¹Huchi in Joab a hilh ua, Ngai in, kumpipa'n Absalom a sun ve, a chi ua.

¹Folk kom og sa til Joab: Kongen gråter og sørger over Absalom.

²Huchi in huai ni a a zohna uh mi tengteng a ding in sunna a hong hi zota hi: Kumpipa a tapa ziak in a lungkham mahmah, a chih uh huai ni in mipite'n lah a na zata ngal ua.

²Og seieren blev den dag til sorg for alt folket, fordi folket den dag fikk høre at kongen var bedrøvet over sin sønn.

³Huan, mipite bel kidouna a mi taimang a zum ziak ua a guk a paimang bang in huai ni in a guk in khopi ah a lut uhi.

³Den dag stjal folket sig inn i byen, som folk stjeler sig hjem når de er skamfulle fordi de har flyktet i krigen.

⁴Huan, kumpipa'n a mai a hum a, Aw ka tapa Absalom, aw Absalom, Ka tapa, ka tapa! Chi in kumpipa a kap huphup a.

⁴Men kongen hadde tilhyllet sitt ansikt og ropte med høi røst: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

⁵Huan, Joab in ah kumpipa kiang ah a lut a, Na hinna te, na tapate leh na tanute hinna leh na zite leh na meite hinna humbitmite tuni in zum tak in na bawlta ve;

⁵Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa: Idag vanærer du alle dine menn, som idag har berget både ditt liv og dine sønners og døtres og dine hustruers og medhustruers liv;

⁶Nang hon hawte na it a, nang hon itte na mudah a. Heutute leh sepaihte nang a ding a bangmah hilou bang in tuni in na hihlangta a: Absalom pen dam in, kou dang tengteng tuni in si zo vek le ung, huai tuh na kipahlam tak hi leh kilawm in tuni in ka thei ahi.

⁶du elsker jo dem som hater dig, og hater dem som elsker dig; for idag har du vist at hverken høvedsmenn eller tjenere er til for dig; og jeg skjønner nu at om Absalom var i live og alle vi andre var død idag, da syntes du det var som det skulde.

⁷Huaiziak in thou inla, pawt khe mai in, na mite lungkimsak lam sang in thu gen in: na pawt khiak kei leh TOUPA lou in ka kichiam ahi, mi khat lel leng tu zan in na kiang a om a omkei ding uh: huan, huai lah nang a ding in na tuailai a kipan tutan a na tung a thil hoihlou hongtung tengteng sang tham in a hoihkei zo ding, a chi a.

⁷Stå nu op og gå ut og tal vennlig til dine menn! For jeg sverger ved Herren at går du ikke ut, så blir det ikke en mann hos dig natten over, og dette vil bli verre for dig enn alt det onde som er kommet over dig fra din ungdom av til nu.

⁸Huchi in kumpipa a thou a, kulh kongpi ah a tu a. Ngai un, kumpipa kulh kongpi ah a tu hi, chi in mipi tengteng a hilh ua: huan, mipi tengteng kumpipa ma ah a vahoh uh. Israelte bel amau puan in chiat uah a taikek uh.

⁸Da stod kongen op og satte sig i porten, og da alt folket fikk vite at kongen satt i porten, kom de alle og gikk frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt hjem.

⁹Kumpipa'n i melmate uh khut a kipan hon honkhia a, Philistiate khut a kipan hon hondamta; huan, tu in hiai gam a kipan in Absalom a taikhiaksan.

⁹Og alt folket i alle Israels stammer gikk i rette med hverandre og sa: Kongen har fridd oss av våre fienders hånd, og han har reddet oss fra filistrene, og nu er han flyktet ut av landet for Absalom.

¹⁰Huan, Absalom i kumpipa ding a sathau i nilhpa kidouna ah a sita ngal a, Bang achia ahia kumpipa kamkhat bek sap vai na hawmlouh uh? Chi in Israel mite tengteng a kisel tualtual uh.

¹⁰Men Absalom, som vi hadde salvet til konge over oss, er død i krigen; hvorfor sier I da ikke et ord om å føre kongen tilbake?

¹¹Huchi in kumpipa'n siampu Zadok leh Abiathar kiang ah, Juda upate kaing ah, Bangdia kumpipa a in lam a pikik thu a a zekaipen a pang na hi ua? Israel mite'n kumpipa pikik thu a gen ulah kumpipa kiang a tungta ngal a.

¹¹Da sendte kong David bud til prestene Sadok og Abjatar med de ord: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er I de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For det var kommet kongen for øre i hans hus at hele Israel talte således.

¹²Ka unaute na hi ua, ka guh leh ka sa lah na hi ngal ua, bang achia a zekaipen a pang peuhmah na hi ua? Chi in va gen un.

¹²I er mine brødre, I er mitt eget kjød og blod; hvorfor er I da de siste til å hente kongen tilbake?

¹³Huan, Amasa kiang ah, Ka guh leh ka sa na hi ka hia? Joab sik a ka ma a sepaihte heutu dia ka hon bawllouh a ka hon bawlkei leh, Pathian in a loh loh hon loh mai henla, huai sang a thupi zaw in leng, a chi hi, va chi in, chi in mi a sawl a.

¹³Og til Amasa skal I si: Er du ikke mitt eget kjød og blod? Gud la det gå mig ille både nu og siden om ikke du alltid skal være min hærfører i stedet for Joab.

¹⁴Huchi in Juda mite tengteng lungsim mi khat lungsim bang mai in a awnsakta a; huchi in kumpipa kiang a, Na mite tengteng toh hongkik nawn un, chi ding in mi a sawl uh.

¹⁴Således bøide han alle Judas menns sinn og vant dem for sig alle som én, og de sendte det bud til kongen: Vend tilbake, du og alle dine menn!

¹⁵Huchi in kumpipa a pai nawn a, Jordan a vatung a. Huan, Judate kumpipa na dawn a, kumpipa Jordan a na pi galkah ding in Gilgal ah a hoh uh.

¹⁵Så gav kongen sig på tilbakeveien og kom til Jordan. Da var Juda alt kommet til Gilgal for å dra kongen i møte og føre ham over Jordan.

¹⁶Huan, Hahurim khua a mi Benjamin mi Ger tapa Simei leng kimtak in kumpipa dawn ding in Judate mah toh kiton in a pawt khia.

¹⁶Benjaminitten Sime'i, Geras sønn, fra Bahurim, skyndte sig og drog ned med Judas menn for å møte kong David,

¹⁷Huan, a kiang ah Benjamin mi sangkhat toh, Saula inkote sikha Sib, a tapa sawm leh nga leh a sikha sawmnih toh a tel ua: huan, kumpipa mitmuh in Jordan a galkahta uhi.

¹⁷og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, som hadde vært tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tyve tjenere; og de satte skyndsomt over Jordan før kongen.

¹⁸Huan, kumpipa inkote pi galkahna ding leh hoih a sak bangbang a a hih ding in long a paipih ua. Huan, Jordan lui a galkah leh Ger tapa Simei kumpipa ma ah a khupboh.

¹⁸Og ferjen fór over elven for å føre kongens hus over og være til hans rådighet i alle ting. Men Sime'i, Geras sønn, falt ned for kongen da han skulde fare over Jordan;

¹⁹Huan, kumpipa kiang ah, Ka pu in thulimlouhna nei in hon sepkei teitei leh, toupa ka pu in Jerusalem a pawtsan ni a na sikha in diklou tak a a na hihte leng thei gige samkei leh, kumpipa'n lungsim ah paikei leh.

¹⁹og han sa til kongen: Herre, tilregn mig ikke min brøde og kom ikke i hu hvorledes din tjener forbrøt sig den dag da min herre konge drog ut fra Jerusalem! Kongen må ikke la det gå sig til hjerte!

²⁰Na sikha in thil ka hihkhial chih ka kithei a; huaiziak in, ngai in, Joseph inkote tengteng lak a ka pu toupa dawn ding a tuni a hong pawt masapen leng ka hi hi, a chi a.

²⁰For din tjener vet at jeg har syndet; men se, idag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet hit ned for å møte min herre kongen.

²¹Himahleh Zerui tapa Abisai in a dawng a, TOUPA sathau nilhpa a hamsiat ziak in Simei pen hihlup ding ahi kei dia hia? a chi a.

²¹Men Abisai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skal ikke Sime'i late livet - han som har bannet Herrens salvede?

²²Huan, David in, Nou Zerui tapate aw, noute hon na theihsak ding uh bang ahia om? Tuni in kei hon doute na hi kei umaw? Tuni a Israel lak a mi mawngmawng hihlup ding ahi hia? Tuni in Israel mite tung a kumpipa ka hih a theilou ka hi maw? a chi a.

²²Da sa David: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas sønner, at I idag skulde bli mine motstandere? Skulde nogen mann i Israel late livet idag? Jeg vet jo at jeg idag er blitt konge over Israel.

²³Huan, kumpipa'n Simei kiang ah, Na si hetkei ding, a chi a. Kumpipa a kiang ah a kichiamta hi.

²³Så sa kongen til Sime'i: Du skal ikke dø. Og kongen tilsvor ham det.

²⁴Huan, Saula tapa Mephiboseth kumpipa dawn ding in a hong khia a; kumpipa a pawt khiak ni a kipan a galmuang a hong pai nawn ni tan in a khete a zunkei a, a khamul a sumkei a, a puan leng a sawp samkei hi.

²⁴Mefiboset, Sauls sønn, drog og ned for å møte kongen; han hadde ikke vasket sine føtter og ikke stelt sitt skjegg og ikke tvettet sine klær like fra den dag kongen drog bort, til den dag han kom tilbake med fred.

²⁵Huan, hichi ahi a, kumpipa dawn ding a Jerusalem a hoh kumpipa'n a kiang ah, Mephiboseth, Bangdia ka kiang a hong sam lou? A chi a.

²⁵Da nu hele Jerusalem kom kongen i møte, sa kongen til ham: Hvorfor fulgte du ikke med mig, Mefiboset?

²⁶Huan, aman a dawng a, Aw toupa, ka pu, ka sikha in hon khem a: na sikha in, Kumpipa kiang a hoh ding in ka tuanna ding in sabengtung ka van ding, ka chi a; na sikha lah a khe a bai ngal a.

²⁶Han svarte: Herre konge! Min tjener narret mig; for din tjener sa: Jeg vil ha mitt asen salt, så jeg kan ride på det og følge med kongen; for din tjener er lam.

²⁷Huan, kumpipa ka pu kiang ah na sikha a hek a; himahleh toupa ka pu Pathian angel bang ahi a; huaiziak in hoih na sak bangbang in hih in.

²⁷Og han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor som du synes.

²⁸Ka pa inkote tengteng toupa ka pu ma a hihlum vek dia kilawm ahi ngut ua; himahleh na sikha na an umpihte lak ah na pangsak a. Huaiziak in kumpipa kiang ah thil dang phut ngam lai dia kilawm ka hi maw? a chi a.

²⁸For hele min fars hus hadde ikke annet å vente av min herre kongen enn død, og dog gav du din tjener plass blandt dem som eter ved ditt bord; hvad rett har jeg da mere å kreve, og hvad mere har jeg å rope til kongen om?

²⁹Huan, kumpipa'n a kiang ah, Na tungtang thu bang dia gen nawn nak na hia? Nang leh Zib gam kihawm un ka chi hi, a chi a.

²⁹Kongen sa til ham: Hvorfor blir du ved å tale herom? Jeg sier: Du og Siba skal dele jordeiendommen.

³⁰Huan, Mephiboseth in kumpipa kiang ah, Eh, aman tang vek heh, toupa ka pu lah amah in ah galmuang in a hongta ngal a, a chi a.

³⁰Da sa Mefiboset til kongen: Han kan gjerne få alt sammen, siden min herre kongen er kommet hjem igjen med fred.

³¹Huan, Gilead mi Berzilai Rogelim a kipan in a hong suk a; kumpipa Jordan a pi galkah ding in a kiang ah Jordan a kan hi.

³¹Gileaditten Barsillai var og kommet ned fra Rogelim og satte med kongen over Jordan for å ledsage ham et stykke på veien.

³²Barzilai bel upa pi ahi a, kum sawmgiat a upa ahi a: Mahanaim a kumpipa om sung in nek ding a na tuah sak a; mi neizou tak ahi.

³²Barsillai var meget gammel, åtti år; han hadde sørget for mat og drikke til kongen under hans ophold i Mahana'im; for han var en meget rik mann.

³³Huan, kumpipa'n Berzilai kiang ah, ka kiang ah hong inla, ka kiang ah Jerusalem ah ka hon vak ding, a chi a.

³³Kongen sa da til Barsillai: Dra med mig, så vil jeg sørge for dig hjemme hos mig i Jerusalem.

³⁴Huan, Barzilai in kumpipa kiang ah, Ni bangzah kum bangzah damlai ding ka hi a, Jerusalem a kumpipa kiang a ka hoh touh tei na ding?

³⁴Barsillai svarte: Hvor mange dager og år kan jeg vel ennu ha å leve, at jeg skulde dra med kongen op til Jerusalem?

³⁵Tu in kum sawmgiat ka hia; a sia leh a pha leng khen ka hia hia? Na sikha in ka thil nek leh dawnte a lim leh limlou leng thei thei ka hi nawn ahia? Pasal leh numeite lasak ging leng ka za thei nawn ahia? Huaiziak in na sikha bang ding in toupa ka pu ding a puakgik ka hih maizen ding?

³⁵Jeg er idag åtti år; kan jeg vel nu skjelne mellem godt og ondt, eller kan din tjener smake hvad jeg eter og drikker, eller kan jeg nu lenger høre på sangere og sangerinner? Hvorfor skulde da din tjener lenger være min herre kongen til byrde?

³⁶Na sikha in kumpipa kiang a Jordan galkah tei lel ka tup ahi; bang ding in kumpipa'n huchi bang in hoih man a hon thuk chitchiat dia?

³⁶Bare for en kort tid kan din tjener gå med kongen over Jordan; men hvorfor skulde kongen vise mig en sådan velgjerning?

³⁷Hehpihtak in na sikha zaw hon pai nawnsak mai in ka hon ngen hi, ka nu leh ka pa han omna koumau khua ngei ah ka si ding. Ahihhang in en in, na sikha Chimham; TOUPA ka pu kiang ah galkah henla, a tungah hoih na sak bangbang in hih in, a chi a.

³⁷Kjære, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, hvor min fars og min mors grav er! Men se, her er din tjener Kimham; la ham få dra med min herre kongen, og gjør med ham som du synes!

³⁸Huan, kumpipa'n a dawng a, Chimham ka kiang ah a galkah sam ding a, hoih na sak bang zel in a tungah ka hih ding: huan, thil bang peuh na hon nget peuhmah ka hon hihsak ding, a chi a.

³⁸Da sa kongen: Kimham skal dra med mig, og jeg vil gjøre mot ham som du vil, og alt hvad du ønsker av mig, vil jeg gjøre for dig.

³⁹Huan, mipi tengteng Jordan gal a kah ua, huan, kumpipa leng a galkah a; huan, kumpipa'n Barzilai a tawp a, vual a zawl a: huan, amah mun lam ah a pai nawnta hi.

³⁹Så drog da alt folket over Jordan, og kongen drog over; og kongen kysset Barsillai, og Barsillai velsignet ham og vendte tilbake til sitt hjem.

⁴⁰Huchi in kumpipa Gilgal ah a galkah a, Chimham a kiang ah a galkah sam hi. Huan, Juda mi tengteng in kumpipa a pi galkah ua, Israel mi leng a kimkhat a pang uh.

⁴⁰Kongen fór over til Gilgal, og Kimham fór med ham; og hele Judas folk førte kongen over, og likeså halvdelen av Israels folk.

⁴¹Huan, ngai in, Israel mi tengteng kumpipa kiang ah a hong ua, kumpipa kiang ah, Bang achia ka unau uh Juda mite'n nang hon gukhia a, kumpipa leh a inkote leh David mi tengteng leng Jordan gal a a pi khawm vek mawk uh? A chi ua.

⁴¹Men da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet dig bort og ført kongen og hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?

⁴²Huan, Judami tengteng in Israel mite a dawng ua, Kumpipa ka kinaihpih uh a hih ziak ahi: bang dia hiai thu a heh mawk? Kumpipa neih muang a om ka hi mahmah ua maw? thil piak bang hiam te leng a hon nei ahia? a chi ua.Huan, Israel mite'n Juda mite a dawng ua, Kumpipa ah tan sawm ka nei ua, David ah noute sang in anglaitanna ka neizaw uh; bang dia hon ngaineu maw, kumpipa pi kik nawn sawm masate ka hikei uh maw? a chi ua. Huchi in Juda mite thu Israel mite thu sang in a gum zaw hi.

⁴²Da tok alle Judas menn til orde og sa til Israels menn: Fordi kongen er oss nærmest. Og hvorfor er I harme for dette? Har vi vel tæret på kongens gods, eller har vi hatt nogen vinning av ham?

⁴³Huan, Israel mite'n Juda mite a dawng ua, Kumpipa ah tan sawm ka nei ua, David ah noute sang in anglaitanna ka neizaw uh; bang dia hon ngaineu maw, kumpipa pi kik nawn sawm masate ka hikei uh maw? a chi ua. Huchi in Juda mite thu Israel mite thu sang in a gum zaw hi.

⁴³Men Israels menn svarte Judas menn således: Ti ganger større del enn I har vi i den som er konge, og således også i David; hvorfor har I da ringeaktet oss? Og var det ikke vi som først talte om å hente vår konge tilbake? Men Judas menns svar var enda hårdere enn det Israels menn hadde talt.