¹Huan, Ela tapa Israel kumpipa Hosia kum thum a lal kumin hichi ahi a, Juda kumpipa Ahaz tapa Hezekia a lal pana.

¹I Israels konge Hoseas, Elas sønns tredje år blev Esekias, sønn av Judas konge Akas, konge.

²A lal pattungin kum sawmnih leh kumngaa upa ahi; huan, Jerusalem ah kum sawmnih leh kum kua a lala; a nu min Abi, Zekaria tanu ahi.

²Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Abi og var datter av Sakarja.

³Huan, a pu David thilhih peuhpeuh hih teiin TOUPA mitmuhin thil hoihtak a hih sek hi.

³Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far David hadde gjort.

⁴Mun sangte a hihgawp a, suangphuhte a hihchima, Asera te a phuk a; huan, Mosi dal gul bawlte a kitam nen sak vek a; huai hun tanphain Israel suanten a kiangah gimlim a hal sek uh; huai bel Nehustan a chi uhi.

⁴Han nedla offerhaugene og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedet i stykker og knuste den kobberslange Moses hadde gjort; for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den; de kalte den Nehustan.

⁵Aman TOUPA Israelte Pathian a muanga; huchiin a nunga Juda kumpipate tengteng lakah amah bang kuamah a om kei ua, a malamin leng a om sam kei uh.

⁵Til Herren, Israels Gud, satte han sin lit, og efter ham har det ikke vært hans like blandt alle Judas konger, heller ikke blandt dem som hadde vært før ham.

⁶TOUPA a lenchintena, amah a zuih a tawp nuam keia, a thupiak TOUPAN Mosi a piakte a jui hi.

⁶Han holdt fast ved Herren, han vek ikke fra ham, og han holdt hans bud, dem som Herren hadde gitt Moses.

⁷Huchiin TOUPA a kiangah a oma; a vak khiakna peuhah a lamzang jel a; Assuria kumpipa tungah a hela, a na a semta kei hi.

⁷Og Herren var med ham; i alt han tok sig fore, bar han sig viselig at. Han falt fra kongen i Assyria og vilde ikke tjene ham lenger.

⁸Philistiate bel Baza kho tanin a gam chiang tengteng toh, galvilmite in sang akipana kulh nei kho tanin a zou vek hi.

⁸Han slo filistrene og tok deres land like til Gasa og de omliggende bygder like fra vakttårnene til de faste byer.

⁹Huan, kumpipa Hezekia kum li a lal kum, Israel kumpipa Ela tapa Hosia kum sagih a lal kumin hichi ahi a, Assuria kumpipa Salmaneserin Samari khua a suala, a um a.

⁹I kong Esekias' fjerde år, som var Israels konge Hoseas, Elas sønns syvende år, drog Salmanassar, kongen i Assyria, op imot Samaria og kringsatte det.

¹⁰Huan, kum thum a chin kumin a la ua; Hezekia kum guk a lal kum, Israel kumpipa Hosia kum kua a lal kumin ahi Samari khua a lak.

¹⁰Da tre år var gått, inntok de det; det var i Esekias' sjette år, som var Israels konge Hoseas niende år, Samaria blev inntatt.

¹¹Huan, Assuria kumpipan Assuria gamah Israel a pi manga, Hala ah te, Habor ah te, Gozan lui tungah te, leh Mediate khuaah te a omsak ta hi:

¹¹Og kongen i Assyria bortførte Israel til Assyria og flyttet dem til Halah og til Habor, en elv i Gosan, og til Medias byer,

¹²TOUPA a Pathian uh thu a man nop louh ua, a thukhun a bohsiat jawk sop ua, TOUPAN a sikha Mosi thu a piak tengteng ngei a pom nop louh jiak un.

¹²fordi de ikke hadde hørt på Herrens, sin Guds røst, men overtrådt hans pakt - alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de hverken hørte eller gjorde efter det.

¹³Huan, kumpipa Hezekia kum sawmleh kum li a lal kumin Asuria gam kumpipa Sennakerib bel Juda gama khua kulhpi nei tengteng sual dingin a hoh tou a, a la taa.

¹³I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem.

¹⁴Huan, Juda kumpipa Hezekiain Lakis khuaa Assuria kumpipa kiangah, Thil ka na hihkhial a hita hi, chiin thu a khak a. Huan, Assuria kumpipan Juda kumpipa Hezekia dangka talent zathum leh dangkaeng talent sawmthum a bikhiah saka.

¹⁴Da sendte Judas konge Esekias bud til den assyriske konge i Lakis og lot si: Jeg har syndet; vend tilbake fra mig! Hvad du legger på mig, vil jeg bære. Da påla kongen i Assyria Judas konge Esekias å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.

¹⁵Huchiin Hezekiain TOUPA ina dangka om tengteng leh kumpipa ina gou koihkhawmnaa tengteng a pia.

¹⁵Og Esekias gav alt det sølv som fantes i Herrens hus og i skattkammerne i kongens hus.

¹⁶Huai tung mahin Hezekiain TOUPA biakin kongkhaka leh, Juda kumpipa Hezekiain dangkaeng a luante veka, Assuria kumpipa a pia hi.

¹⁶Ved den leilighet lot Esekias gullet bryte av dørene på Herrens tempel og av dørstolpene som Esekias, Judas konge, hadde klædd med gull, og gav det til kongen i Assyria.

¹⁷Huan, Assuria kumpipan Tartan te, Rabsari te leh Rabsake te sepaih tampi toh Lakis khua akipanin Jerusalem khuaa kumpipa Hezekia kiangah a sawla. Huan, Jerusalem khua a tung tou ua. Huan, a tun touh un puansawpmi lam lian lampi-a dil saknung jaw tuilakna kiangah a ding uh.

¹⁷Men kongen i Assyria sendte Tartan og Rabsaris og Rabsake med en stor hær fra Lakis til kong Esekias i Jerusalem; og de drog op og kom til Jerusalem, og da de var kommet dit, stanset de ved vannledningen fra den øvre dam, ved alfarveien til Vaskervollen*. / {* JES 7, 3.}

¹⁸Huan, kumpipa a sap uleh, in sung lam heutu Hilkia tapa Eliakim te, laigelhmi Sebna te, tanchin gelhmi Asaph tapa Joa te a kiang uah a pawt khia ua.

¹⁸Og de ropte på kongen; da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til dem sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn.

¹⁹Huan, Rabsakein a kiang uah, Hezekia kiangah vagen dih ve ua, Kumpipa thupi tak Assuria kumpipain hichiin a chi, Na gina na muan bang ahia oi?

¹⁹Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig?

²⁰Kidouna adingin geldan siam leh hatna ka nei uh, na chia; himahleh huai jaw paukam lel ahi. Kua ahia na muana ka tunga na hel mai jen?

²⁰Du sier - men det er bare tomme ord - : Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig?

²¹Ngaiin, hiai sialluang chiang, Aigupta muang na hitaa; huaia mi a kiangaih leh a khut a sun ding; Aigupta kumpipa Pharo bel amah muangte tengteng tungah huchibang ahi naknak hi.

²¹Nuvel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham.

²²Ahihkeileh, Ka kiangah, TOUPA ka Pathian uh ahi ka muan uh, na chih uleh, amah pen Hezekiain Judate leh Jerusalem te kiangah Jerusalem khuaa hiai maitam maah na be ding uh ahi, chiin a mun sangte leh a maitamte a lak mang sakpa ahi ka hia? chiin.

²²Men sier I til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede, her i Jerusalem?

²³Huchiin ka pu Assuria kumpipa toh thu kichiam dih ua, huchiin sakol sangnih ka honpe ding, a tunga tuangmi ding na muh theih peuhmah ding leh.

²³Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem.

²⁴Bang chiin ahia kangtalaite leh sakol tungtuang mite thuin Aigupta tunga na muanna koihin, ka pu mite laka neupen heutu khat lel leng na nan kik zoh mahmah ding?

²⁴Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra.

²⁵Huan, hiai gam TOUPA thu lou-a hihse dinga hongkuan tou ka hia hia? TOUPAN ka kiangah, Huai gam vasual inla, hihsiain, chi ahi, chiin, a chi a.

²⁵Mener du da at jeg har draget op mot dette sted for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det!

²⁶Huan, Hilkia tapa Eiakim leh Sebna leh Joa ten Rabsake kiangah, Hehpih takin na sikhate Suria pauin honhoupih zota in; huailaiah ka thei thei ngal ua; kulh tunga mite jiakin Juda pauin honhoupih nawn ken, a chi ua.

²⁶Da sa Eljakim, Hilkias' sønn, og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!

²⁷Himahleh Rasakein a kiang uah, ka puin na pu uh kiang leh nou kiang kiaah hiai thu gen dingin a honsawl ahia? Kulh tunga tute, noute leh amau a ek uh ne dingte kiangah leng a honsawl ahi kei maw? a chi a.

²⁷Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv?

²⁸Huan, Rabsake a dinga, Juda pauin aw ngaihtakin a kikou-a, Kumpipa thupi tak Assuria kumpipa thu ngaikhia un.

²⁸Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og talte således: Hør den store konges, den assyriske konges ord!

²⁹Kumpipan hichiin a chi, Hezekia khemin om kei un; aman lah a khuta kipan nou a honhumbit thei sin ngal keia;

²⁹Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder av hans hånd.

³⁰Hezekiain, TOUPAN a honhumbit ngei ding; huan, hiai khopi Assuria kumpipa khuta piak ahi kei ding, chiin, TOUPA ah honmuang sak kei heh.

³⁰Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd.

³¹Hezekia thu pom kei un: Assuria kumpipan hichiin a chi ahi, Honkilep pih unla, ka kiangah hongpawt khia un; mi chihin amah grep guia leh mi chihin amah theipi kunga ne chiat uhenla, mi chihin amah tuikhuk tui ne chiat uhen;

³¹Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn,

³²Noumau gam banga buh leh uain gam, tanghou leh grep huan gam, oliv leh khuaiju gam, si lou-a na hintheihna ding gam ua ka hon pi masiah: Hezekiain, TOUPAN honhumbit ding chi-a nou a honkhemin leng pom nuam kei un.

³²til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oljetrær og honning, så I kan leve og ikke skal dø! Hør ikke på Esekias når han vil forføre eder og si: Herren vil redde oss!

³³Nam chihte pathian mawngmawng laka himhimin a gam uh Assuria kumpipa akipan a humbit ngeita uh ahia?

³³Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd?

³⁴Hamat leh Arpad pathiante koia omta uh ahia? Sepharvaim te, Hena te, Ivva te pathiante len g koia om ta ahi ua? Samari khua keia kipan a humbit uh eita?

³⁴Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims, Henas og Ivvas guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?

³⁵Gam chih pathian tengtengte laka in kuate ahi ua a gam uh ka laka kipan humbita, TOUPAN Jerusalem khua keia kipan a humbit mahmah ding? chiin, a chi a.

³⁵Hvem er det blandt alle landenes guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd?

³⁶Amau a dai sisip ua, Kamkhatin leng a dawng kei uh: kumpipa thupiak dan, Amah dawng ken, chih ahi ngala.Huchiin kumpipa in sung lam heutu Hilkia tapa Eliakim te, laigelhmi Sebna te, tanchin gelhmi Asaph tapa Jo ate a puan silh bohkekte uh silhin Hezekia kiangah a hoh ua, Rabsake thu gente a hilh uhi.

³⁶Men folket tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham.

³⁷Huchiin kumpipa in sung lam heutu Hilkia tapa Eliakim te, laigelhmi Sebna te, tanchin gelhmi Asaph tapa Jo ate a puan silh bohkekte uh silhin Hezekia kiangah a hoh ua, Rabsake thu gente a hilh uhi.

³⁷Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt.