¹Huan, kumpipa Hezekiain huai a jakin hichi ahi a, a puansilhte a botkeka, saiip puan a silha, TOUPA inah a lutta hi.

¹Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.

²Huan, in sung lam heutu Eliakim leh laigelhmi Sebna leh, siampu upate saiip puan silhin Amoz tapa jawlnei Isai kiangah a sawl hi.

²Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.

³Huan, amau a kiangah, Hezekiain hichiin a chi, Tuni mangbatna leh salhna leh minsiatna ni ahi: naute lah a pian uh ahunta ngala, piangsak dingin lah hatna a om nawnta ngal kei a.

³Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.

⁴A pu Assuria kumpipan Pathian hing gense dia a sawl Rabsake thu gen tengteng, TOUPA na Pathianin a za dinga, a thu gen, TOUPA na Pathianin a thu a jak a na sal kha mai ding, huaijiakin a omlai mite thum sak in, a chi hi a chi ua.

⁴Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen!

⁵Huchiin kumpipa Hezekia mite bel Isai kiangah a hoh uh.

⁵Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,

⁶Huan, Isaiin a kiang uah, Na pu kiangah hichiin genin, TOUPAN hichiin a chi, Na jak, Assuria kumpipa miten hon gensiatnate uh kihta ken.

⁶sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!

⁷Ngaiin, a sungah kha ka omsak dinga, thuthang a za dinga, amah gamah a pai nawn ding; huchiin amah gam mahmah ah namsau puksakin ka om sak ding, a chi hi, chiin, a chi a.

⁷Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte* han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land**. / {* 2KG 19, 9.} / {** 2KG 19, 37.}

⁸Huchiin Rabsake bel a kik nawna, Assuria kumpipan Libna khua anasual lai vamu a; Lakis khua akipan a pawt chih a jaksa him ahi.

⁸Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.

⁹Huan, Ngaiin, Nang honsual dingin a pawtta, chi-a Tirhak Ethiopia gam kumpipa tungtang thu mi gen a najakin Hezekia kiangah mite a sawla.

⁹Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa:

¹⁰Hichiin Juda kumpipa Hezekia kiangah na gen ding uh, Na Pathian na muanin Jerusalem khua Assuria kumpipa khutah piak ahi kei ding, chiin honkhem kei heh.

¹⁰Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.

¹¹Ngaiin, Assuria kumpipaten gamtengteng hihse veka a tunga thil hih uh na jaa; nang humbit na hi tuan sin ahia?

¹¹Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?

¹²Nam chih pathianten ka pi leh puten a hihman te uh a humbit ua hia? Gozan te, Haran te, Reseph te, Eden ta Telasar khuaa om te khawng.

¹²Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?

¹³Hamath kumpipa te, Arpad kumpipate, Sephavaim khopi kumpipa te, Hena kumpipa te, Ivva kumpipa te koia om a hita ua? chiin, a chi a.

¹³Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?

¹⁴Huan, Hezekiain a mi sawlte khuta kipan lai a mu a, a sim a: huchiin Hezekia TOUPA inah a luta, TOUPA maah a jak.

¹⁴Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.

¹⁵Huan, Hezekia TOUPA maah a thum a, TOUPA aw, cherubte tunga tu, Israel Pathian, nang, nang kia leitung gam tengteng Pathian na hi; lei leh van nangmah bawlsa ahi.

¹⁵Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden.

¹⁶TOUPA aw, na bil na doh inla, ngai dih ve; TOUPA aw, na mit hak inla, en dih ve; Pathian hing gense dinga Sennakeribin thu a honggen ngaikhe dih ve.

¹⁶Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!

¹⁷TOUPA, Assuria kumpipaten namte leh a gamte uh a hihse sek ngei ua, a pathiante uh meiah a pai sek uh:

¹⁷Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land,

¹⁸Huaite bel pathian ahi kei him ua, mihing khuta bawl sing leh suang ahi jaw uhi: huaijiakin a hihmang uh ahi.

¹⁸og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.

¹⁹Huaijiakin TOUPA ka Pathian uh aw, nang, nang kia TOUPA Pathian na hi chih leitung luah gam tengtengin a theih theihna ding un a lakah honhumbit ngeingeiin, chiin.

¹⁹Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud!

²⁰Huai laiin Amoz tapa Isaiin Hezekia kiangah, TOUPA Israel Pathianin hichiin a chi hi, Assuria kumpipa Sennakerib siatna ding lama ka kianga na thum najaa, chiin a honsawl hi.

²⁰Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si! Så sier Herren, Israels Gud: Hvad du har bedt mig om vedkommende kongen i Assyria Sankerib, har jeg hørt.

²¹Hiai a tungtang thu TOUPAN a gen ahi: Zion tanu nungakin nang a honmusit ua, a honnuih-san ua; Jerusalem tanuin a lu a honsin khum.

²¹Således lyder det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.

²²Kua na minse saka, kua na gensiaa? Kua tungah ahia na aw na puk sak, na mit na hah san? Israelte Mi Siangthoupa tungah ahi.

²²Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.

²³Na mi sawlte zangin TOUPA na minsesaka, Ka kangtalai tampi toh Lebanon gam gil tang sangte ka hongtungtou ta; huaia Sidar sing sang pipite leh taksing hoih pipite ka phuk ding; a lei hoihna mun gammang a tenna mun gil penah ka lut ding.

²³Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine tall-løse vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste hvilested, dets frodige skog;

²⁴Gam dang tui ka lai khiaa, ka ne jela, ka khepek nuaiah Aigupta lui tengteng ka kangsak vek ding, na chi a.

²⁴jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.

²⁵Keimahin nidang laia kipan huai ka hih a hihdan bang, malaia kipan huai ka bawl a hih dan bang na za ka hia? Kho kulh neite in chim khawm lel banga hihsepa dingin nang ka honsepta ahi.

²⁵* Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / {* Herrens ord til Sankerib.}

²⁶Huaijiakin a sunga omten hatna a neikei ua, a lauthawng ua, a hong zahlakta uhi; gamlak loupa bang leh, loupa hing bang leh, in tunga loupa bang leh, buh a let maa hai vuai bang ahi uh.

²⁶Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.

²⁷Ken bel na tut te, na lut leh na pawt leh ka tunga na heh te ka thei hi.

²⁷Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.

²⁸Ka tunga na heh jiak leh, uang taka na pau ka bila a honglut touh jiakin ka nakbulh na nak ah ka bulh dinga, ka sikbah na muk ah; na hongkuanna lampi mahmahah ka honkik sak nawn ding, chiin.

²⁸Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.

²⁹Huan, hiai nanga dinga chiamtehna ahi ding: tukumin buhsang na sen ding ua; kum nawn chiangin a sang mah; huan, kum thumnaah buh na tuh ding ua, at unla, grep huante bawl unla, a gahte ne un.

²⁹Og dette skal du* ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / {* Esekias.}

³⁰Huchiin Juda inkote laka dam lai omsunten a suk lamin zung a kai ding ua, a tou lamin a gah nawn ding uh.

³⁰Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.

³¹Jerusalem akipanin a omsunte Zion tang akipan a damlaite a pawt khe sin uhi; TOUPA phatuamngaihnain huaite a chi hi.

³¹For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.

³²Huaijiakin TOUPAN Assuria kumpipa tungtang thu hichiin a gen, Hiai khopi a hongtung kei ding, hiai laiah leng thal a kap sam kei ding, lum toh a kiangah lah a hongpai sam kei dinga, a kho julah lah lei a se sang kei ding uhi.

³²Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.

³³A hongpaina lampi ah, huai mahah a nungkik nawn dinga, hiai khopi a hongtung kei ding, TOUPAN a chi.

³³Den vei han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.

³⁴Kei jiak leh ka sikha David jiakin hiai khopi humbit dingin ka veng ding hi, chiin.

³⁴Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

³⁵Huchiin huai janin hichi ahi a, TOUPA angel a kuan khiaa, Assuriate giahmun ah mi nuaikhat leh singgiat leh sangnga a thata; huan, jing khanga a hongthoh uleh, ngaiin, misi luang ngen ana om maimah.

³⁵Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

³⁶Huchiin Assuria kumpipa Sennakerib apawta, a kik nawna, a pai nawn jela, Ninevi khuaah a omta hi.Huan a pathian Nisrok inah amah a biak laiin hichi ahia, Adrammelek leh Sarezer ten namsauin a that ua; huchiin Ararat gamah a tai lutta uh. Huan, a tapa Esar-haddon a sikin a lalta hi.

³⁶Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive.

³⁷Huan a pathian Nisrok inah amah a biak laiin hichi ahia, Adrammelek leh Sarezer ten namsauin a that ua; huchiin Ararat gamah a tai lutta uh. Huan, a tapa Esar-haddon a sikin a lalta hi.

³⁷Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser* ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted. / {* JES 37, 38.}