1Musava vadzidzisi vazhinji, hama dzangu, muchiziva kuti tichagamuchira kutongwa kwakakura kupfuvurisa.
1Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!
2Nekuti tinokanganisa tose pazvinhu zvizhinji. Kana munhu asingakanganisi pashoko, ndiye munhu wakaperedzerwa, unogona kudzora muviri wosewo.
2For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
3Tarira, tinoisa matomu mumiromo yemabhiza kuti atiteerere, tichitenderedza muviri wawo wose.
3Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.
4Tariraiwo zvikepe, izvo kunyange zviri zvikuru zvakadai zvichitinhwa nemhepo dzinotyisa, zvinodzorwa nechidzoreso chiduku duku kose-kose kune chishuwo chemufambisi.
4Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.
5Kunyange rurimi mutezo muduku wakadaro, uye rwunozvirumbidza zvikuru. Tarirai moto muduku unotungidza huni zhinji sei!
5Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!
6Nerurimi moto, nyika izere nekuipa; ndizvo zvakaita rurimi pakati pemitezo yedu, kuti runosvibisa muviri wose, nekutungidza nzira yose yeupenyu, uye rwunotungidzwa negehena.
6Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.
7Nekuti marudzi ose emhuka, neeshiri, neezvose zvinokambaira, neezvinhu zviri mugungwa angapingudzwa, uye anopingudzwa nechimiro chevanhu;
7For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
8asi hakuna munhu ungapingudza rurimi; rwakaipa, rwunoshanduka-shanduka, rwuzere nechepfu inouraya.
8men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
9Narwo tinorumbidza Mwari ivo Baba, narwo tinotuka vanhu, ivo vakaitwa nemufananidzo waMwari;
9Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.
10mumuromo mumwewo munobva kurumbidza nekutuka. Hama dzangu, ngazviitike saizvozvo.
10Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.
11Chitubu chinobudisa pamuromo umwe mvura inonaka neinovava here?
11Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?
12Ko, hama dzangu, muvonde ungabereka maorivhi here, kana muzambiringa maonde? Saizvozvo chutubu hachibudisi mvura inovava neinonaka.
12Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.
13Ndiani wakachenjera newakangwara pakati penyu? Ngaaratidze nemufambiro wakanaka mabasa ake neunyoro hweuchenjeri.
13Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!
14Asi kana mune godo rinovava norukave mumoyo yenyu, musazvirumbidza nekurevera chokwadi nhema.
14Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!
15Kuchenjera uku hakuburuki kuchibva kumusoro, asi ndokwenyika, kwechisikirwo, kweudhimoni.
15Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;
16Nekuti pane godo nerukave, ndipo pane nyongano nebasa rose rakaipa.
16for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.
17Asi uchenjeri hwunobva kumusoro pakutanga hwakachena, kozouya kuva nerugare, kunyorova, kuteerera, kuzara netsitsi nezvibereko zvakanaka, hwusina kutsaura, hwusina kunyengera.
17Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.
18Uye chibereko chekururama chinodzwarwa murugare kune vanoita rugare.
18Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.