¹Huan, hiai nung in hichi ahi a, Moab suante leh Amon suante bel Me-uninte khenkhat toh Jehosaphat sual dingin ahong kuan ua

¹Nogen tid efter hendte det at Moabs barn og Ammons barn og sammen med dem en del av me'unittene gjorde et krigstog mot Josafat.

²Huchiin kuate hiamin Jehosaphat kiangah, Nang sual dingin mipi thupi mahmah, tuipi gal Suria akipan ahong kuan ek mai ua; ngaiin, Hazazon-tamar ah a omta uh, (huai bel Engedi leng a chi sam sek ua) chiin a gen ua.

²Folk kom med tidende derom til Josafat og sa: Det kommer en stor hær imot dig fra hin side havet*, fra Syria; de er allerede i Haseson-Tamar, det er En-Gedi. / {* d.e. det Døde Hav.}

³Huan, Jehosaphat a laua, TOUPA zong dingin a kipiaa; Juda gam tengteng ah anngawl ding thu a thangsak hi.

³Da blev Josafat redd, og han v endte sig i bønn til Herren og lot utrope en faste over hele Juda.

⁴Huchiin Judate bel TOUPA panpihna zong in a kikaikhawm ua; Juda kho chih akipan TOUPA zong dingin ahong pot khia uh

⁴Og Juda samlet sig for å søke hjelp hos Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren.

⁵Huan, Jehosaphat TOUPA in ah, intual thak chinah Judate leh Jerusalemte kikaikhawm lakah a ding a;

⁵Da stod Josafat frem blandt dem som var kommet sammen fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus foran den nye forgård

⁶Aw TOUPA ka pi leh pute uh Pathian, vana Pathian, vana Pathian na hi ka hia? nam chih tunga vaihawmpa na hi ka hia? na khutah thilhihtheih na leh hatna a oma, kuamah zoh vual na hikei a.

⁶og sa: Herre, våre fedres Gud! Er det ikke du som er Gud i himmelen? Du råder over alle folkenes riker; i din hånd er kraft og velde, og det er ingen som kan holde stand mot dig.

⁷Awka Pathian uh, hiai gam a teng te a mi Israelte na delhkhiak sak a, na lawm Abraham suante khantawn adia na piak ahi kei maw?

⁷Har ikke du, vår Gud, drevet dette lands innbyggere ut for ditt folk Israel og gitt det til din venn Abrahams efterkommere for alle tider?

⁸Huan, hiai gamah ahong om ta ua, na min adin mun siangthou a honlam sak ua,

⁸De bosatte sig der og bygget dig der en helligdom for ditt navn og sa:

⁹Ka tunguah thil hoihlou, namsaua vaihawmnate hiam, hi te hiam, kial te hiam a hong tun leh hiai in chin ah leh na maah ka hongding diing ua (hiai in ah lah na min a om ngal a) ka mangbat na uah nang kon sam ding ua, nang nonna ngaihkhiak sak in non hondam ding, chiin

⁹Om nogen ulykke kommer over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, så vil vi stille oss foran dette hus og for ditt åsyn, for ditt navn bor i dette hus, og vi vil rope til dig i vår trengsel, og du vil høre og frelse.

¹⁰Huchiin, ngaiin, Amon suante leh Moabte leh Seir tanga mi, Israelte, Aigupta gam akipan a hongpai khiak lai un, amau a sim uh na phal kei a, amau akipan a kihei mang jaw ua, amau ahih mang kei uh;

¹⁰Se nu hvorledes Ammons barn og Moab og folket fra Se'ir-fjellet - disse folk som du ikke gav Israel lov til å trenge inn iblandt da de kom fra Egyptens land, så de bøide av og drog bort fra dem og ikke ødela dem -

¹¹Ngaiin, kaluah ding uana honpiak gam akipan hondelh khe dingin ahon kuan uh

¹¹se hvorledes de lønner oss! Nu kommer de og vil drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i eie.

¹²Aw ka Pathian uh, a tung ua vaihawm lou ding na hi maw? Mi hu zahzah honsual ding a hong kuante lah nana sual thei dingdan mahmah kahi ngal kei ua; a lohna dan mahmah leng ka theikei uhi, nanglam ka hongnga zo tamai uhi, a chi a

¹²Vår Gud! Vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft nok til å motstå denne store hær som kommer imot oss, og vi vet ikke hvad vi skal gjøre; men til dig er våre øine vendt.

¹³Huan, Judate tengteng, a nau neu chikchik uh, a jite uh a tate utoh TOUPA maah a ding uhi.

¹³Og hele Juda stod der for Herrens åsyn, endog deres små barn, deres hustruer og deres sønner.

¹⁴Huchiin mipi lakah Jahaziel tungah TOUPA kha a hongtung a, huai mi bel Zekaria tapa ahi a, huai mi bel Benai tapa ahi a, huai mi bel Jeiel tapa ahi a, huai mi bel Asap suan Levi mi Matani tapa ahi a:

¹⁴Da kom Herrens Ånd midt i forsamlingen over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je'iel, sønn av Mattanja, en av Asafs sønner,

¹⁵Huan, aman, Nou Juda gam a mi tengteng leh Jerusalem a om tengteng leh nang Jehosaphat, na nangaikhia un: TOUPAN na kiang uah hichiin a chi, Lau kei unla, huai mipi thupi mahmah te jiakin inleng lung lel sam kei un; kidouna noute kidouna ahi keia, Pathian kidouna ahi zo ngal a.

¹⁵Og han sa: Hør efter, hele Juda og I Jerusalems innbyggere og du kong Josafat! Så sier Herren til eder: Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke eders krig, men Guds.

¹⁶Jingchiangin vasual un; ngai dih ua, Ziz zot touhna ah a hong tou ua, Jeruel gamdai chin guam tawp lamah na va mu ding uh.

¹⁶Dra ned mot dem imorgen! Da drar de opefter Hassis-bakken, Og I kommer til å møte dem ved enden av dalen midt imot Jeruelørkenen.

¹⁷Hiai kidouna na sual uh a kiphamoh kei ding: kiphalh unla, adinin ding mai unla, nou lama pang TOUPA hotdamna tak en gige mai un, aw Juda mite leh Jerusalem mite aw: lau kei unla, lunglel sam kei un, jingchian in sual dingin kuan un, TOUPA lah nou lam ah apang ngala, a chi a.

¹⁷Men det er ikke I som skal stride her; I skal bare stille eder op og stå og se på hvorledes Herren frelser eder, I fra Juda og Jerusalem! Frykt ikke og reddes ikke! Dra ut imot dem imorgen, og Herren skal være med eder.

¹⁸Huchiin Jehosaphat bel a maia lei siin a kuna; huan, Juda mite tengteng leh Jerusalem mite tengteng TOUPA chibai bukin TOUPA maah a kun uhi.

¹⁸Da bøide Josafat sig med ansiktet til jorden, og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere falt ned for Herrens åsyn og tilbad Herren.

¹⁹Huan Kohat suan leh Kora suan Levite aw ngaih taka TOUPA Israelte Pathian phat dingin a hong ding ua

¹⁹Og de levitter som hørte til kahatittenes og korahittenes barn, reiste sig og lovet Herren, Israels Gud, med høi og lydelig røst.

²⁰Huan, jingsangin jingkhangin a thou ua, Tekoa gamdai ah a lut ua; huan, a pai lai un Jehosaphat a dinga, Aw, Juda mite leh Jerusalem mite aw, ka thu ngaikhia un; TOUPA na Pathian uh ging unla, kip takin na ding diing uh; a jawlneite ging unla, lamzang takin na om ding uhi, a chi a.

²⁰Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-ørkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!

²¹Huan, mipite a hasot khit in sepaihte maa pai kawma TOUPA pahtawina leh a siangthou kilawm dan phat dinga lasami dingte a sep a: TOUPA kiangah kipahthu gen un, a chitna lah khantawnin a om sin ngala, chi un, a chi a.

²¹Og han rådførte sig med folket og stilte op sangere som skulde love Herren i hellig skrud mens de drog ut foran den væbnede hær, og si: Lov Herren, for hans miskunnhet varer evindelig!

²²Huan, la asak ua a phat tak un Amon suante, Moab suante, tanga mite Judate sual dinga hong kuante guktan ding mite TOUPAN a koih a; vuallelta uh.

²²Og straks de begynte med sine fryderop og lovsanger, lot Herren en flokk bakfra komme over Ammons barn, Moab og folket fra Se'ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de blev slått.

²³Amon suante leh Moab suanten Seir tanga omte thah chimih vek leh hihman sipsip tumin a sualta mai ua; huan, Seir tang a mite a hih man khit un amau leh amau kihihman tumin a kisual ek mai jen ua.

²³Og Ammons barn og Moab vendte sig mot folket fra Se'ir-fjellet og hugg dem ned og ødela dem; og da de hadde gjort ende på folket fra Se'ir, hjalp de hverandre med innbyrdes ødeleggelse.

²⁴Huan, Judaten gamdai etna mun sang a vatun uleh mipi lam a en ua; huan, ngai dih, misi luang lei ah apuk zengzung maia, khat lel leng a suakta a omkei uh.

²⁴Da Juda kom op på høiden hvorfra en kunde se ut over ørkenen, og så sig om efter hæren, fikk de se dem ligge døde på jorden, og ingen var sloppet unda.

²⁵Huchiin Jehosaphat leh a heutu gallak sum la dingin a va hoh ua, a lak uah sum leh pai te, puansilhte, suangmantam te a va mu ek mai ua, a puak zoh louh khop un a la ua, a tam petmaha, nithum tak gallak sum a sek uhi.

²⁵Josafat og hans folk drog dit for å plyndre, og de fant der både gods og døde kropper og kostbare ting i mengde, og det hærfang de tok, var så stort at de ikke kunde bære det; i tre dager holdt de på med å plyndre, så meget hærfang var det.

²⁶Huan, a ni li ni in Beraka guam ah a kikhawm ua, huailaiah TOUPA a pahtawi ua; huaijiakin tutan in huailai mun min dingin Beraka guam a chi ta uh.

²⁶Den fjerde dag samlet de sig i Lovprisnings-dalen. Der lovet de Herren; derfor heter dette sted Lovprisnings-dalen den dag idag.

²⁷Huchiin Juda mi leh Jerusalem mi tengteng apai nawn ua huan, Jehosaphatin Jerusalema nuam satak a pai dingin a ma uh a kai a; TOUPAN a melmate uh tung thua nuamsa taka a om sak jiakin.

²⁷Så vendte alle Judas og Jerusalems menn om med Josafat foran og drog glade tilbake til Jerusalem; for Herren hadde unt dem den glede å vinne over sine fiender.

²⁸Huchiin pekgingte, kaihgingte, pengkulte toh Jerusalem a TOUPA in a tung tout a uhi.

²⁸De drog inn i Jerusalem til Herrens hus med harper og citarer og trompeter.

²⁹Huan, TOUPAN Israelte melma a sual chih m chiha miten Pathian a lau ta uh.

²⁹Og frykt for Gud kom over alle riker rundt i landene, da de hørte at Herren hadde stridt mot Israels fiender.

³⁰Huchiin Jehosaphat gam bel galmuangin a omta a; a pathian a kimvel a mite laka galmuanna a piak jiakin.

³⁰Og Josafats rike hadde nu fred, fordi hans Gud lot ham få ro på alle kanter.

³¹Huchiin Jehosaphat bel Judate tungah a lal taa; kum sawmthum leh kum ngaa upa ahih in a lal pana; huan Jerusalem ah kum sawmnih leh kum nga a lal a; a nu min Azuba, Silhi tanu ahi.

³¹Således regjerte Josafat over Juda. Han var fem og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte fem og tyve år i Jerusalem. Hans mor hette Asuba og var datter av Silhi.

³²TOUPA mit muha thilhoih hihin apa Asa lampi pialsan hetlou in a jui a;

³²Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde hvad rett var i Herrens øine.

³³Himahleh mun sangte paihmang ahikei a, mipiten leng api leh pute uh Pathian tungah a lungtang uh a nga tuan sam kei uh.

³³Dog blev offerhaugene ikke nedlagt, og folket hadde ennu ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.

³⁴Huan, ngai dih ua, Jehosaphat thil hih tengteng a bul akipan a a tawp phain Hanani tapa Jehu tanchin gelhna ah atuang a, huai Israel kumpipate tanchin buah a tuang hi.

³⁴Hvad som ellers er å fortelle om Josafat, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i Jehus, Hananis sønns krønike, som er optatt i boken om Israels konger.

³⁵Huan, huai nungin Juda kumpipa jehosaphatin Israel kumpipa Ahazia a kithutuahpiha; huai min hoih lou takin thil a hih sek hi:

³⁵Siden inngikk Josafat, Judas konge, en overenskomst med Akasja, Israels konge, han som bar sig så ugudelig at.

³⁶Huan, Tarsis lama pai ding long a bawl khawm ua, Ezion-geber ah longte a bawl uhi.Huchiin, Maresa mi Dodavahu tapa Eliezerin Jehosaphatin kiangah, Ahazia na thutuahpih jiak in TOUPAN na thilhih tup a honhihsiat sakta ahi, a chi a. Huchiin longte a hihse vek ua, Tarsis ah a hoh theita kei kei uhi.

³⁶Han kom overens med ham om å bygge skiber som skulde gå til Tarsis; og de bygget skiber i Esjon-Geber.

³⁷Huchiin, Maresa mi Dodavahu tapa Eliezerin Jehosaphatin kiangah, Ahazia na thutuahpih jiak in TOUPAN na thilhih tup a honhihsiat sakta ahi, a chi a. Huchiin longte a hihse vek ua, Tarsis ah a hoh theita kei kei uhi.

³⁷Da spådde Elieser, Dodavas sønn, fra Maresa, mot Josafat og sa: Fordi du har inngått forbund med Akasja, skal Herren la ditt foretagende bli til intet. Og nogen av skibene forliste, så de ikke kunde gå til Tarsis.