¹Dzinobvepi hondo nekurwa pakati penyu? Hazvibvi pakuchiva kwenyu kunorwa pamitezo yenyu here?

¹Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?

²Munoshuva, asi hamuna chinhu; munouraya muchishumba, asi hamungawani chinhu, munorwa muchiita hondo; zvakadaro hamuna chinhu nekuti hamukumbiri.

²I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;

³Munokumbira asi hamugamuchiri, nekuti munokumbira zvakaipa, kuti muzviparadze pakuchiva kwenyu.

³I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

⁴Imwi mhombwe nezvifeve, hamuzivi here kuti ushamwari hwenyika hwunovengana naMwari? Naizvozvo umwe neumwe unoda kuva shamwari yenyika, unoitwa muvengi waMwari.

⁴I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.

⁵Munofunga kuti rugwaro runotaura pasina maturo here ruchiti: Mweya, wakagara mukati medu unochiva negodo?

⁵Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

⁶Asi unopa nyasha huru; saka unoti: Mwari unopikisa vanozvikudza, asi unopa nyasha vanozvininipisa.

⁶Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

⁷Naizvozvo muzviise pasi paMwari, pikisai dhiabhorosi agokutizai.

⁷Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

⁸Swederai kuna Mwari, iye agoswedera kwamuri; shambai maoko, vatadzi, mugonatsa moyo, imwi mune moyo miviri.

⁸hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!

⁹Suwai, mucheme, murire; kuseka kwenyu ngakushandurwe kuve kuchema, nemufaro uve kufundumwara.

⁹Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!

¹⁰Zvininipisei pamberi paIshe, agokukwiridzirai.

¹⁰Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!

¹¹Musareverana zvakaipa, hama. Unorevera hama yake zvakaipa uye kutonga hama yake unorevera murairo zvakaipa nekutonga murairo; zvino kana uchitonga murairo, hausi muiti wemurairo, asi mutongi.

¹¹Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

¹²Mumwe chete ndiye mutemi wemurairo, iye unogona kuponesa nekuparadza; iwe ndiwe ani unotonga umwe?

¹²Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?

¹³Chinzwai imwi munoti: Nhasi kana mangwana tichaenda kuguta rekuti, tigogarako gore, tichitengeserana, tiwane mubairo;

¹³Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,

¹⁴imwi musingazivi zvamangwana. Nekuti upenyu hwenyu chii? Nekuti hwunongova mhute, inoonekwa nguva duku, ndokunyangarika;

¹⁴I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!

¹⁵pakudai muchiti: Kana Ishe achida, tichararama tigoita zvekuti nezvekuti.

¹⁵Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.

¹⁶Asi zvino munozvirumbidza pakuzvikudza kwenyu; kuzvirumbidza kose kwakadai kwakaipa.

¹⁶Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.

¹⁷Naizvozvo uyo unoziva kuita zvakanaka akasazviita chivi kwaari.

¹⁷Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.