¹WaMasimbaose anoregereiko kutara nguva dzokutonga? Vanomuziva vanoregereiko kuona mazuva ake?

¹Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

²Vanoshandura miganho varipo; Vanopamba mapoka amakwai, vachiafudza.

²Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

³Vanotinha mbongoro yenherera, Vanotora nzombe yechirikadzi vachiita rubatso.

³Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

⁴Vanodzinga varombo panzira; Varombo venyika vanovanda vose.

⁴Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

⁵Tarira, sembizi murenje Vanobudira kumabasa avo, vachishingairira chokwadi; Renje rinovapa zvokudya zvavana vavo.

⁵Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

⁶Vanocheka zvavanodya kusango; Vanounganidza mazambiringa avakaipa.

⁶På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

⁷Vanovata usiku hwose vasina zvavakafuka, Pachando havana chavangazvifukidza nacho.

⁷Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

⁸Vakanyorova nokupfunha kwemvura yamakomo, Vanombundikira dombo nokushaiwa pokutizira.

⁸Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

⁹Varipo vanobvuta nherera pazamu ramai, Nokutora rubatso rwavarombo;

⁹Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

¹⁰Naizvozvo vanofamba vasina zvavakafuka, Vanotakura zvisote vane nzara;

¹⁰Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

¹¹Vanosvina mafuta mukati mamasvingo avanhu ava; Vanotsika zvisviniro zvamazambiringa avo, vachifa nenyota.

¹¹Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

¹²Vanhu vanogomera mukati meguta rina vanhu vazhinji, Uye mweya yavakakuvadzwa inochema; Kunyange zvakadaro Mwari haane hanya nezvisina kururama.

¹²Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

¹³Ndivo vanovenga chiedza; Havazivi nzira dzacho, Havarambi vachifamba pamakwara acho.

¹³Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

¹⁴Muurayi anomuka kana koedza, anouraya murombo neanoshaiwa; Usiku wakafanana nomubi.

¹⁴Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

¹⁵Ziso remhombwewo rinomirira rubvunzavaeni, Achiti, Hakune ziso richandiona; Ndokufukidza chiso chake.

¹⁵Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

¹⁶Usiku vanopaza dzimba; Masikati vanozvipfigira; Havazivi chiedza.

¹⁶I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

¹⁷nekuti mangwanani akaita serima guru kwavari vose; nekuti vanoziva kutyisa kwerima guru.

¹⁷For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

¹⁸Iye anofambisa pamusoro pemvura; Mugove wavo wakatukwa panyika; Haachafambi nenzira yeminda yemizambiringa.

¹⁸Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.}

¹⁹Kuoma nokupisa kunopedza mvura yechando; saizvozvo sheori vakatadza.

¹⁹Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

²⁰Chizvaro chichamukangamwa; honye dzichatapirirwa Uye kusarurama kuchavhumwa somuti.

²⁰Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

²¹Iye unobovera mhanje; Haaitiri chirikadzi zvakanaka.

²¹Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

²²Anobvisa vane simba nesimba rake; Kana iye achisimuka, hakuna munhu anoziva kana achararama.

²²Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.}

²³Mwari anovagarisa vakachengetwa, vachivimba nazvo; Asi meso ake anotarira nzira dzavo.

²³Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

²⁴Vanokudzwa; gare-gare vaenda; Vanodukupiswa, vanobviswa panzira savamwe vose, Vanochekwa semisoro yehura dzezviyo.

²⁴De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

²⁵Kana zvisina kudaro zvino, ndiani angati ndine nhema, Nokushaisa mashoko angu simba here?

²⁵Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?