¹Vongai Jehovha, nekuti iye wakanaka; nekuti tsitsi dzake dzinogara nokusingaperi

¹Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

²Vakadzikunurwa naJehovha ngavadaro, Ivo vakadzikunurwa muruoko rwomudzivisi;

²Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

³Akavavunganidza panyika dzose kumabvazuva nekumavirira, kumusoro nezasi.

³og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

⁴vakafamba-famba murenje munzira yomugwenga;Havana kuwana muguta mavangagara

⁴De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

⁵vakafa nenzara nenyota,Mweya yavo ikaziya mukati mavo.

⁵De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

⁶Ipapo vakachema kuna Jehovha pakutambudzika kwavo, Iye akavarwira panjodzi dzavo.

⁶Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

⁷Wakavafambisawo nenzira yakarurama, Kuti vasvike kuguta rokugara.

⁷og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

⁸Haiwa, dai vanhu vachirumbidza Jehovha nokuda kokunaka kwake, Uye nokuda kwamabasa ake, anoshamisa, aakaitira vanakomana vavanhu!

⁸De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

⁹Nekuti anogutisa mweya, une nyota, Uye mweya, une nzara, anouzadza nezvakanaka.

⁹for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

¹⁰Ndivo, vakanga vagere murima nomumvuri worufu, Vakanga vakasungwa mukutambudzika namatare,

¹⁰De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

¹¹nekuti vakamukira mashoko aMwari, Vakashora zano reWekumusoro-soro;

¹¹fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

¹²Saka wakaninipisa moyo yavo nokutambura; Vakawira pasi, kukasava nomunhu anobatsira.

¹²Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

¹³Ipapo vakachema kuna Jehovha panhamo yavo, Akavaponesa pamatambudziko avo.

¹³Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

¹⁴Akavabudisa parima nomumvuri worufu, Akadamburanya zvisungo zvavo.

¹⁴Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

¹⁵Haiwa, dai vanhu vachirumbidza Jehovha nokuda kokunaka kwake, Uye nokuda kwamabasa ake, anoshamisa, aakaitira vanakomana vavanhu!

¹⁵De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

¹⁶nekuti wakavhuna masuwo endarira, Nokuguranya mazariro amatare.

¹⁶for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

¹⁷Mapenzi anotambudzika nokuda kokudarika kwavo, Uye nokuda kwezvakaipa zvavo.

¹⁷De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

¹⁸Mweya wavo unosema zvokudya zvose; Vanoswedera pedo namasuwo orufu.

¹⁸deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

¹⁹Zvino vochema kuna Jehovha panhamo yavo, Iye anovaponesa pamatambudziko avo.

¹⁹Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

²⁰Anotuma shoko rake, ndokuvaporesa, nokuvarwira pahunza.

²⁰Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

²¹Haiwa, dai vanhu vachirumbidza Jehovha nokuda kokunaka kwake, Uye nokuda kwamabasa ake anoshamisa, aakaitira vanakomana vavanhu!

²¹De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

²²Ngavabayire zvibayiro zvokuvonga, Nokududzira mabasa ake nokuimba.

²²og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

²³Avo, vanoburukira kugungwa muzvikepe, Vanoshambadzira kumvura zhinji;

²³De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

²⁴Ndivo vanoona mabasa aJehovha, Nezvishamiso zvake pakadzika.

²⁴de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

²⁵nekuti anoraira, ndokumutsa dutu guru, Rinomutsa mafungu aro.

²⁵Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

²⁶Vanosimudzirwa kudenga; ndokuburukirazve pakadzika; Mweya wavo unonyauka nokuda kwenhamo.

²⁶De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

²⁷Vanondeya-ndeya nokudzengedzeka somunhu akabatwa. Vapera mano.

²⁷De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

²⁸Zvino vochema kuna Jehovha panhamo yavo, Iye ndokuvabudisa pamatambudziko avo.

²⁸Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

²⁹Anonyaradza dutu remhepo, Mafungu aro ndokunyarara.

²⁹Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

³⁰Ipapo vanofara nekuti anyarara; Zvino iye ndokuvasvitsa pakadzikama pavaida kuvapo.

³⁰Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

³¹Haiwa, dai vanhu vachirumbidza Jehovha nokuda kokunaka kwake Uye nokuda kwamabasa ake anoshamisa aakaitira vanakomana vavanhu!.

³¹De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

³²Ngavamukudzisewo paungano yavanhu, Vamurumbidze pamakurukota avakuru.

³²og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

³³Anoshandura nzizi dzikaita renje, Namatsime emvura aite nyika yakaoma;

³³Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

³⁴Nyika, inobereka zvakanaka, ive sango rebare, Nokuda kwezvakaipa zvavanogara mairi.

³⁴et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

³⁵Anoshandura renje riite dziva remvura, Nenyika yakaoma iite matsime emvura.

³⁵Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}

³⁶Ndipapo paanogarisa vane nzara, Kuti vamutse guta rokugaramo;

³⁶Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

³⁷Vadzvare minda, vasime minda yemizambiringa, Vawane zvibereko zvizhinji.

³⁷Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

³⁸Akavaropafadzawo, vakawanda kwazvo; Akasatendera zvipfuwo zvavo kutapudzwa.

³⁸Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

³⁹Zvino vakatapudzika nokuva vashoma. Nemhaka yokumanikidzwa, nenhamo, nokuzvidya moyo.

³⁹Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

⁴⁰Anodurura kuzvidza pamusoro pamachinda, Achivadzungaidza murenje musina nzira.

⁴⁰Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

⁴¹Kunyange zvakadaro, anogadza mushaiwi kumusoro kusina dambudziko, Achimumutsira mhuri samapoka amakwai.

⁴¹han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

⁴²Akarurama achazviona, akafara; Uye zvakaipa zvose zvichadzivirwa muromo wazvo.

⁴²De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

⁴³Ani naani akachenjera achacherekedza zvinhu izvozvi, Vachafunga unyoro hwaJehovha. Mwari Mubatsiri wedu

⁴³Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!