18Huan, van po ding mi sing sagih leh mual a sing phuk mi singgiat leh, mipite sep dan ngaihtuah sak mi ding sang thum leh zaguk a sep hi.
18Av dem gjorde han sytti tusen til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn, som skulde holde folket til arbeid.