1 Zama nya-izey, ay si ba araŋ ma jaŋ ka bay kaŋ iri kaayey kulu goro buru yuuma cire, ikulu na teeko daŋandi mo.
1For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
2 Ikulu du baptisma Musa ra buro da teeko do.
2og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
3 Ikulu na ŋwaari dumi folloŋ ŋwa kaŋ fun Irikoy do.
3og de åt alle den samme åndelige mat
4 Ikulu na hari dumi folloŋ haŋ mo kaŋ fun Irikoy do. Zama tondo kaŋ fun Irikoy do kaŋ go i banda din gaa no i haŋ. Tondo din mo ga ti Almasihu.
4og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
5 Amma i boro boobo, Irikoy mana maa i kaani. A sabbay se no a n'i buukoy say-say ka furu ganjo ra.
5allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
6 Hayey din binde bara misayaŋ iri se, hal iri ma si hari laaloyaŋ bini, mate kaŋ cine ngey wo bini.
6Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
7 Araŋ ma si te tooru ganakoyaŋ mo, mate kaŋ cine i boro fooyaŋ te, mate kaŋ a go hantumante ka ne: «Jama goro ganda zama ngey ma ŋwa ka haŋ, i tun mo zama ngey ma fooru se.»
7Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
8 Iri ma si zina mo, mate kaŋ i boro fooyaŋ te. Zaari folloŋ ra i boro zambar waranka cindi hinza no bu.
8La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
9 Iri ma si Rabbi si mo, mate kaŋ i boro fooyaŋ n'a si, gondey mo n'i halaci.
9La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
10 Araŋ ma si jance mo, mate kaŋ i boro fooyaŋ te, i halaci mo halaciyankoyo do.
10Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
11 Hayey din kulu te i gaa danga misayaŋ. I n'i hantum mo ka te iri se kaseetiyaŋ hari, iri kaŋ yaŋ zamaney toonandiyaŋ kaa iri gaa.
11Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
12 Woodin sabbay se, boro kaŋ go ga tammahã nga go ga kay, a ma haggoy nga ma si kaŋ.
12Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
13 Siyaŋ kulu mana du araŋ kala day wo kaŋ dumi ga kaa boro kulu gaa. Amma Irikoy ya naanaykoy no kaŋ si ta araŋ ma du siyaŋ kaŋ ga bisa araŋ hina, amma siyaŋo alwaato ra no a ga faaba fondo te araŋ se hal araŋ ma du ka hin a.
13Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
14 Woodin sabbay se, ay baakoy, araŋ ma zuru tooru ganayaŋ se.
14Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
15 Ay go ga salaŋ danga laakalkooniyaŋ se, araŋ ma guna haŋ kaŋ ay go ga ci.
15Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
16 Gaasiya kaŋ ra albarka go, kaŋ se iri ga Irikoy sifa, manti nga no g'iri markasina da Almasihu kuro cabe? Buuru kunkuno kaŋ iri ga ceeri mo, manti nga no g'iri markasina da Almasihu gaahamo cabe?
16Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
17 Zama buuru kunkuni follonka go no, iri kaŋ ga ti iboobo, iri ciya gaaham folloŋ, zama iri kulu ga margu kunkuni follonka din gaa.
17Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
18 Wa guna Israyla* kunda. Borey kaŋ yaŋ go ga sargayey ŋwa kaŋ i kande sargay feema do, manti i ga margu nda sargay feema no?
18Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
19 Yaadin gaa, ifo no ay go ga ne? Haŋ kaŋ i sarga tooru se ya hay fo no, wala tooru bumbo ya hay fo no? Abada!
19Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
20 Amma haŋ kaŋ dumi cindey go ga sarga toorey se, i go g'a sarga follayey se, manti Irikoy se no. Ay si ba mo araŋ ma margu nda follayey.
20Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
21 Araŋ si hin ka Rabbi gaasiya haŋ, da follayey wano mo. Araŋ si hin ka margu Rabbi ŋwaaro do, da follayey wano mo.
21I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
22 Wala iri go ga Irikoy zukku hal a ma canse? Iri ga bis'a gaabi no?
22Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
23 Hay kulu ga halal, amma manti hay kulu no i ga hima ka te. Hay kulu ga halal, amma manti hay kulu no ga jina-koyyaŋ te.
23Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
24 Boro kulu ma si nga boŋ nafa ceeci, amma day haŋ kaŋ ga nafa te nga gorokasin se.
24Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
25 Hay kulu kaŋ fawakoy ga neera, araŋ m'a ŋwa. Araŋ ma si hãayaŋ kulu te bine lasaabu fonda ra.
25Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
26 Zama «Ganda ya Rabbi wane no, nga nda hay kulu kaŋ go a ra.»
26for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
27 Da boro kaŋ mana cimandi n'araŋ ce ŋwaari se, araŋ yadda ka koy mo, to, ŋwaari kulu kaŋ i ga jisi araŋ jine, araŋ ma soobay k'a ŋwa. Araŋ ma si hãayaŋ kulu te bine lasaabu fonda ra.
27Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
28 Amma da boro fo ci araŋ se ka ne: «I na woone sarga tooru se», araŋ ma s'a ŋwa, bora din kaŋ n'a cabe araŋ se sabbay se, da bine lasaabu sabbay se mo.
28Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
29 Manti sanda ni bine lasaabo no ay go ga ne, amma day boro fa din wano. Zama ifo se no i g'ay hina neesi boro fo bine lasaabo boŋ?
29Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30 D'ay go ga ŋwa da saabuyaŋ, ifo se no i g'ay jance nda hari laalo, hay fo boŋ kaŋ se ay na Irikoy saabu?
30Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
31 Yaadin gaa, d'araŋ go ga ŋwa, wala araŋ go ga haŋ, wala hay kulu kaŋ araŋ go ga te, kal araŋ ma ikulu te Irikoy darza se.
31Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
32 Araŋ ma si ciya katiyaŋ hari Yahudancey, wala dumi cindey, wala Irikoy marga se.
32Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
33 Wa ciya danga ay cine, mate kaŋ hay kulu ra ay go ga kaan boro kulu se. Ay s'ay boŋ nafa ceeci, amma boro boobo wane, hal i ma du faaba.
33likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.