¹Huan, David in a kiang a mi omte a sim a, sepaih sang tung a heutute, za tung a heutute a bawl a.

¹David mønstret folket som var med ham, og satte høvedsmenn over dem, nogen over tusen og nogen over hundre.

²Huan, David in mite a sawl khia a, mun thum a khen a mun khat Joab in a heu a, huan, mun thum a khen mun khat Joab unaupa Zerui tapa, Abisai in a heu a, huan, mun thum a khen mun khat Git mi Itai in a heu. Huan, kumpipa'n mipite kiang ah, Kei mahmah na kiang uah ka kuan ngeingei ding, a chi a.

²Så sendte David folket avsted, en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai, og kongen sa til folket: Jeg vil og dra ut med eder.

³Himahleh mipite'n, Kuanlou e; koute zaw natai mang hita le ung leng, khawk a sakei ding ua; huan, a kimkhat hiam vasi le ung leng khawk a sakei lai ding uh: nang bel koute sing zah in na manpha ngal a; huaiziak in khopi a kipan a hon panpih ding a nana om a hoihzaw hi, a chi ua.

³Men folket sa: Du skal ikke dra ut; for om vi flykter, bryr ingen sig om oss, og om halvdelen av oss faller, bryr heller ingen sig om oss; men du er så god som ti tusen av oss, og nu er det bedre at du er rede til å komme oss til hjelp fra byen.

⁴Huan, kumpipa'n a kiang uah, Hoih na sak bangbang un ka hih ding, a chi a. Huchi in kumpipa kulh kongpi bul ah a ding a, huan, mipi tengteng a za za in leh a sang sang in a pai khe zungzung mai uhi.

⁴Da sa kongen til dem: Jeg skal gjøre som I synes. Så stilte kongen sig ved siden av porten, og alt folket drog ut, hundrevis og tusenvis.

⁵Huan, kumpipa'n Joab leh Abisai leh Itai te, Kei ziak in tangval Absalom tungah nemtakin hih un, chiin thu a pia hi. Mipi tengtengin Absolom tungtang thua kumpipan sepaih heutute tengteng thu a piaklai a za uhi.

⁵Og kongen bød Joab og Abisai og Ittai og sa: Far varsomt med den unge mann - med Absalom! Og alt folket hørte på at kongen gav alle høvedsmennene dette påbud om Absalom.

⁶Huchi in mipite Israel mite dou ding in kidouna mun lam ah a hohta ua: huan, a kidouna uh Ephraim gammang ahi.

⁶Så drog folket ut i marken mot Israel, og det kom til slag i Efra'imskogen.

⁷Huan, huailai ah David mite ma ah Israel mite a vuallel ua, huan, huailai ah huai ni in sepaih singnih tak a that uh.

⁷Der blev Israels folk slått av Davids menn, og det blev et stort mannefall der den dag - tyve tusen mann.

⁸A kidouna un huailai gam tengteng a uap vek mai ngal a; huai ni in namsau sang in leng gammang in a valh tam zaw hi.

⁸Og striden bredte sig ut over hele landet deromkring, og skogen fortærte den dag flere av folket enn sverdet fortærte.

⁹Huan, Absalom in David mite a bing tuah guih a. Huan, Absalom bel a sabengtung tung a tuang ahi a, huan, sabengtung tosaw sing hiang bawkpha tak nuai ah a lut a, a lu tosaw sing ah a awkta a, lei phalou, van phalou in a luai nilouh mawk a; huan, sabengtung pen a tai zel a.

⁹Absalom kom like imot Davids menn; han red på sitt muldyr, og muldyret kom inn under de tette grener på en stor terebinte, så hans hode hang fast i terebinten, og han blev hengende mellem himmel og jord; for muldyret som han satt på, løp sin vei.

¹⁰Huan, kuahiam in a mu a, Joab a hilh a, Ngai in, tosaw sing ah Absalom kikhai thek ka mu, a chi a.

¹⁰Dette fikk en mann se, meldte det til Joab og sa: Jeg så Absalom henge i terebinten der borte.

¹¹Huan, Joab in a hilhpa kiang ah, Ngai in, huai lah na mu ngal a, bang dia hihlum a lei a kesak pah ngallou? Huchibang a hih hile chin dangka sawm leh kawnggak hon pe pah ding hi veng in, a chi a.

¹¹Da sa Joab til mannen som meldte ham dette: Men når du har sett det, hvorfor slo du ham da ikke til jorden med det samme? Så hadde det vært min skyldighet å gi dig ti sekel sølv og et belte.

¹²Huan, huai min Joab kiang ah, Dangka sang mu ding hi leng leng kumpipa tapa tungah ka khut ka khakei himhim ding; i bil ua i zak mahmah in kumpipa'n nang leh Abisai leh Itai kiang ah, Tangval Absalom kuamah in khoih hetkei heh, chi in thu a hon pe ngal a.

¹²Men mannen sa til Joab: Om jeg så fikk mig tilveid tusen sekel sølv midt op i hånden, vilde jeg ikke rekke ut min hånd mot kongens sønn; for vi hørte alle på at kongen bød dig og Abisai og Ittai og sa: Vær varsom med den unge mann, med Absalom, hvem det så er av eder!

¹³Gin om huailou tak in na that mawk leng leng (kumpipa lak ah lah bangmah sel theih ahi ngalkei a) nang lah na kihul sak nawn mai mah tuak ngal a, a chi a.

¹³Men om jeg hadde gått svikefullt frem og tatt hans liv, så blir jo ingen ting skjult for kongen, og du vilde nok holde dig unda.

¹⁴Huchi in Joab in, Hichibang in na kiang ah ka om nilouh thei hetkei, a chi a, teipi thum a tawi a, tosaw sing lak a na hinglai Absalom tuapbom tak ah a sun a.

¹⁴Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her med dig og hefte mig bort. Og han tok tre kastespyd i sin hånd og støtte dem i Absaloms hjerte, mens han ennu hang levende midt i terebinten.

¹⁵Huan, Joab galvan tawi tangval sawm in a hon um ua, Absalom a sun ua, a that uh.

¹⁵Så stilte ti unge menn - Joabs våbensvenner - sig rundt omkring og hugg til Absalom og drepte ham.

¹⁶Huan, Joab in pengkul a mut a. Israelte delh mipite a hong kik ua: Joab in mite a nanang bikbek a.

¹⁶Da støtte Joab i basunen, og folket holdt op med å forfølge Israel; for Joab holdt folket tilbake.

¹⁷Huan, Absalom luang a la ua, gammang ah leikohawm thukpi ah a pai ua, a tungah suang a se venvon uh; huan, Israel mi tengteng amau puan in chiat ah a taikek uhi.

¹⁷Og de tok Absalom og kastet ham i en stor grøft i skogen og reiste en stor stenrøs over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt hjem.

¹⁸Absalom in a damlai in kumpipa guam ah suangsiat a na se khin vek a; Ka min a daihlouhna ding in tapa lah ka nei ngalkei a, a chi a. Huai suang siat min amah min a tam sak hi; tutan in Absalom theihgigena chih ahi.

¹⁸Men Absalom hadde, mens han levde, tatt og reist sig den støtte som står i Kongedalen; for han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn. Han gav støtten navn efter sig selv, og den er blitt kalt Absaloms minnesmerke inntil denne dag.

¹⁹Huchi in Zadok tapa Ahimaaz in, Ka vatai dia, TOUPA'N a melma phu a laksakdan tanchin kumpipa ka va hilh ding, a chi a.

¹⁹Akima'as, Sadoks sønn, sa til Joab: La mig få springe avsted til kongen med det gledelige budskap at Herren har hjulpet ham til hans rett mot hans fiender!

²⁰Huan, Joab in a kiang ah, Tuni in zaw tanchin va hilh nai ken, nidang chiang in tanchin va hilh nani teh, kumpipa tapa a sih ziak in, tuni in zaw tanchin bangmah va hilh dah in, a chi a.

²⁰Men Joab sa til ham: Ikke vil du idag bli en mann med gledelig budskap; en annen dag kan du komme med gledelig budskap; men idag vilde du ikke komme med noget gledelig budskap, siden kongens sønn er død.

²¹Huchi in Joab in Kusmi kiang ah, Kuan inla, na thil muh kumpipa va hilh dih ve leh, a chi a. Huan, Kus mi in Joab kun in chibai a buk a, a tai ta.

²¹Derefter sa Joab til kusitten*: Gå og meld kongen hvad du har sett! Og kusitten bøide sig for Joab og sprang avsted. / {* en etioper blandt Davids folk.}

²²Huchi in Zadok tapa Ahimaaz in Joab kiang ah, akoi a bang hileh, Kus mipa ka va delh ding, a chi nawn a. Huan, Joab in, Ka tapa aw, tanchin hilh man lah na mu sinkei a, bangdia tai ding? A chi a.

²²Men Akima'as, Sadoks sønn, tok atter til orde og sa til Joab: Det får gå som det vil, men la også mig få springe avsted efter kusitten! Joab sa: Hvorfor vil du endelig gjøre det, min sønn? Du har jo ikke noget gledelig budskap som du kunde få lønn for.

²³Himahleh aman a koi a bang hileh ka tai ding, a chi a. Huan, aman a kiang ah, Tai mai ve leh, a chi a. Huchi in Ahimaaz Phaizang lam lampi ah a tai a, Kus mipa a makhelh.

²³Han svarte: Det får gå som det vil, jeg springer avsted. Og han sa til ham: Så spring da! Da sprang Akima'as bort efter veien gjennem Jordansletten og kom forbi kusitten.

²⁴Huchi in, David kulh kongpi chial kikalah a na tua: huan, galvilpa kulh kongpi ponung zopen tunglam ah a paitou a, a nga vialvial a, huan, ngai in, mi khat amah kia in a hongtai a.

²⁴Imidlertid satt David mellem begge portene, og vekteren gikk på taket over porten, bort på muren, og så utover. Da fikk han se en mann som kom springende alene.

²⁵Huan, galvilpa a sam a, kumpipa a hilh a. Huan, kumpipa'n, Mi khat kia a hihleh tanchin hong gen ding a nei ahi ding, a chi a. Huan a hongpai mengmeng a, a hong nai hiaihiai a.

²⁵Vekteren ropte og meldte det til kongen. Da sa kongen: Er han alene, så er det et gledelig budskap i hans munn. Og han kom nærmere og nærmere.

²⁶Huan, galvilpa'n midang hongtai a mu nawn a; huan, galvilpa'n kongkhak vilpa a sam a, Ngai in mi dang amah kia in hong tai nawn, a chi a. Huan, kumpipa'n, Aman leng tanchin hontun tei sin ei ve, a chi a.

²⁶Da så vekteren en annen mann som kom springende, og vekteren ropte til portneren og sa: Se, det kommer en mann springende alene. Da sa kongen: Han kommer og med gledelig budskap.

²⁷Huan, galvilpa'n, A masa pen taidan Zadok tapa Ahimaaz taidan bang mahmah in ka thei, a chi a. Huan, kumpipa'n, Amah hi mi hoih mahmah ahi, tanchin hoih a hon tun sin ahi ding, a chi a.

²⁷Og vekteren sa: Jeg synes den første springer så likt Akima'as, Sadoks sønn. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap.

²⁸Huan, Ahimaaz in a sam a, kumpipa kiang ah, A hoih e, a chi a. Huan, a mai a lei si in kumpipa ma ah chibai buk in a kun a, Toupa, ka pu sual tum a khut khak tummite daltanpa TOUPA na Pathian phat in om hen, a chi a.

²⁸Og Akima'as ropte til kongen: Fred! Og han kastet sig på sitt ansikt til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen, i din makt!

²⁹Huan, kumpipa'n Tangval Absalom a dam na maw? a chi a. Huan, Ahimaaz in a dawng a, Joab in kumpipa sikha, kei na sikha mahmah a hon sawl khiak lai in a buai nuanua uh ka mu a, himahleh bang ahia chih ka theikei, a chi a.

²⁹Og kongen sa: Står det vel til med den unge mann - med Absalom? Akima'as svarte: Jeg så det var et stort opstyr, da Joab sendte kongens tjener* og mig, din tjener, avsted**; men jeg vet ikke hvad det var. / {* 2SA 18, 21.} / {** 2SA 18, 23.}

³⁰Huan, kumpipa'n, Ka pamah hong dingta dih in, a chi a. Huan, a pamah a na ding a.

³⁰Kongen sa: Gå til side og stå der! Så gikk han til side og blev stående der.

³¹Huan, ngai in, Kus mi a hongtung a; huan, Kus mi in, TOUPA ka pu a ding in tanchin ka hontun hi; na tung a helte tengteng phu tuni in TOUPA'N a hon laksak hi, a chi a.

³¹Straks efter kom kusitten, og han sa: Min herre kongen motta det gledelige budskap at Herren idag har hjulpet dig til din rett mot alle dem som hadde reist sig imot dig!

³²Huan, kumpipa'n Kus mi kiang ah, Tangval Absalom a dam na maw? a chi a. Huan, Kus mi in a dawng a, TOUPA ka pu melmate leh na siatna zongmite tengteng huai tangval bang in om vek uheh, a chi a.Huchi in kumpipa a lungdongta mahmah a, kulh kongpi tung a dantan ah a hohtou a a va kap a: huan, a paitouh kawm in, Aw, ka tapa Absalom, ka tapa Absalom, na sih sik in sizo mai leng maw, aw Absalom, ka tapa, ka tapa, a chi a.

³²Kongen spurte kusitten: Står det vel til med den unge mann - med Absalom? Kusitten svarte: Gid det må gå min herre kongens fiender og alle som reiser sig imot dig og vil gjøre ondt, som det gikk den unge mann!

³³Huchi in kumpipa a lungdongta mahmah a, kulh kongpi tung a dantan ah a hohtou a a va kap a: huan, a paitouh kawm in, Aw, ka tapa Absalom, ka tapa Absalom, na sih sik in sizo mai leng maw, aw Absalom, ka tapa, ka tapa, a chi a.

³³Da blev kongen dypt rystet. Han gikk op på salen over porten og gråt, og mens han gikk, sa han så: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!