1 Kala Yasuwa na Israyla kunda kulu margu Sekem ra. A na Israyla arkusey, d'i jine borey, d'i alkaaley, d'i wongu nyaŋey ce. Ngey mo kaa ka kay Irikoy jine.
1Derpå kaldte Josua alle Israels Stammer sammen i Sikem og lod Israels Ældste og Overhoved, Dommere og Tilsynsmænd kalde til sig; og de stillede sig op for Guds Åsyn.
2 Yasuwa ne jama kulu se: «Haŋ kaŋ Rabbi, Israyla Irikoyo ci neeya: Araŋ kaayey, waato isa beero banda no i goro, danga Tera, kaŋ ti Ibrahim da Nahor baaba. Doŋ i goono ga may de-koy fooyaŋ se.
2Da sagde Josua til hele Folket: "Så siger HERREN, Israels Gud: Hinsides Floden boede eders Forfædre i gamle Dage, Tara, Abrahams og Nakors Fader, og de dyrkede andre Guder.
3 Kal ay n'araŋ kaayo Ibrahim sambu, ay n'a tunandi isa daŋanta. Ay n'a candi ka kond'a Kanaana laabo kulu ra. Ay n'a hayyaŋo mo tonton, k'a no Isaka.
3Da førte jeg eders Stamfader Abraham bort fra Landet hinsides Floden og lod ham vandre omkring i hele Kana'ans Land, gav ham en talrig Æt og skænkede ham Isak.
4 Ay na Isaka mo no Yakuba nda Isuwa. Ay na Isuwa no Seyir tondo a m'a may. Amma Yakuba nda nga izey zulli ka koy Misira laabo ra.
4Og Isak skænkede jeg Jakob og Esau, og Esau gav jeg Se'irs Bjerge i Eje, medens Jakob og hans Sønner drog ned til Ægypten.
5 Ay na Musa nda Haruna donton. Ay na masiibayaŋ daŋ Misira laabo ra, hay kulu kaŋ ay te i game ra hina me. Kokor banda no ay n'araŋ kaa noodin.
5Derpå sendte jeg Moses og Aron, og jeg plagede Ægypterne med de Gerninger, jeg øvede iblandt dem, og derefter førte jeg eder ud;
6 Ay n'araŋ kaayey kaa Misira laabo ra, araŋ kaa hala teeko do mo. Misira borey n'araŋ kaayey ce banda gana nda wongu torkoyaŋ da kaarukoyaŋ ka koy hala Teeku Cira me gaa.
6og da jeg førte eders Fædre ud af Ægypten, og I var kommet til Havet, satte Ægypterne efter eders Fædre med Stridsvogne og Ryttere til det røde Hav.
7 Saaya kaŋ cine araŋ kaayey hẽ Rabbi gaa, kala Irikoy na kubay daŋ araŋ da Misirancey game ra. A na teeko haro candi ka daabu i boŋ. A naŋ haro m'i kulu gon, hal i yoole. Araŋ moy di mo haŋ kaŋ ay te Misira laabo ra. Araŋ te jirbi boobo saajo ra mo.
7Da råbte de til HERREN, og han satte Mørke mellem eder og Ægypterne og bragte Havet over dem, så det dækkede dem; og I så med egne Øjne, hvad jeg gjorde ved Ægypterne. Og da I havde opholdt eder en Tid lang i Ørkenen,
8 Kal ay kande araŋ Amorancey laabo kaŋ go Urdun daŋanta ra, ngey mo n'araŋ wongu. Ay n'i daŋ araŋ kambe ra hal araŋ n'i laabo mayra ta. Ay n'i halaci mo araŋ jine.
8førte jeg eder ind i Amoriternes Land hinsides Jordan, og da de angreb eder, gav jeg dem i eders Hånd, så I tog deres Land i Besiddelse, og jeg tilintetgjorde dem foran eder.
9 Waato din gaa no Zippor izo Balak, Mowab bonkoono, nga mo tun ka Israyla wongu. A donton mo ka Beyor izo Balaam ce ka ne a m'araŋ laali.
9Da rejste Zippors Søn, Kong Balak af Moab, sig og angreb Israel; og han sendte Bud og lod Bileam, Beors Søn, hente, for at han skulde forbande eder;
10 Amma ay ne: ‹Ay mana yadda ka Balaam sanney hangan.› Woodin sabbay se no kal a n'araŋ albarkandi. Yaadin cine mo no ay n'araŋ faaba nd'a Balak kambe ra.
10men jeg vilde ikke bønhøre Bileam, og han måtte velsigne eder; således friede jeg eder af hans Hånd.
11 Araŋ na Urdun daŋandi ka kaa Yeriko. Yeriko borey n'araŋ wongu, kaŋ yaŋ ga ti Amorancey, da Perizancey, da Kanaanancey, da Hittancey, da Jirgasancey, da Hibancey, da Yebusancey. Amma ay n'i daŋ araŋ kambe ra.
11Derpå gik I over Jordan og kom til Jeriko; og Indbyggerne i Jeriko, Amoriterne, Perizziterne, Kana'anæerne, Hetiterne, Girgasjiterne, Hivviterne og Jebusiterne angreb eder, men jeg gav dem i eders Hånd.
12 Ay na cebeeri-hawlandi mo donton araŋ jine, k'i gaaray araŋ jine. Araŋ na Amorancey bonkooni hinka din gaaray, kaŋ manti nda ni takuba, manti nda ni biraw mo.
12Jeg sendte Gedehamse foran eder, og de drev de tolv Amoriterkonger bort foran eder; det skete ikke ved dit Sværd eller din Bue.
13 Ay n'araŋ no laabu kaŋ araŋ mana taabi fo te a ra, da birniyaŋ kaŋ araŋ mana cina, araŋ goono ga goro i ra, da reyzin* kaliyaŋ, da zeytun* nyayaŋ mo kaŋ araŋ mana tilam, araŋ go g'i nafa ŋwa.
13Og jeg gav eder et Land, I ikke havde haft Arbejde med, og Byer, I ikke havde bygget, og I tog Bolig i dem; af Vinhaver og Oliventræer, I ikke plantede, nyder I nu Frugten.
14 A binde sohõ araŋ ma humburu Rabbi. Araŋ ma may a se cimi ra da munaficitaray-jaŋay ra. Toorey din kaŋ araŋ kaayey goro ka may i se isa beero daŋanta, da Misira laabo ra mo, araŋ ma banda bare i gaa ka may Rabbi se.
14Så frygt nu HERREN og tjen ham i Oprigtighed og Trofasthed, skaf de Guder bort, som eders Forfædre dyrkede hinsides Floden og i Ægypten, og tjen HERREN!
15 Amma hala day araŋ wo se, hari laalo no araŋ ma may Rabbi se, yaadin gaa wa suuban hunkuna wo kaŋ se no araŋ ga may. Hala isa beero banda toorey no, kaŋ yaŋ se araŋ kaayey goro ka may, wala Amorancey toorey no, kaŋ yaŋ araŋ go i laabo ra ga goro sohõ, wa suuban. Amma ay wo, in d'ay windo, Rabbi se no iri ga may.»
15Men hvis I ikke synes om at tjene HERREN, så vælg i Dag, hvem I vil tjene, de Guder, eders Forfædre dyrkede hinsides Floden, eller Amoriternes Guder, i hvis Land I nu bor. Men jeg og mit Hus, vi vil tjene HERREN!"
16 Kala jama kulu tu ka ne: «Irikoy m'iri waa d'iri ma fay da Rabbi ka tooruyaŋ gana!
16Da svarede Folket: "Det være langt fra os at forlade HERREN for at dyrke andre Guder;
17 Zama Rabbi iri Irikoyo, nga no k'iri nd'iri kaayey kaa Misira laabo ra, tamtaray kwaara. A na hay bambatey mo te iri jine. Iri di kaŋ a n'iri hallasi mo fondey kulu kaŋ iri gana yaŋ ra, dumey kulu game ra, waato kaŋ iri gana i laabey ra.
17nej, HERREN er vor Gud, han, som førte os og vore Fædre op fra Ægypten, fra Trællehuset, og gjorde hine store Tegn for vore Øjne og bevarede os under hele vor Vandring og blandt alle de Folk, hvis Lande vi drog igennem;
18 Rabbi na dumey din kulu gaaray iri jine mo, hala nda baa Amorancey kaŋ yaŋ go laabu wo ra da goray. Woodin se binde iri mo ga may Rabbi se, zama nga no ga ti iri Irikoyo.»
18og HERREN drev alle disse Folk og Amoriterne, som boede her i Landet, bort foran os. Derfor vil vi også tjene HERREN, thi han er vor Gud!"
19 Kala Yasuwa ne jama se: «Araŋ sinda hina kaŋ ga naŋ araŋ ma may Rabbi se, zama nga wo Koy Hanno no. Nga wo Irikoy kaŋ ga canse mo no. A si araŋ taaley wala araŋ zunubey yaafa bo.
19Da sagde Josua til Folket: "I vil ikke kunne tjene HERREN, thi han er en hellig Gud; han er en nidkær Gud, som ikke vil tilgive eders Overtrædelser og Synder.
20 D'araŋ fay da Rabbi, ka koy ka may de-koy waani yaŋ se, saaya din a ga bare k'araŋ taabandi. A m'araŋ halaci mo, a gomno kaŋ a jin ka te araŋ se din banda.»
20Når I forlader HERREN og dyrker fremmede Guder, vil han vende sig bort og bringe Ulykke over eder og tilintetgøre eder, skønt han tidligere gjorde vel imod eder."
21 Kala jama ne Yasuwa se: «Manti yaadin no bo, amma iri ga may Rabbi se.»
21Da sagde Folket til Josua: "Nej HERREN vil vi tjene!"
22 Yasuwa mo ye ka ne jama se: «Araŋ ya seedayaŋ no araŋ bumbey se, kaŋ araŋ na Rabbi suuban zama araŋ ma may a se.» I ne: «Iri ya seedayaŋ no.»
22Josua sagde da til Folket: "I er Vidner imod eder selv på, at I har valgt at tjene HERREN.
23 Sohõ binde nga din ne: «Kal araŋ ma banda bare mebarawey toorey kaŋ go araŋ do din gaa. Araŋ ma araŋ biney bare ka ye Rabbi, Israyla Irikoyo do.»
23Så skaf da de fremmede Guder bort, som I har hos eder, og bøj eders Hjerte til HERREN, Israels Gud!"
24 Jama ne Yasuwa se: «Rabbi iri Irikoyo se no iri ga may, a sanno se mo no iri ga hangan.»
24Da sagde Folket til Josua: "HERREN vor Gud vil vi tjene, og hans Røst vil vi lyde!"
25 Yasuwa binde sappe nda jama han din hane. A na hin sanni nda farillayaŋ kayandi i se noodin Sekem ra.
25Derpå lod Josua samme bag Folket indgå en Pagt, og han fastsatte det Lov og Ret i Sikem.
26 Yasuwa na sanni woodin yaŋ mo hantum Irikoy asariya tira ra. Koyne, a na tondi bambata fo sambu k'a sinji noodin shen tuuri-nya fo cire, kaŋ go Rabbi nangu hananta tanjay.
26Og Josua opskrev disse Ord i Guds Lovbog; og han tog en stor Sten og rejste den der under den Eg, som står i HERRENs Helligdom;
27 Yasuwa ye ka ne jama kulu se koyne: «Guna tondo wo, a ga ciya seeda iri boŋ, zama a maa Rabbi sanney kulu kaŋ yaŋ a ci iri se. Tondo binde ga ciya seeda araŋ boŋ, zama araŋ ma si araŋ Irikoyo ze.»
27og Josua sagde til hele Folket: "Se, Stenen her skal være Vidne imod os; thi den har hørt alle HERRENs Ord, som han talede til os; den skal være Vidne imod eder; at I ikke skal fornægte eders Gud!"
28 Woodin banda Yasuwa na borey sallama, boro fo kulu ma koy nga tubo do.
28Derpå lod Josua Folket drage bort hver til sin Arvelod.
29 A ciya woodin banda, kala Rabbi tamo Yasuwa, Nun izo te ka si. Saaya din a gonda jiiri zangu fo nda iway.
29Efter disse Begivenheder døde HERRENs Tjener Josua, Nuns Søn 110 År gammel.
30 I n'a fiji nga tubo hirro boŋ gaa, Timnat-Sera ra. Kwaara din go Ifraymu tondey laabo ra, Gaas tondo se azawa kambe haray.
30Og de jordede ham på hans Arvelod i Timnat-Sera i Efraims Bjerge norden for Bjerget Ga'asj.
31 Israyla borey may Rabbi se Yasuwa baafuna me-d'a-me ra, da dottijey kaŋ yaŋ cindi Yasuwa banda, ngey mo jirbey ra, borey kaŋ yaŋ ga Rabbi goyey kulu kaŋ a te Israyla se din bay.
31Og Israel dyrkede HERREN, så længe Josua levede, og så længe de Ældste var i Live, som overlevede Josua, og som havde kendt hele det Værk, HERREN havde øvet for Israel.
32 Yusufu biriyey mo kaŋ yaŋ Israyla izey sambu ka fun d'ey Misira laabo ra, i n'i fiji Sekem ra, laabu jara ra kaŋ Yakuba day Hamor izey Sekem cinakwa gaa. Nzarfu gude zangu no a n'a day d'a. A ciya Yusufu izey se tubu.
32Men Josefs Ben, som Israeliterne havde bragt op fra Ægypten jordede de i Sikem på den Mark Jakob havde købt af Hamors, Sikems Faders, Sønner for hundrede Kesita, og som han havde givet Josef i Eje.
33 Haruna izo Eliyezar, nga mo bu. I n'a fiji nga izo Fineyas tudo gaa, wo kaŋ a du Ifraymu tondey laabo ra.
33Da Arons Søn Eleazar døde jordede de ham i hans Søn Pinehass By Gibea, som var givet ham i Efraims Bjerge.