¹Huan, Kumpipan mite a sawl a, Juda gam leh Jerusalem khopi-a upa tengteng a kiang ah a vasam khawm.

¹Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham.

²Huan, kumpipa Juda gama mi tengteng toh, Jerusalem khua a mi tengteng toh, siampute leh jawlneite toh, mipi tengteng toh a neu a lianin TOUPA inah a hoh tou ua; huan, TOUPA ina a laibu top uh thukhun bu-a tuang tengteng a bil ua jakin a sima.

²Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

³Huan, kumpipa khuam julah a ding a, huai laibu-a tuang thukhun thu hihkip dingin lungtang tengteng leh kha tengtenga TOUPA jui ding leh a thupiakte, a thu theihsakte, a thusehte pom dingin TOUPA maah thu a khung a; huan, mipi tengtengin leng a khunpih uh.

³Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.

⁴Huan, kumpipan siampu lalpen Hilkia te a zom siampu te, kongkhak vengmite TOUPA biakin sunga Baal leh, Asera leh, vana thil omte tengteng adia bawl tuiumbelsuan tengteng la khe vek dingin thu a pia a; huchiin Jerusalem po lam, Kidron, munah a hala, a vute bel Bethel ah a pai pih hi.

⁴Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel*. / {* 1KG 12, 29.}

⁵Huan, milim bia siampute, Juda kumpipaten Juda gam khopi mun sangte-a, Jerusalem kima gimlim hal dinga a naseh uh a tawpsaka; Baal adia, ni adia, kha adia, aksi adia van a omte tengteng adia gimlim halmite leng.

⁵Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.

⁶Huan, TOUPA ina Asera pen Jerusalem po lam Kidron luiah a la khia a, Kidron lui ah a hal a, a sik nen gawp a, a nen mi nazongte hanah a theh hi.

⁶Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver.

⁷Huan, Asera puan gan numeite omna TOUPA ina pasal kijuakte omna inte a phel saka.

⁷Han rev ned tempel-bolernes* huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte. / {* 1KG 14, 24.}

⁸Huan, Juda khopi akipan siampu tengteng a pi khia a, siampute gimlim sangte Geba akipana Beer-seba phain a hihbuah vek a; khopi kongpi luta vei lamsang a, khopi ukpa Josua Kongpi luta konpite a mun sangte a chimsak hi.

⁸Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.

⁹Mun sang siampute bel Jerusalem a TOUPA maitamah a hoh tou tei kei na ua, a unaute uh lakah tanghou silngou soh louh ahihleh a ne jel sek uh.

⁹Dog fikk haugenes prester ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem, men de åt usyret brød blandt sine brødre.

¹⁰Huan, kuamahin a tapa uh hiam, a tanu uh hiam Molek tuamdia meia a lutsak nawn louhna ding un, Hinnom suante guama Topheth a hihbuah hi.

¹⁰Han gjorde også Tofet* i Hinnoms barns dal urent, så ikke nogen skulde la sin sønn eller datter gå gjennem ilden for Molok. / {* det sted hvor Molok blev dyrket.}

¹¹Huan, TOUPA in lutnaa a in huang sung a kumpipa innvengmi Nathanmelek dantan china Juda kumpipaten ni a dia sakol a piakte uh a suan mang vek a; ni kangtalai a hal hi.

¹¹Han hadde bort de hester som Judas konger hadde innvidd til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim*; og solens vogner brente han op med ild. / {* rimeligvis en samling av hus i nærheten av templet.}

¹²Huan, Ahaz in chial tunga Juda kumpipaten maitam a bawlte uh leh Manasiin TOUPA in huang sung intual nih a maitam a bawlte kumpipan a hihchim a, a hih nen vek a, a nente Kidron luiah a pai hi.

¹²Alterne på taket over Akas' sal, som Judas konger hadde gjort, og de alter som Manasse hadde gjort i begge forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned; og han smuldret dem og hadde dem bort derfra og kastet støvet av dem i Kidrons bekk.

¹³Huan, Jerusalem china ginatlouhna tang tak lamsang a Zidonte pathian kihhuai mahmah Astoreth adia, Ammon suante pathian kihhuai mahmah a dia, Israel kumpipa Solomon in mun sang a bawlte kumpipan a hihbuah hi.

¹³De offerhauger som lå midt imot Jerusalem på høire side av Ødeleggelsens berg, og som Israels konge Salomo hadde bygget for Astarte, sidoniernes vederstyggelighet, og for Kamos, Moabs vederstyggelighet, og for Milkom, Ammons barns vederstyggelighet, dem gjorde kongen urene.

¹⁴Huan, suangphuhte a kitam gawpsak veka, Asera a hihpuka, huai munte ah mihing guh a koih hi.

¹⁴Han slo billedstøttene i stykker og hugg ned Astarte-billedene og fylte det sted hvor de hadde stått, med menneskeben.

¹⁵Huan, huai lou leng Israelte thil hihkhialsakpa Nebat tapa Jeroboam in Bethel maitam leh mun sang bawk, huai maitam leh mun sang nangawn a chimsak lai a; huchiin mun sang a hala, a sik jan gawpa, Asera a hal hi.

¹⁵Også alteret i Betel, den offerhaug som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, han som fikk Israel til å synde, også det alter og den offerhaug rev han ned; og han brente op haugen og knuste den til støv; likeså brente han op Astarte-billedet.

¹⁶Huan, Josia bel a kiheia, tanga hante a mu-a; huchiin hana guhte a vala sak a, huai thu nagenmi Pathian miin a nagen, TOUPA thu bang bangin maitam ah a hala, a hihbuah hi.

¹⁶Da Josias vendte sig om og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk dit og lot benene ta ut av gravene og brenne op på alteret og gjorde det urent efter Herrens ord, det som den Guds mann hadde utropt, han som ropte ut at dette skulde skje.

¹⁷Huchiin aman, Hua kua suangphuh ahia ka muh? a chi a. Huan khuaa miten, Pathian mi, Juda gam akipana hong pai, Bethel a maitam tung a tua na hih nanagen kholpa han eive, chiin a hilh ua.

¹⁷Så sa han: Hvad er det for en stenstøtte jeg ser der borte? Byens menn svarte: Det er gravstedet til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut over alteret i Betel at det skulde skje som du nu har gjort.

¹⁸Huan, aman, Bangmah chih kei un; kuamah in a guhte la suan kei uhen, a chi. Huchiin a guhte Samari gama kipan jawlnei hongpaipa guhte toh bangmah a chih kei uh.

¹⁸Da sa han: La ham hvile i fred, ingen må flytte hans ben! Så lot de hans ben være i fred og likeså benene av den profet som var kommet fra Samaria.

¹⁹Huan, Israel Kumpipaten TOUPA hehsakna dia a lam uh Samari gam khua khawnga mun sang in tengteng leng Josiain a suan mang a, Bethel khuaa a hih bang geihin a hihsak hi.

¹⁹Også alle offerhaug-husene i Samarias byer som Israels konger hadde gjort for å vekke Herrens harme, fikk Josias bort og gjorde med dem aldeles som han hadde gjort i Betel.

²⁰Huchiin huai a mun sang siampu omte tengteng maitam tungah a that a, huaite ah mihing guhte a hala, Jerusalem ah a painawn ta hi.

²⁰Og alle offerhaug-prestene som var der, lot han drepe på alterne og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

²¹Huan, kumpipan mi tengteng kiang ah, Hiai thukhun bu a tuang bang in TOUPA, na Pathian uh a din Paikan Ankuang bawl un, chiin in thu a pia a.

²¹Og kongen bød alt folket: Hold påske for Herren eders Gud, således som skrevet er i denne paktens bok!

²²Israelte tunga vaihawmmiten vai a hawm ua kipan, Israel kumpipate tengteng, Juda kumpipate lal sung tengin huchi bang hial Paikan Ankuang a nei nai kei uh;

²²For en påske som denne var ikke blitt holdt fra den tid da dommerne dømte Israel, heller ikke i hele den tid det hadde vært konger i Israel og Juda.

²³Kumpipa Josia kumpipa kum sawm leh kum giat kumin Paikan Ankuang Jerusalem khuaah TOUPA adin a nei phet uhi.

²³Det var først i kong Josias' attende år at en sådan påske blev holdt for Herren i Jerusalem.

²⁴Huan TOUPA ina siampu Hilkiain a laibu-a a muh dan thu tuangte a kip sak theihna dingin dawi aisansiam jawlte, bumsiamte, pathian lim te, milim te Juda gam leh Jerusalem khua a thil kihhuai a muh sekte uh tengteng Josiain a hihmang vek hi.

²⁴Også dødningemanerne og sannsigerne og husgudene og de motbydelige avguder og alle de vederstyggeligheter som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josias for å holde lovens ord som var skrevet i den bok presten Hilkias hadde funnet i Herrens hus.

²⁵Mosi dan tengteng bang a lungtang leh kha tengteng leh hatna tengteng a TOUPA pom amah bang mahmah a maa kumpipa kuamah a om nawn kei uh; A nungin leng amah bang kuamah a om nawn sam kei uhi

²⁵Det hadde aldri før vært nogen konge som han, nogen som således hadde omvendt sig til Herren av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke efter hele Mose lov, og efter ham opstod det ingen som han.

²⁶Huchipipiin leng TOUPAN a hehna thupi mahmah Manasiin a nahehsakna tengteng jiak in Juda tunga a hehna kuang a hihdai kei lai hi.

²⁶Dog vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var optendt mot Juda for alle de harmelige synder hvormed Manasse hadde vakt hans harme.

²⁷Huan, TOUPAN, Israel ka suan mang bangin Juda leng ka muh phak louhna ah ka suan mang sam ding a, hiai khua ka tel Jerusalem ngei leh, huailaiah ka min a om ding, ka chih in ka pai mang ding, a chi a.

²⁷Og Herren sa: Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort, og jeg vil forkaste denne stad som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det hus hvorom jeg sa: Mitt navn skal bo der.

²⁸Huchiin Josia tanchin dangte, a thilhih tengteng Juda kumpipate lal lai tanchin gelhna bu-ah a tuang ahi kei maw?

²⁸Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

²⁹A lal lain, Aigupta kumpipa Pharoneko bel Assuria kumpipa sual dingin Euphrates luiah a hoh tou-a; huan, kumpipa Josiain amah a vasual a; huan aman amah a muh tak in Megiddo khuaah a that hi.

²⁹I hans tid drog kongen i Egypten Farao Neko op mot kongen i Assyria til Frat-elven, og kong Josias drog imot ham; men Neko drepte ham ved Megiddo, så snart han fikk se ham.

³⁰Huan, a miten Megiddo akipanin a luang kangtalaiin a paipih ua, Jerusalem ah a lutpih ua, amah hanah a vui uh. Huchiin huai gam a miten Josia tapa Jehoahaz a pi ua, sathau a nilh ua, a pa sikin kumpipain a bawlta uhi.

³⁰Hans tjenere kjørte ham død fra Megiddo og førte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav; og landets folk tok og salvet Joakas, Josias' sønn, og gjorde ham til konge i hans fars sted.

³¹Jehoahaz bel a lal pattungin kum sawmnih leh kum thum a upa ahi a; Jerusalem ah kha thum a lal a: a nu min Hemutal, Libna khuaa Jeremia tanu ahi.

³¹Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem; hans mor hette Hamutal; hun var datter av Jirmeja og var fra Libna.

³²Huan, a pi leh pute hih dan bangbang TOUPA mitmuh in thil hoihlou mahmah a hih seka.

³²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort.

³³Huan, Pharo-nekoin Jerusalema vaihawm thei nawn lou dingin Hamath gama Ribla khuaah a koltang sak a; huan, a gam uh dangka talent zakhat leh dangkaeng talent khat a leiba sak hi.

³³Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, efterat han var blitt konge i Jerusalem, og påla landet i bøter hundre talenter sølv og én talent gull.

³⁴Huan Pharo-nekoin Josia ta Eliakim a pa Josia sikin a lal saka, a min bel Jehoiakim chiin a khen saka; Jehoahaz bel a pi manga; Aigupta gamah a paia, huaiah a si hi.

³⁴Så gjorde Farao Neko Eljakim, Josias' sønn, til konge i hans far Josias' sted og forandret hans navn til Jojakim; men Joakas tok han med sig til Egypten, og der døde han.

³⁵Huan, Jehoiakimin dangka leh dangkaeng Pharo a pe phota; a gamte uh Pharo thupiak bangin a dangkaa pe dingin siah a leh liau sak a: Pharo-neko kianga piak dingin mi chih liau dinga a seh zah chiat bangin huai gama mitea dangka leh dangkaeng a liau sak hi.

³⁵Jojakim betalte sølvet og gullet til Farao; men han måtte utligne en skatt på landet for å kunne betale den sum som Farao hadde krevd; han inndrev sølvet og gullet av landets folk efter som enhver var lignet, og betalte det så til Farao Neko.

³⁶Jehoiakim bel a lal pattungin kum sawmnih leh kum ngaa upa ahi; Jerusalem ah kum sawm leh kum khat a lal a: a nu min Zebida, Ruma khua a Pedai tanu ahi.Huan, a pi leh pute hih dan bangbangin TOUPA mitmuhin thil hoih lou mahmah a hih sek hi.

³⁶Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Sebida; hun var datter av Pedaja og var fra Ruma.

³⁷Huan, a pi leh pute hih dan bangbangin TOUPA mitmuhin thil hoih lou mahmah a hih sek hi.

³⁷Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort.