¹Huan, Jehosaphat a pi leh pute kiangah a ihmua, a pute lakah a pu David khopi ah a vui uh; huan a tapa Jehoram a sikin a lalta hi.

¹Og Josafat la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans sønn Joram blev konge i hans sted.

²Huan, aman unau, Jehosaphat tapate a neia, Azaria te, Jehiel te, Zekaria te, Azaria te, Mikael te, Sephatia tea hi uh. Hiai tengteng Israel kumpipa Jehosaphat tapate vek ahi uh.

²Han hadde flere brødre - sønner av Josafat - de hette Asarja og Jehiel og Sakarja og Asarja og Mikael og Sefatja; alle disse var sønner av Israels konge Josafat.

³Huan, a pa un thil thupi taktak a piaa, dangkasik te, dangkaeng te, thil namtam pite, Juda gama kulh nei khuate toh; himahleh gamte pen Jehoram a piaa, a ta upapen a hih jiakin.

³Deres far gav dem mange gaver av sølv og gull og kostbare ting og dessuten faste byer i Juda; men kongedømmet gav han til Joram; for han var den førstefødte.

⁴Huchiin, Jehoramin a pa gam a luahin a hongkihih hattaa, a unaute tengteng namsauin a hihlum veka, Israelte laka intek tampi toh.

⁴Men da Joram hadde tiltrådt kongedømmet efter sin far og trygget sin makt, drepte han alle sine brødre med sverdet og likeledes nogen av Israels høvdinger.

⁵Jehoram bel kum sawmthum leh kum niha upa a hihin a lal pana: Jerusalem lem ah kum giat a lal.

⁵Joram var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem.

⁶Ahab inkote hih bangin Israel kumpipate lampi a jui sam hi: Ahab tanu jiin a nei hi: huchiin TOUPA mitmuhin thil hoih lou tak a hih seka.

⁶Han vandret på Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru; og han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.

⁷Himahleh, TOUPAN David inkote a hihmang nuam keia, David kianga thukhun jiak leh amah leh a suante tana khawnvak neihsak thak kana chiam khit jiakin.

⁷Men Herren vilde ikke ødelegge Davids hus for den pakts skyld som han hadde gjort med David, og fordi han hadde sagt at han vilde la en lampe brenne for ham og hans sønner gjennem alle tider.

⁸Amah damlaiin Edomte Judate laka kipan a hel ua, kumpipa a kibawl tawm ua.

⁸I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge.

⁹Huchiin Jehoram a sepaih heutute leh a kangtalai tengteng toh a vakuan khia a, janin a vakuana, amau leh kangtalai tunga heutute ummi Edomte a vasual hi.

⁹Da drog Joram dit med sine høvdinger og med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner.

¹⁰Huchiin Edomte tu tanin Judate laka kipan a hel lailai uhi; huan, huai lai mahin Libna khua leng a laka kipan a hel teia: TOUPA, a pi leh pute uh pathian a lehngatsan jiakin.

¹⁰Således falt Edom fra Juda og har vært skilt fra dem til den dag idag; på samme tid falt også Libna fra ham, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

¹¹Huan, Juda gam teng ah te munsang a bawla, Jerusalem mite a angkawmsaka, Judate a pi mang hi.

¹¹Han opførte også offerhauger på Juda-fjellene og lokket Jerusalems innbyggere til utukt* og forførte Juda. / {* d.e. til avgudsdyrkelse.}

¹²Huan, jawlnei Elija akipanin as kiangah lai a hongtunga TOUPA, na pu David Pathianin hichiin a chi, na pa Jehosaphat lempite na tawn keia, Judate kumpipa Asa lempite leng na jui sam keia,

¹²Da kom det et brev til ham fra profeten Elias, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josafats veier og på Judas konge Asas veier,

¹³Israel kumpipate lampi na jui jawa, Judate leh Jerusalema omte Ahab inkuan bangin ang na kawmsaka, na unau, napa inkuante nang sanga hoihjaw na thah lai jiakin.

¹³men har vandret på Israels kongers vei og lokket Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, likesom Akabs hus lokket til utukt, og endog har drept dine brødre, din egen fars sønner, som var bedre enn du,

¹⁴Ngadih, TOUPAN na mite, na tate, na jite, na gante hipiin a gawt dinga;

¹⁴så vil Herren la et hårdt slag ramme ditt folk og dine sønner og dine hustruer og alt det du eier.

¹⁵Huan, gil natna thupi mahmah na nei dinga, ni tengin natna jiaka na gil a kiakkiaka, a kiak khit vek tanin, chiin.

¹⁵Og selv skal du rammes av en svær sykdom, en sykdom i dine innvoller, så dine innvoller efter år og dag skal falle ut på grunn av sykdommen.

¹⁶Huchiin, Ethiopia mite kiang khawnga mi philistiate leh Arabia te lungsim Jehoram sual dingin TOUPAN a tokthou:

¹⁶Så opegget Herren filistrene og de arabere som bor ved siden av etioperne, så de blev vrede på Joram,

¹⁷Huchiin, Judate bel a vasual ua, a gam uah a lut ua, kumpipa ina thil tengteng a la vek ua, a tapate, a jite uh leng; hichiin a tapa naupangpen Jehoahaz kia loungal a pa leng a nutsiat sak kei uhi.

¹⁷og de drog op mot Juda og brøt inn i landet og førte bort alt gods som fantes i kongens hus, og dessuten hans sønner og hustruer, så han ikke hadde igjen nogen av sine sønner uten sin yngste sønn Joakas*. / {* d.s.s. Akasja; 2KR 22, 1.}

¹⁸Huan, huainungin TOUPAN hihdam theilouh gil natnain a gawta.

¹⁸Og efter alt dette rammet Herren ham med en ulægelig sykdom i hans innvoller.

¹⁹Huan, hichi ahia, a kum nihna a hongbeiin a natna jiakin a gil a kiakia taa, natna mulkimhuai takin a hongsita hi. A miten a pa meipi a seh sak bang un a seh sak tei kei uhi.A lal tungin kum sawnthum leh kum nih ahi a, Jerusalem ah kum giat a lala, kuamah it louhin a sia, David khopiah a vui ua, kumpipate hanah bel ahi kei hi.

¹⁹Og efter år og dag, da to år var gått til ende, falt hans innvoller ut på grunn av sykdommen, og han døde under hårde lidelser. Hans folk tendte ikke noget bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.

²⁰A lal tungin kum sawnthum leh kum nih ahi a, Jerusalem ah kum giat a lala, kuamah it louhin a sia, David khopiah a vui ua, kumpipate hanah bel ahi kei hi.

²⁰Han var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem. Han gikk bort, og ingen savnet ham, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i konge gravene.