¹Zvakanaka kuvonga Jehovha, Nokuimbira zita renyu nziyo dzokurumbidza, imwi Wekumusoro-soro;

¹En salme, en sang til sabbatsdagen.

²Kuparidza unyoro bwenyu mangwanani, Nokutendeka kwenyu usiku hwose,

²Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

³Nechinoridzwa chine hungiso gumi, nomutengeramwa; Nenzwi rakanaka pambira.

³å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

⁴nekuti imi, Jehovha, makandifadza nezvamakaita; Ndichafara kwazvo namabasa amaoko enyu.

⁴til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

⁵Mabasa enyu akakura seiko, Jehovha! Mifungo yenyu yakadzika kwazvo.

⁵For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

⁶Asina njere haazvizivi; Benzi harinzwisisi izvozvi,

⁶Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

⁷Kana vakaipa vachimera souswa, Uye kana vaiti vose vezvakaipa vachikura; Zvinoitwa kuti vaparadzwe nokusingaperi.

⁷En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

⁸Asi imwi Jehovha muri kumusoro nokusingaperi.

⁸Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

⁹Nekuti tarirai, Jehovha, vavengi venyu, nekuti tarirai, Jehovha, vavengi venyu vachaparara; Vaiti vose vezvakaipa vachaparadzirwa.

⁹Men du er høi til evig tid, Herre!

¹⁰Asi runyanga rwangu makarusimudza sorunyanga rwenyati; Ndakazodzwa namafuta matsva.

¹⁰For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

¹¹Ziso rangu rakaona zvakaitirwa vavengi vangu, Nzeve dzangu dzakanzwa zvakaitirwa vaiti vezvakaipa, vakandimukira.

¹¹Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

¹²Wakarurama uchamera somuchindwe; Achakura somusidhari paRebhanoni.

¹²Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

¹³Vakasimwa mumba maJehovha Vachakura muvazhe dzaMwari wedu.

¹³Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

¹⁴Vacharamba vachibereka zvibereko pakukwegura kwavo; Vachava vanyoro navatsva;

¹⁴De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

¹⁵Kuti vaparidze kuti Jehovha akarurama; Ndiye dombo rangu, hapana chinhu chisina kururama maari.

¹⁵Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne

¹⁶for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.