¹Huan, Rehoboam Sekem khuaah a hoha; Israelte tengteng Sekem khuaah kumpipa dia amah bawl dingin a hohkhinta ngal ua.

¹Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.

²Huan, hichi ahi a, Nebat tapa Jerobamin huai thu a najakin (kumpipa Solomon kianga kipana a tai mangna Aigupta gama omlai ahi a, huchiin Jeroboam Aigupta gama om lailai a vasam sak ua; )

²Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte det - han var ennu i Egypten; han var flyktet dit for kong Salomo og bodde således nu i Egypten,

³Jeroboam leh Israel kikaikhawmte tengteng a hong ua, Rehoboam kiangah,

³men de sendte bud dit og kalte ham hjem - da kom han og hele Israels menighet og talte til Rehabeam og sa:

⁴Na pan ka hakkol uh a giksak thei mahmaha: huaijiakin na pa honzat gimna leh, a hakkol gik tak ka tung ua a ngak honhih jang sak inla, huchiin na na kasem ding uh, chiin a hong gen ua.

⁴Din far gjorde vårt åk tungt; men lett nu du den hårde tjeneste og det tunge åk som din far la på oss! Så vil vi tjene dig.

⁵Huan, aman a kiang uah, Ni thum sung peuhmah va kikhin khe phot unla, huan, ka kiangah hongpai nawn un, a chi a, Huchiin mipite a kikhin khesakta hi.

⁵Han svarte dem: Gå bort og vent i tre dager og kom så hit til mig igjen! Så gikk folket bort.

⁶Huan, kumpipa Rehoboamin a pa Solomon dam laia a kianga om sek upate, Hiai mipite ka dawn dan ding kizen bang non ngaihtuah pih ua oi? chiin a thu a dong a,

⁶Og kong Rehabeam rådførte sig med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo, mens han ennu levde, og han sa: Hvad råder I mig til å svare dette folk?

⁷Huan, amau a kiangah, Tua hiaite sikhaa na oma, a na uh na sepa, amau dawna, a kiang ua thu hoih tak gen na tup leh, khantawnin na sikhain a om ding uh, chiin a gen ua.

⁷De svarte ham: Hvis du idag lyder dette folk og retter dig efter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider.

⁸Himahleh upate hoihsakpih a jui keia, amah toh kivual tangvalte, a kianga omsekte a thu uh adong zota hi.

⁸Men han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham, men rådførte sig med de unge, som var vokset op sammen med ham, og som nu var i hans tjeneste.

⁹A kiang uah, Hiai mipite, ka kianga, Na pan ka tung ua hakkol a ngak hon hihjangsak in, chia genmite ka dawn dan ding kizen bang non ngaihtuah pih ua oi? a chi a.

⁹Han spurte dem: Hvad råder I til at vi skal svare dette folk som har sagt til mig: Lett det åk din far la på oss?

¹⁰Huan, a khanvual tangvalten a kiangah, Hiai mipite, Na pan ka hakkol uh a gik sak thei mahmaha, nang honhihjang dih ve, na kianga chimite kiangah, hichibangin chiinla, hichibangin a kiang uah genin:

¹⁰Og de unge, som var vokset op sammen med ham, svarte ham: Så skal du si til dette folk som sa til dig: Din far gjorde vart åk tungt, men gjør du det lettere for oss - så skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender;

¹¹Ka pa kawng sangin ka khutme a lian jaw. Ka pan hakkol gik tak a honna bat saka, ken na hakkol uh ka behlap sin lai hi: ka pan jepnain a honna sawi seka, ken ahihleh aikamin ka honsawi sin hi, chiin, a gen a.

¹¹har nu min far lagt et tungt åk på eder, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner.

¹²Huchiin Jeroboam leh mipite tengteng kumpipan, Ni thum nung chiangin ka kiangah hong nawn un, chia ahilh bangin, a ni thum niin Rehoboam kiangah a vahoh ua.

¹²Så kom Jeroboam og alt folket til Rehabeam den tredje dag, således som kongen hadde sagt: Kom til mig igjen om tre dager!

¹³Huan, kumpipan mipite khauh takin a na dawnga, jupate phatsak pihlah a pom keia:

¹³Da gav kongen folket et hårdt svar - han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham,

¹⁴Tangvalte hoihsak bangin, Ka pan na hakkol uh anagiksaka, ken na hakkol uh ka behlap lai sin, kapan jepnain a honna sawi seka, ken ahihleh aikamin ka hon sawi sin ahi, a chi a.

¹⁴men svarte dem som de unge hadde rådet til: Har min far gjort eders åk tungt, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner.

¹⁵Huchiin kumpipan mipite thu gen a pom ta keia; huai bel Toupa jiak ahi. Toupan Silo mi Ahija zanga, Nebat tapa Jeroboam kianga a thu gen a hihkip theihna dingin.

¹⁵Kongen hørte ikke på folket; for Herren styrte det så forat hans ord skulde bli opfylt, det som Herren hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Akia fra Silo.

¹⁶Huan, Israelte tengtengin kumpipan a thugen uh a pom kei chih a theih un, mipiten, David ah tantuan bang I nei ua? Jesai tapa ah gouluah ding I nei sam kei uh: aw Israelte aw, na puanin lam uah pai un; Davad, na inkuan ngaihtuah maiin, chiin kumpipa a dawng uh. Huchiin Israelte a puanin lam uah a paita uh.

¹⁶Da nu hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hvad del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nu selv til ditt hus, David! Så drog Israel hjem igjen.

¹⁷Israel suan, Juda gam khua omte bel, a tunguah Rehoboamin vai a hawma.

¹⁷Bare over de Israels barn som bodde i Judas byer, blev Rehabeam konge.

¹⁸Huchiin kumpipa Rehoboamin nasem dia a goih teiteite heutu Adoram a sawla; Israelte tengtengin suangin amah a deng ua, a si a. Huan, kumpipa Jerusalem khua tai tumin a kangtalai ah a tuang zok a.

¹⁸Da sendte kong Rehabeam Adoram avsted, han som hadde opsyn med pliktarbeidet; men hele Israel stenet ham, så han døde, og kong Rehabeam selv måtte i all hast springe op i sin vogn og flykte til Jerusalem.

¹⁹Huchiin Israelte David inkote tungah a nahelta uh, tutanin.

¹⁹Således falt Israel fra Davids hus, og så har det vært til denne dag.

²⁰Huan, hichi ahi a, Israelte tengtengin Jeroboam a hong kik nawn chih a jak un, kikaihkhawmnaa hong dingin a sam sak ua, Israelte tengteng tungah kumpipain a bawlta uh: Juda nam lel lou David inkote jui kuamah a om kei uh.

²⁰Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til folkeforsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel; det var ikke nogen som holdt sig til Davids hus, uten Juda stamme alene.

²¹Huan, Rehoboamin Jerusalem khua a tun takin Israel inkote doua Solomon tapa Rehoboam gam la nawn dingin Juda inkote tengteng leh, Benjamin nam, mi hangsan ngen a tel khiak, nuai khat leh sing giat tak a khawmkhawm a.

²¹Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigsmenn, forat de skulde stride mot Israels hus og vinne riket tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.

²²Himahleh Pathian mi Semai kiangah Pathian thu a hongtunga,

²²Da kom Guds ord til Semaja, den Guds mann, og det lød således:

²³Juda gam kumpipa Solomon tapa Rehoboam kiangah leh Juda leh Benjamin inkote tengteng kiangah leh mipi dangte kiangah,

²³Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:

²⁴Toupan hichiin a chi, Vahoh tou kei un, Israel suan, na unaute vadou sam kei un; na in lam chiat uah pai nawn vek un; hiai hi kei hih ahi, chiin genin, chiin, Huchiin Toupa thu a mang ua, Toupa thu bangin a kik nawn ua, a pai nawn vek uh.

²⁴Så sier Herren: I skal ikke dra op og stride mot eders brødre, Israels barn. Vend hjem igjen hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra mig. Da lød de Herrens ord; de vendte om og drog bort, som Herren hadde sagt.

²⁵Huchiin Jeroboamin Ephraim tanggam ah Sekem khua a bawla, huaiah a oma; huan, huai a kipanin a pawtkhia, Penuel khua a bawl hi.

²⁵Jeroboam bygget Sikem i Efra'im-fjellene om til en fast by og bosatte sig der; siden drog han derfra og bygget også Pnuel om til en fast by.

²⁶Huan, Jeroboamin a lungsimin, Gam David inkotea honghi nawn na mahmah inchia:

²⁶Og Jeroboam tenkte ved sig selv: Riket kunde snart komme tilbake til Davids hus;

²⁷Hiai mite khawng Jerusalem khua Toupa ina kithoihnate lan dinga a hoh touh uleh hiai mite lungtangah a Toupa uh, Rehoboan, Juda gam kumpipa lamah a awn nawn mai ding; huchiin kei a honthat ding ua, Juda gam kumpipa Rehoboam lamah a belh nawn mai ding uh ka chi, a chi a.

²⁷dersom dette folk drar op for å bære frem offer i Herrens hus i Jerusalem, så vil deres hjerte igjen vende sig til deres herre Rehabeam, Judas konge, og så vil de drepe mig og vende tilbake til Judas konge Rehabeam.

²⁸Huchiin kumpipan mi a donga, dangkaeng bawngnou lim nih a bawla; a kiang uah, Nou dingin Jerusalem khuaa hoh touh a hak sa lotela; aw endih uh, Aigupta gam akipana honpikhepa na pathiante uh, a chi a.

²⁸Og kongen holdt råd, og så gjorde han to gullkalver; og han sa til folket: I har nu lenge nok draget op til Jerusalem; se, her er dine guder, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.

²⁹Huan, khat Bethel ah a koiha, khat Dan ah a koih.

²⁹Og han stilte den ene op i Betel, og den andre satte han i Dan.

³⁰Huai thil bel khelhna a honghita hi: mipite lah a niha be dingin Dan phain a hoh ngal ua.

³⁰Dette blev en årsak til synd; folket gikk like til Dan for å trede frem for den ene av dem.

³¹Huan, mun sang innte a lama, Levi tate hilou, vantang laka mi siampu ding bangin a bawl a.

³¹Han bygget også hus på offerhaugene og gjorde hvem han vilde av folket til prester, enda de ikke var av Levis barn.

³²Huan, Jeroboam in Juda gama ankuanglui a neih bangmah un kha giatna, huai kha ni sawm leh ni nga ni ankuanglui ni dingin a sep sama, maitamah a hoh tou a; Bethel ah a bawngnou lim bawl kianga kithoihin huchibangin a hih hi: huan, a bawl mun sang siampute Bethel ah a koih hi.Huan, aman a deih banga a seh kha mah, kha giatna, ni sawm leh ni nga niin Bethela a maitam bawl ah a hoh tou a; huan, Israel suante adingin ankuangluina a sepa, maitama gimlim hal dingin a vahoh tou hi.

³²Og Jeroboam holdt en fest i den åttende måned, på den femtende dag i måneden, i likhet med festen i Juda*, og han ofret på alteret. Således gjorde han i Betel; han ofret til kalvene som han hadde gjort, og han lot dem som han hadde gjort til prester ved offerhaugene, gjøre tjeneste i Betel, / {* 3MO 23, 34.}

³³Huan, aman a deih banga a seh kha mah, kha giatna, ni sawm leh ni nga niin Bethela a maitam bawl ah a hoh tou a; huan, Israel suante adingin ankuangluina a sepa, maitama gimlim hal dingin a vahoh tou hi.

³³og han ofret på det alter han hadde gjort i Betel, den femtende dag i den åttende måned, den måned som han hadde valgt efter sitt eget hode. Da holdt han en fest for Israels barn og ofret på alteret og brente røkelse.