¹Huan, Solomonin Aigupta kumpia Pharo toh kizolhna a bawla, Pharo tanu a kitenpiha, amah in leh Toupa in a lam ma leh, Jerusalem khua kulha a um suak ma siah David khopi ah a om sak hi.

¹Og Salomo inngikk svogerskap med Farao, Egyptens konge; han tok Faraos datter til ekte og førte henne inn i Davids stad inntil han blev ferdig med å bygge både sitt eget hus og Herrens hus og muren rundt omkring Jerusalem.

²Mipite lah mun sangte khawngah a kithoih mai nak ua, huai main Toupa min dinga in lam a om nai tak dih louh jiakin.

²Folket ofret dengang bare på haugene; for på den tid var det ennu ikke bygget noget hus for Herrens navn.

³Solomonin Toupa a ita, a pa David thusehte a jui seka; mun sangtea kithoihin, gimlimte a nahal sek mawk naa,

³Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter; dog ofret han på haugene og brente røkelse der.

⁴Huan, kumpipa kithoih dingin Gibeon khuaah a hoha; huai lah mun sang poimoh tak ahi ngala: Solomonin huai maitam tungah halmanga thillat sangkhat tal alan hi.

⁴Og kongen drog til Gibeon* for å ofre der; for der var den ypperste offerhaug. Tusen brennoffer ofret Salomo på alteret der. / {* der var på den tid tabernaklet; arken var i Jerusalem.}

⁵Huan, Gibeon khuaah Toupa janin Solomon kiangah amangin a hongkihila: huan, Pathianin, ngen ve, bang ahia ka honpiak ding? a chi a.

⁵I Gibeon åpenbarte Herren sig for Salomo i en drøm om natten; Gud sa: Bed om det du vil jeg skal gi dig!

⁶Huan, Solomonin, na sikha ka pa David na mitmuha thutaka leh diktatna leh, lungtang dik tak puaa a om jel bangin nang a kiangah hehpihna thupi mahmah nalangsaka; nang hiai hehpihna thupi mahmah amah adingin na deihguana, nang a laltutphaha tu ding tapa na piaa, tunia a hongom petmah bangin.

⁶Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, efterdi han vandret for ditt åsyn i sannhet og i rettferdighet og i hjertets opriktighet mot dig, og denne store miskunnhet vedblev du stadig å vise ham og gav ham en sønn som skulde sitte på hans trone, således som det er idag.

⁷Huchiin, aw Toupa ka Pathian, nang na sikha, ka pa David sikin kumpipa dingin na nabawltaa: kei jaw naupang lel ka hia; thu tung lam leh kuan lam leng ka theikei hi.

⁷Nu har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted; men jeg er bare en ungdom og vet ikke hvorledes jeg skal bære mig at i ett og alt.

⁸Na sikha na mite na telte, mi tampi, a tam jiak ua sim seng vual louh leh, a zah theih seng vuallouhte lakah a om hi.

⁸Og din tjener står her midt iblandt ditt folk, det som du har utvalgt, et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det.

⁹Huchiin, na mite vaihawmsakna dingin na sikha theihna lungtang piain, a sia leh a pha ka khen theihna dingin; na mi hiai zahzah kuana hia vaihawm sak thei ding? a chi a.

⁹Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellem godt og ondt! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?

¹⁰Huan, Solomonin huai a nget jiakin huai thu genin Toupa a kipaksak mahmah mai a.

¹⁰Herren syntes godt om at Salomo hadde bedt om denne ting.

¹¹Huan, Pathianin a kiangah, nang dam sawtna kingetsak loua, huchibang na nget jiakin leh, hausaknate leng kingetsak loua, na melmate sihna leng ngen loua, vaihawm siamna na kingetsak jawk jiakin,

¹¹Og Gud sa til ham: Efterdi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hvad rett er,

¹²Ngaiin, na nget bangin ka hihta: Ngaiin, pilna leh theihna lungtang ka honpia; huchiin, na maah nang bang mahmah kuamah a om kei ua, na nungchiangin leng nang bang mahmah kuamah a hongom sam kei ding uh.

¹²så vil jeg gjøre som du beder: Jeg vil gi dig et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like efter dig.

¹³Huan, na ngetlouh, hausakna leh thupina leng ka honpe lai hi; huchiin na dam sungin kumpipate lakah nang bang mahmah a om kei ding uh.

¹³Og det du ikke har bedt om, vil jeg og gi dig, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blandt kongene alle dine dager.

¹⁴Na pa Davidin a zuih banga ka thusehte leh ka thupiak te pom dinga ka lampite na zuih leh ka hondam sawt sak lai ding, achia.

¹⁴Og dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi dig et langt liv.

¹⁵Huan, Solomon a khanglou a, ngai in, mang ana hi: huan, Jerusalem ah a hoh a, Toupa thukhun na bawm maah a dinga, halmanga thillat leh lemna thillatte a lana, a sikhate tengteng a dingin ankuang a lui.

¹⁵Da våknet Salomo, og han skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han frem for Herrens pakts-ark og ofret brennoffer og bar frem takkoffer og gjorde et gjestebud for alle sine tjenere.

¹⁶Huchiin numei nih, kijuak, kumpipa kiangah a hoh ua, a maah ava ding uh.

¹⁶På den tid kom det to skjøger og trådte frem for kongen.

¹⁷Huan, numei khat in, aw ka pu, hiai numei toh in khata teng khawm ka hi ua; huai inna ka om tei laiin nau ka nei a.

¹⁷Og den ene kvinne sa: Hør på mig, herre! Jeg og denne kvinne bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne.

¹⁸Huan, hichi ahia, ka nau neih nung ni thum nungin hiai numeiin leng a nei sama; om khawm ka hi ua; huai ina om kou tegel lou, huai in ah kuamah mikhual om a om kei uh.

¹⁸Og den tredje dag efterat jeg hadde født, fødte også denne kvinne et barn. Der var vi nu sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset; bare vi to var i huset.

¹⁹Huan, hiai numei ta janin a nasi a; a delh lup ahi.

¹⁹Om natten døde sønnen til denne kvinne fordi hun hadde ligget på ham;

²⁰Huchiin, jan laiin a thou a, na sikhanu a ihmut kalin, ka sika ka tapa a la a, a poma, ata sipen ka angah ana sial.

²⁰og hun stod op midt om natten og tok min sønn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm.

²¹A jingsanga ka ta nawi pe dinga ka thoh leh, ngaiin, a si ana hi nilouh mawk hi: himahleh jingsanga ka etchet leh ngaiin, ka tapa, ka suanpen ana hi hetkei hial hi, achia.

²¹Da jeg så stod op om morgenen for å gi min sønn die, fikk jeg se at han var død; men da jeg om morgenen så nøiere på ham, da var det ikke min sønn, den som jeg hadde født.

²²Huan, numei dangin, Hi lou e, a hingpen ka tapa ahi jaw, a sipen na tapa ahi, a chi tei a. Khatin, Hi lou, a sipen na tapa ahi, a hing pen ka tapa ahi jaw, a chi chiltel sam a. Huchibangin kumpipa maah a gentuaktuak uh.

²²Da sa den andre kvinne: Nei, den som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Men den første sa: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. Således talte de mens de stod for kongen.

²³Huchiin, kumpipan, Khatin, ahingpen ka tapa ahi: a sipen na tapa ahi, a chi a: huan, khatin, Hilou, a sipen na tapa ahi, a hingpen ka tapa ahi jaw, a chi jel ngala, achia.

²³Da sa kongen: Den ene sier: Denne som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Og den andre sier: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min.

²⁴Huan, kumpipan, namsau honva lak dih uh, a chi a, huchiin namsau kumpipa maah a honla ua.

²⁴Så sa kongen: Hent mig et sverd! Og de kom med et sverd og bar det frem for kongen.

²⁵Huan, kumpipan, naungek hingpen tum nih suah unla, a kimkhat khat pia unla, a kimkhat khat pia un, a chi a.

²⁵Da sa kongen: Hugg det levende barn i to stykker og gi den ene halvdel til den ene og den andre halvdel til den andre!

²⁶Huchiin, naungek hingpen nuin a ta a lainat mahmah mai ngala, kumpipa kiangah, Aw ka pu, naungek hingpen amah pe maiin, a thah a hihleh that mahmah ken, a chi a. Khatpenin bel, keia lah hi tuan kenteh, nanga lah hi tuan ken teh: tumtan maiin, a chi a.

²⁶Da sa den kvinne som var mor til det levende barn, til kongen - for hennes hjerte brente for hennes barn - hun sa: Hør på mig, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! Men den andre sa: Hverken jeg eller du skal ha det; hugg bare til!

²⁷Huchiin, kumpipan a dawnga, naungek hingpen amah pia un, that het kei un: amah mah a nu ahi, a chi a.Huan, Israelte tengtengin huai thua kumpipa vaihawm dan ana ja ua; kumpipa akihtata mahmah mai uh: vaihawmna dingin Pathian pil na amah ah a om chi a thei ngal ua.

²⁷Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor.

²⁸Huan, Israelte tengtengin huai thua kumpipa vaihawm dan ana ja ua; kumpipa akihtata mahmah mai uh: vaihawmna dingin Pathian pil na amah ah a om chi a thei ngal ua.

²⁸Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett.