1Huan, Toupa'n Elija pingpeia vana a pi touh sinlai khawngin, hichi ahi a, Elija bel Elisa toh Gilgal akipanin a pawt ua.
1Dengang Herren vilde ta Elias op til himmelen i en storm, gikk Elias og Elisa fra Gilgal.
2Huan, Elijain Elisa kiangah, hiai ah na om dih; Toupa'n Bethel tan pai dingin a hon sawl ahi, achi a. Huan, Elisain, Toupa hina leh na hina lou in ka gen hi, kon no se kei hial ding, a chi a. Huchiin Bethel ah a pai suk khawm uh.
2Og Elias sa til Elisa: Bli her! For Herren har sendt mig til Betel. Men Elisa sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de ned til Betel.
3Huan, Bethela om jawlneite tapate Elisa kiangah a hoh ua, a kiangah, Tunin Toupa'n na tunga heutu a hon lak mangsak sin chih na thei hia? a chi ua. Huan, aman, He, thei mah ing: dai mai un, a chi a.
3Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!
4Huan, Elijain a kiangah, Elisa, hiai ah na om dih; Toupa'n Jerikoa hoh dingin a hon sawl ahi, a chi a. Huan, aman, Toupa hina leh na hina louin ka gen ahi, ka hon no sekei hial ding, a chi a. Huchiin Jeriko ah a hoh khawm ta uhi.
4Så sa Elias til ham: Elisa, bli her! For Herren har sendt mig til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så kom de til Jeriko.
5Huan, Jeriko-a om jawlneite tapaten Elisa a va naih ua, a kiangah, tunin Toupa'n na tunga heutu a hon lak mangsak sin chih na thei hia? a chi ua. Huan, aman a dawnga, He, thei mah ing; dai mai un, a chi a.
5Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, frem til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!
6Huan, Elijain a kiangah, Hiaiah na om dih; Toupa'n Jordana hoh dingin a honchi ahi, a chi a. Huan, aman, Toupa hina leh na hina louin ka gen ahi, ka hon nosekei hial ding, a chi a. Huchiin a nih un a paikhawm uh.
6Så sa Elias til ham: Bli her! For Herren har sendt mig til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de begge avsted.
7Huan, jawlneite tapate laka mi sawmnga a va hoh ua, amaute jawnah gamla kuam takah ava ding ua; huan, amau nihte bel Jordan ah a na ding uh.
7Og femti av profetenes disipler gikk avsted og blev stående midt imot dem langt borte; men selv stod de begge ved Jordan.
8Huan, Elijain a puan a la a, a lom jiala, tui a sata, langkhat langkhat ah a hong kikhenta a, huchiin a nih un lei gaw-ah a paita uhi.
8Da tok Elias sin kappe og rullet den sammen og slo på vannet, og det skilte sig til begge sider, og de gikk begge over på det tørre.
9Huan, a galkah nung un hichi ahi a, Elija in Elisa kiangah, na kianga kipana lak manga ka om ma in bang ahia ka hon hihsak ding hon ngen in, a chi a. Huan, Elisa in na kha tan nih tang leng, a chi a.
9Da de nu var gått over, sa Elias til Elisa: Si hvad du ønsker jeg skal gjøre for dig før jeg blir tatt bort fra dig! Elisa sa: La en dobbelt del* av din ånd tilfalle mig! / {* 5MO 21, 17.}
10Huan, aman, thil haksa pi ngen neive; haksa mahleh na kianga kipana lak manga ka om lai na hon muhleh na tang ding, na hon muhkei leh bel na tang kei ding, a chi a.
10Han svarte: Det er en stor ting du ber om; hvis du ser mig når jeg blir tatt bort fra dig, skal du få det du ber om. Ellers får du det ikke.
11Huan, a pai khawmkhawm ua, a houlim lai un hichi ahi a, ngaiin, mei kangtalai leh mei sakolte a hongkimu guih ua, a kikal ua kigolh in a kikhensakta a; huan, Elija bel pingpeiin vanah a paitou ta hi.
11Mens de så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen op til himmelen.
12Huan, Elisain huai a mu a, Pa aw, Pa aw, Israelte kangtalai leh huai a sakol tuangte aw! chiin a kikou a. Huan, Elija a muta kei a; huchiin amah puan a lena, phel nih in a botkek a.
12Elisa så det; da ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mere. Da tok han fatt i sine klær og rev dem i to stykker.
13Elija puan hong kia leng a laa, a kik nawna, Jordan lui gei ah a ding hi.
13Så tok han op Elias' kappe, som var falt av ham, og han vendte tilbake og stod ved Jordans bredd.
14Huan, Elija puan hong kia a laa, tui a sat a, Toupa, Elija pathian koi ah? a chi a. Huan, tui a hon sat lai a leh langkhat langkhatah a hongkikhentaa, Elisa a galkahta hi.
14Og han tok Elias' kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Således slo også Elisa på vannet, så det skilte sig til begge sider, og han gikk over.
15Huan, Jeriko khua a jawlneite tapa, amah jawna omten a muh un, Elija kha Elisa tungah a tu mah ve, a chi ua. Amah be dingin a kuan ua, ama ah lei siin chibai a buk uh.
15Da profetenes disipler i Jeriko, som stod midt imot ham, så ham gjøre dette, sa de: Elias' ånd hviler over Elisa. Og de kom ham i møte og bøide sig til jorden for ham.
16Huan, amau, a kiangah, ngai in, na sikhaten mi ngalhat pipi sawmnga ka ompih ua; na pu zong dingin sawl ve; Toupa kha in ala tou khat ahi dia, koilai tang ah hiam, koilai guam ah hiam a khia khat tou houh a himai deh, a chi ua. Huan, aman, kuan sak lou ding, a chi a.
16Og de sa til ham: Der er her hos dine tjenere femti sterke menn; la dem gå avsted og lete efter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: I skal ikke sende nogen avsted.
17Huan, amah dinga zumhuai khop a a nget nung un, kuansak ve ua, a chi khongkhong a. Huchiin mi sawmnga a sawl ua; ni thum a zong ua, himahleh a mu zou ta kei ua.
17Men da de lenge blev ved å trenge inn på ham, sa han: Send dem da avsted! Så sendte de femti mann avsted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
18Huan, Jeriko khua a a ni tuan lai in a kiangah a hong nawn ua; aman a kiang uah, na kiang uah, kuansak kei un, ka hon chi a hikei maw? a chi a.
18Og de vendte tilbake til ham, mens han ennu opholdt sig i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til eder at I ikke skulde gå?
19Huan, huai khua a mite Elisa kiangah, en in hiai, hiai khomun a nuam mahmah a, ka pu un leng non muhpih hi; himahleh tui a hoihkei a, agam mah leng nausiat na gamahi, a chi ua.
19Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler.
20Huan, aman, tuithawl thak hon lak unla, chi thun dih uh, a chi a. Huchiin a hon laksak ua.
20Da sa han: Hent mig en ny skål og legg salt i den! Så gjorde de det.
21Huan, tuikhuk ah a va hoha, huai a theh luta, Toupa'n hichiin a chi, hiai tui ka limsakta, tuban siah sihna leh nau siat na a om nawn ta kei ding, chiin, a chi a.
21Og han gikk ut til det sted hvor vannet vellet frem, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nu har jeg gjort dette vann godt; det skal ikke mere volde død eller for tidlige fødsler.
22Huchiin Elisa gen bangin tu tanin huai tui alimta hi.
22Og vannet blev godt og har så vært til denne dag, efter det ord som Elisa hadde talt.
23Huan, huai a kipanin Bethel ah a hoh tou a; huan, huai lampi a apai lai in khua akipanin pasal naupang hon a hong pawt khia ua, a hong nuihsan ua, a kiangah, nang lu-giaupa, va hoh touin, nang lu-giaupa va hoh tou in, achi ua.
23Derfra gikk han op til Betel, og mens han gikk opefter veien, kom det nogen smågutter ut fra byen; de spottet ham og ropte til ham: Kom her op, din snauskalle! Kom her op, din snauskalle!
24Huan, a nunglam a nga a, amau a mu a, Toupa minin a hamsiatta hi. Huan, gamnuai akipan vompi nih a hongpawt khia ua, a lak ua naupang sawmli leh nih a hongkei ua.Huan, huai a kipan Karmel tangah a hoha, huai akipan Samari khua ah a pai nawnta hi.
24Da han så vendte sig om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn; da kom det to bjørner ut av skogen og sønderrev to og firti av barna.
25Huan, huai a kipan Karmel tangah a hoha, huai akipan Samari khua ah a pai nawnta hi.
25Derfra gikk han til Karmel-fjellet og vendte derfra tilbake til Samaria.