1Ipapo Jobho akapindura, akati, kwaari
1Da tok Job til orde og sa:
2Iwe wakabatsira sei asine simba! Wakaponesa sei ruoko rusine simba!
2Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3Wakapa mano sei asina kungwara, Nokududzira kwazvo zivo yechokwadi!
3Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4Wakataurira aniko mashoko awa? Mweya wakabuda kwauri ndowaaniko?
4Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5Vakafa vanodedera Pasi pemvura navagere mukati mayo.
5Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6Sheori rakashama pamberi pake, Kuparadza hakune chifukidzo.
6Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7Anotatamura rutivi rwokumusoro pasine chiro, Anoturikira nyika pasine chinhu.
7Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8Anosungira mvura mumakore ake makobvu; Asi gore haribvaruki nokurema kwayo.
8Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9Anofukidza chigaro chake choushe, chirege kuonekwa,
9Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10Akatara muganhu pamusoro pemvura, Kusvikira pakupedzisira kwechiedza nerima.
10En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11Mbiru dzedenga dzinodedera, Nokuvhunduka nokutuka kwake.
11Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12Anomutsa gungwa nesimba rake, Nenjere dzake anoparadza Rahabhi.
12Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13Denga rinoshongedzwa nomweya wake; Ruoko rwake rwakabaya nyoka inokurumidza.
13Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14Tarira, izvi ndiwo mudzivo woga wenzira dzake; Haiwa, tinongonzwa zeve-zeve roga renzwi rake! Asi kutinhira kwesimba rake ndianiko angakunzwisisa?
14Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?