¹Ipapo Jobho akapindura, akati,

¹Da tok Job til orde og sa:

²Zvirokwazvo, imwi muri vanhu vakangwara, Kungwara kuchafa pamwechete nemi.

²Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

³Asi ini ndine njerewo semi; Handizi muduku kwamuri, Zvirokwazvo, ndianiko asingazivi zvinhu zvakadai?

³Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

⁴Ndakafanana nomunhu anosekwa nowaanogara naye, Munhu akadana kuna Mwari, iye akamupindura; Munhu wakarurama, akakwana, ndiye wosekwa.

⁴Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

⁵Munhu anogara akafara hake anoshora pamifungo yake munhu uri panjodzi. Kushorwa kunogarira vanhu vanotedzemuka norutsoka rwavo.

⁵Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

⁶Matende amakororo anofara hawo, Avo vanotsamwisa Mwari vanogara havo zvakanaka; Ivo vanozadzirwa ruoko rwavo naMwari.

⁶Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}

⁷Asi bvunzai henyu zvino mhuka, dzichakudzidzisai Neshiri dzokudenga, dzichakuudzai;

⁷Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

⁸Kana taurai henyu nenyika, ichakudzidzisai; Nehove dzegungwa dzichakuparidzirai.

⁸eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

⁹Ndianiko asingazivi pazvinhu izvi zvose, Kuti ndirwo ruoko rwaJehovha rwakaita izvi zvose?

⁹Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

¹⁰Mweya wezvipenyu zvose uri muruoko rwake, Nokufema kwavanhu vose.

¹⁰han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

¹¹Ko nzeve haiidzi mashoko, Somukamwa unoravira zvokudya here?

¹¹Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

¹²Vatana ndivo vakangwara, Vana mazuva mazhinji ndivo vanonzwisisa.

¹²Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

¹³Iye ndiye anokungwara nesimba, Ndiye anamano nokunzwisisa.

¹³Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

¹⁴Tarirai, iye anokoromora, hazvingavakwizve; Iye anopfigira munhu, haangazozarurirwi.

¹⁴Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

¹⁵Tarirai, iye anodzivisa mvura, ndokupwa kwayo; Uye anoitumazve, ndokushandura kwayo nyika.

¹⁵Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

¹⁶Iye ane simba nokungwara kukuru; Akanyengerwa nounonyengera ndavake vose.

¹⁶Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

¹⁷Unokanganisa mano amanevanje, Vatongi anovaita mapenzi.

¹⁷Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

¹⁸Anosunungura simba ramadzimambo, Ndokusunga zviuno zvavo negwarada.

¹⁸Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

¹⁹Anotorera vapristi ukuru hwavo, Nokukunda vane simba.

¹⁹Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

²⁰Anotorera vakatenda mashoko avo, Nokubvisira vakuru kunzwisisa

²⁰Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

²¹Anodurura kushoora kwake pamusoro pamachinda, Nokusunungura bhanhire ravane simba.

²¹Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

²²Anofukura zvinhu zvakadzika parima, Anobudisira kuchiedza mumvuri worufu.

²²Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

²³Anowanza ndudzi, ndokudziparadza, Anoparadzira ndudzi kose, ndokudzitapa.

²³Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

²⁴Anobvisa kunzwisisa kwavakuru vavanhu venyika, Anovadzungairisa murenje musine nzira.

²⁴Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

²⁵Vanotsvangadzira murima vasina chiedza, Anovadzengedzekesa somunhu akabatwa.

²⁵de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.