¹Inzwai munyengetero wangu, Jehovha, Kuchema kwangu ngakusvikire kwamuri.

¹En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.

²Regai kundivanzira chiso chenyu pazuva rokutambudzika kwangu; Rerekerai nzeve yenyu kwandiri; Pazuva rokudana kwangu kurumidzai kundipindura.

²Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!

³nekuti mazuva angu anopera soutsi, mafupa angu anotsva sechitsa.

³Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!

⁴Moyo wangu warohwa souswa, waoma, nekuti ndinokangamwa kudya zvokudya zvangu.

⁴For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.

⁵Nokuda kwenzwi rokugomera kwangu mafupa angu anonamatira nyama yangu.

⁵Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.

⁶Ndafanana nehukurwizi yomurenje; Ndava sezizi romumatongo.

⁶For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.

⁷Handivati, ndafanana Neshiri iri yoga pamusoro pedenga reimba.

⁷Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.

⁸Vavengi vangu vanondituka zuva rose; Avo vanondipengera vanonditukisa kwazvo.

⁸Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.

⁹Nekuti ndakadya madota sezvokudya, Ndikavhenganisa zvokumwa zvangu nemisodzi.

⁹Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}

¹⁰Nokuda kwehasha dzenyu nokutsamwa kwenyu; nekuti makandisimudza mukandirasha.

¹⁰For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt

¹¹Mazuva angu akafanana nomumvuri wareba; Ndaoma souswa.

¹¹for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.

¹²Asi imwi Jehovha, muchavapo nokusingaperi; Marudzi namarudzi achakurangarirai.

¹²Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

¹³Imwi muchasimuka, mukanzwira Ziyoni tsitsi; nekuti nguva yavapo yokurinzwira tsitsi, zvirokwazvo, nguva, yakatarwa, yasvika.

¹³Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

¹⁴Nekuti varanda venyu vanofarira mabwe aro, Vanonzwira tsitsi guruva raro.

¹⁴Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.

¹⁵Naizvozvo vahedheni vachatya zita raJehovha, Namadzimambo ose apasi kubwinya kwenyu;

¹⁵For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.

¹⁶Jehovha zvaakavaka Ziyoni, Akaonekwa nokubwinya kwake;

¹⁶Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

¹⁷Akava nehanya nomunyengetero wavakakamurwa, Akasazvidza munyengetero wavo.

¹⁷For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.

¹⁸Izvi zvichanyorerwa rudzi runozouya; Vanhu, vachazosikwa, vacharumbidza Jehovha.

¹⁸Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.

¹⁹Nekuti wakatarira pasi ari panzvimbo yake tsvene yakakwirira; Jehovha akacherekedza nyika ari kudenga;

¹⁹Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.

²⁰Kuti anzwe kugomera komusungwa; Kuti asunungure vakatemerwa rufu;

²⁰For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden

²¹Kuti vanhu vaparidze zita raJehovha paZiyoni, Nokurumbidzwa kwake paJerusaremu;

²¹for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,

²²Kana marudzi avanhu aungana, Noushe huzhinji, kuti vashumire Jehovha.

²²forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,

²³Wakatapudza simba rangu panzira; Wakafupisa mazuva angu.

²³når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

²⁴Ndakati, Mwari wangu, regai kundibvisa mazuva angu achigere kusvika; Makore enyu anosvika kumarudzi namarudzi.

²⁴Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

²⁵Makateya nyika kare-kare; Nedenga rose ibasa ramaoko enyu.

²⁵Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

²⁶Zvichaparara izvo, asi imwi muchagara muripo; Zvirokwazvo, izvozvo zvose zvichasakara senguvo; Muchazvishandura sechisimiro, zvikashanduka;

²⁶Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.

²⁷Asi imwi hamushanduki, Makore enyu haangavi nomugumo.

²⁷De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,

²⁸Vana vavaranda venyu vachagara varipo, Navana vavo vachasimbiswa pamberi penyu.

²⁸men du er den samme, og dine år får ingen ende.

²⁹Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.