¹Huchibanga muanhuai taka thil a hih nung un Assurai kumpipa Senakerib a hongkuana, Juda gamah a hongluta, kulh nei khuate a honguma, lak a hongtum hi.

¹Nogen tid efterat Esekias hadde utført dette og vist sådan troskap, kom kongen i Assyria Sankerib og drog inn i Juda; han kringsatte de faste byer og tenkte han skulde få dem i sin makt.

²Huan, Senakerib a hongkuana, Jerusalem hongsual a tum chih Hezekiain a theihin

²Da Esekias fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne å angripe Jerusalem,

³Kho po lama tuite hihtat dingin a miliante leh a mi hatte a thuhilha; huchiin a panpih ua.

³rådslo han med sine høvdinger og sine ypperste stridsmenn om å tilstoppe vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham.

⁴Huchiin mi tampi a kikaikhawm ua, tui tengteng leh gamsunga luang suak luite a ching tan ua, Assuria kumpipate ahonglut ua, tui tampi bang dingin a hongnei mahmah ding ua, a chi uh.

⁴Det samlet sig da meget folk, og de tilstoppet alle kildene og den bekk som rant midt igjennem landet; for de sa: Hvorfor skulde assyrerkongene komme og finne rikelig vann?

⁵Huchiin a kihang sak ua, kulh chipna tata a bawla, in sungte a lam hoiha, po lam kulhte leng. Huan David khuaah Milo a hihkipa, galvante leh lumte tampi a bawl a.

⁵Så tok han mot til sig og bygget op igjen hele den mur som var revet ned, og førte den helt op til tårnene, og utenfor bygget han en annen mur; han satte også Millo i Davids stad i fast stand og lot gjøre kastevåben i mengde og skjold.

⁶Huan, kidounaa mipi heutute a bawla, khopi kongkhak mun za laiah a sam khawma,

⁶Og han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem hos sig på plasser ved byporten og talte til dem for å vekke deres mot og sa:

⁷Hat takin, hangsan takin om unla, Assuria kumpipa leh a heute mipi lau kei unla, lunglel sam kei un:

⁷Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for kongen i Assyria og hele den hær han har med sig! For med oss er der en større enn der er med ham;

⁸Amah lama pang sa sepaih ahi ua, ei honpanpih ding leh hon dou sak dinga ei lam pang bel TOUPA I Pathian uh ahi ngala, chiin lungmuanna thu a gena.

⁸med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud, og han skal hjelpe oss og føre våre kriger. Og folket stolte på Esekias' Judas konges ord.

⁹Huai nungin Assuria kumpipa Senakeribin (amah leh a sepaihte Lakis ah a om ua) Juda kumpipa Hezekia leh Jerusalema Juda mi tengteng kiangah,

⁹Derefter sendte kongen i Assyria Sankerib, som selv lå for Lakis med hele sin krigsmakt, sine tjenere til Jerusalem, til Judas konge Esekias og til alle dem av Juda som var i Jerusalem, og lot si:

¹⁰Assuria kumpipa Senakeribin hichiiin a chi, Jerusalem lak bang ahia na up louhna uh?

¹⁰Så sier Sankerib, kongen i Assyria: Hvad er det I setter eders lit til, siden I blir sittende innestengt i Jerusalem!

¹¹Hezekiain, TOUPA i Pathianin Assuria kumpipa khut akipan honhunke ding, chiin gilkial leh dangtaka na sih maina ding un a honkhem ahi kei maw?

¹¹Esekias forfører eder bare for å la eder dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss av assyrerkongens hånd.

¹²Hezekia mah ahi kei maw, a mun sangte leh a maitamte chimsaka Juda mi leh Jerusalema mite kianga, Maitam khatah Pathian na be ding ua, gimlim na hal ding uh, chia thu pepa?

¹²Har ikke denne Esekias tatt hans offerhauger og hans altere bort og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran ett alter skal I tilbede, og på det skal I brenne røkelse?

¹³Kei leh ka puten gam chih nam chih tunga ka thil hih uh na theikei ua hia?

¹³Vet I ikke hvad jeg har gjort, jeg og mine fedre, med alle folkene rundt om i landene? Har vel de guder som dyrkes av folkene rundt om i landene, maktet å redde sine land av min hånd?

¹⁴Kua nam pathian ahia ka puten a hih man uh ka khut akipana a mite uh hunkhe thei oma, nou Pathianin leng ka khuta kipana a honhutkhiak theih tuamna ding?

¹⁴Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har utryddet, er det som har maktet å redde sitt folk av min hånd, og så skulde eders Gud makte å redde eder av min hånd?

¹⁵Huaijiakin Hezekiain honkhem kei henla, huchibangin honkhem kei henla, amah um kei un; bang nam pathian leh bang gam pathian himhim a mite uh ka khuta kipan leh ka pute khuta kipan hunkhe thei a om kei ua; bangchiin na Pathian un ka khuta kipan a honhunkhe thei tuam mahmah dia? chiin Jerusalem ah a mite a sawl hi.

¹⁵Så la nu ikke Esekias få narret eder! La ham ikke således forføre eder! Tro ham ikke! For ingen gud hos noget folk eller rike har maktet å redde sitt folk av min hånd eller av mine fedres hånd; hvor meget mindre vil da eders guder kunne redde eder av min hånd!

¹⁶Huan, a miten huai sanga thupiin TOUPA Pathian leh a sikha Hezekia tungtang thu a hoihloulamin a gen uh.

¹⁶Og ennu flere ord talte hans tjenere mot Gud Herren og mot hans tjener Esekias.

¹⁷Huan, Israelte TOUPA Pathian suk hehna lamsang leh a gense lam sangin lai a gelh nalaia, Gam chih, nam chih pathianten ka khuta kipan a mite uh a hunkhe theilou bangmahin Hezekia Pathian in leng ka khuta kipan a mite a hunkhe kei hial ding, chiin.

¹⁷Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham; i det stod det: Likesom folkenes guder rundt om i landene ikke har reddet sine folk av min hånd, således skal heller ikke Esekias' Gud redde sitt folk av min hånd.

¹⁸Huan, khua a lak theihna ding un a mulkimsakna ding leh lungjinsakna dingin Jerusalema kulha omte Juda pauin ngaihtakin a kikou khum uh.

¹⁸Og de ropte med høi røst på jødisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme og forferde dem, så de kunde innta byen;

¹⁹Jerusalem Pathian mihing khuta bawl khovel pathian bang lel phetin a gen uh.

¹⁹og de talte om Jerusalems Gud på samme vis som om folkenes guder på jorden, de som er et verk av menneskehender.

²⁰Huchiin kumpipa Hezekia leh Amoz tapa jawlnei Isaiin huaijiakin a thum ua, vana om a sam uh.

²⁰Da kong Esekias og profeten Esaias, Amos' sønn hørte dette, bad de og ropte til himmelen.

²¹Huan, TOUPAN angel a sawla, huaiin Assuria kumpipa giahmuna mi hat hangsan tengteng, makai heutute a hihlum hi. Huchiin zum mahmah mel puin a gam lamah a pai nawnta hi. Huan, a pathian ina a vahoh laiin amah gila gahte mahmahin namsauin a na hihlumta uhi.

²¹Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle de djerve stridsmenn og fyrstene og høvedsmennene i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. Og da han engang gikk inn i sin guds hus, kom nogen av hans egne sønner og hugg ham ned der med sverdet.

²²Huchibangin TOUPAN Hezekia leh Jerusalema mite Assuria kumpipa Senakerib khuta kipan leh mi dang tengteng khut akipan a humbita, a kim ua mite laka a veng hi.

²²Således frelste Herren Esekias og Jerusalems innbyggere av assyrerkongen Sankeribs hånd og av alle andre fienders hånd og vernet dem til alle sider.

²³Huan, mi tampiin Jerusalemah TOUPA ading thilpiak a hontawi ua, thil manpha pipite Juda kumpipa Hezekia a hong pia ua; huai akipanin nam chih mitmuhin pahtawiin a omta hi.

²³Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judas konge Esekias; og han blev efter dette høit æret blandt alle folk.

²⁴Huailaiin Hezekia bel si zou dingin a chinaa, TOUPA kiangah a thuma; huan, a nadawnga, chiamtehna a pia a.

²⁴Ved den tid blev Esekias dødssyk; da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn.

²⁵Himahleh Hezekiain amah adinga hoih kihih dungjuiin a hih keia, a lungtang a hong kisaktheih jiakin: huaijiakin a tungah leh Judate leh Jerusalem tungah hehna a hongtung hi.

²⁵Men Esekias gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham; han blev overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

²⁶Ahihhangin Hezekiain a lungtang kisaktheihna kisikin a kiniamkhiak nawna, amah leh Jerusalema mite toh; huchiin Hezekia dam sungin TOUPA hehna a tunguah a hongtungta kei hi.

²⁶Da ydmyket Esekias sig, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte, og det samme gjorde Jerusalems innbyggere; derfor kom Herrens vrede ikke over dem så lenge Esekias levde.

²⁷Huan, Hezekiain sum leh pai a nahaua, a nathupita mahmaha; dangkasik te, dangkaeng te, suangmantam te, gimlimte, lumte leh tuiumbelsuan hoih pipi koihkhawmna in a lama:

²⁷Esekias hadde overmåte stor rikdom og ære; han gjorde sig skattkammere, hvor han gjemte sølv og gull og dyre stener og krydderier og skjold og alle slags kostbare ting;

²⁸Buh te, uain te, thau te koih khawmna in leng a lam laia; huan, gan chiteng koihna leh belam huangte a bawl hi.

²⁸og han gjorde sig forrådshus for det som blev avlet av korn og most og olje, og fjøs for alle slags fe, og han la sig til buskap for sine fjøs.

²⁹Huan, khuate leng a bawl laia, belam hon leh bawng hon a hau mahmah maia; Pathianin neizou takin a bawl hi.

²⁹Likeledes bygget han byer og fikk sig en mengde med småfe og storfe; for Gud hadde gitt ham overmåte meget gods.

³⁰Hezekia mahin Gihon lui tui saknung zopen a hubinga, David kho tumlam pangah a luang khe saka. Huciin Hezekia a thilhih tengtengah a lamzang jel.

³⁰Det var også Esekias som tilstoppet det øvre utløp av Gihonvannet og ledet det ned vestenfor Davids stad. I alt det han tok sig fore, hadde han lykke med sig,

³¹Babulon milianten palai a sawl ua a gama thil lamdang a dot thu uah a lungtang om tengteng a theih theihna dingin Pathianin a nusiain a zeet hi.

³¹således også da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet; Gud forlot ham bare for å sette ham på prøve og for å kjenne alt hvad som var i hans hjerte*. / {* 5MO 8, 2.}

³²Hezekia thilhih dang tengteng te, a thilhih hoih te ngai dih, Amoz tapa jawlnei Isai kilakna bu, Juda kumpipa leh Israel kumpipate tanchin bu ah a tuang hi.Huan, Hezekia bel a pi leh pute kiangah a ihmua, David tapate han mun paitouhnaah a vui ua; Judate tengteng leh Jerusalema miten a sih niin thupitakin a gal uh. Huan, a tapa Manasi a sikin a lal ta hi.

³²Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og hans fromme gjerninger, det er opskrevet i profeten Esaias', Amos' sønns syn i boken om Judas og Israels konger.

³³Huan, Hezekia bel a pi leh pute kiangah a ihmua, David tapate han mun paitouhnaah a vui ua; Judate tengteng leh Jerusalema miten a sih niin thupitakin a gal uh. Huan, a tapa Manasi a sikin a lal ta hi.

³³Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham ved opgangen til Davids efterkommeres graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham stor ære ved hans død. Og hans sønn Manasse blev konge i hans sted.