Zarma

Norwegian

1 Corinthians

11

1 Araŋ ma ciya ay dondonkoyaŋ, sanda mate kaŋ cine ay mo go Almasihu wane.
1Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]
2 Sohõ ay g'araŋ saabu kaŋ araŋ fongu nd'ay hay kulu ra. Araŋ go ga dondonandiyaŋey yaari mo, mate kaŋ cine ay n'i ci araŋ se.
2Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
3 Amma ay ga ba araŋ ma faham nda woone: alboro kulu boŋo ga ti Almasihu, wayboro mo, a boŋo ga ti alboro, Almasihu mo, a boŋo ga ti Irikoy.
3Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
4 Alboro kulu kaŋ go ga adduwa te, wala a go ga annabitaray te, d'a boŋo go daabante, a go ga nga koyo kaynandi.
4Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
5 Amma wayboro kulu kaŋ go ga adduwa te, wala a go ga annabitaray te, d'a boŋo si daabante, nga mo go ga nga koyo kaynandi, zama a ga saba nda wayboro kaŋ na nga boŋo cabu.
5men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
6 Zama da wayboro si nga boŋo daabu, a ma nga boŋ hamno dumbu mo. Amma da haawi hari no wayboro se a ma nga boŋ hamno dumbu wala a m'a cabu, kal a ma nga boŋo daabu.
6For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
7 Zama alboro mana hima ka nga boŋo daabu, za kaŋ nga wo Irikoy alhaalo no, Irikoy darza mo no. Amma wayboro ga ti alboro darza.
7For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
8 Zama i mana alboro kaa wayboro gaa, amma wayboro no i kaa alboro gaa.
8For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
9 Woodin banda, i mana alboro taka wayboro sabbay se, amma day wayboro no i taka alboro sabbay se.
9mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
10 Woodin sabbay se _da|_ malaykey sabbay se _mo|_, a ga hima wayboro ma bara nda dabaro kaŋ cire a go seeda nga boŋo gaa.
10Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
11 Kulu nda yaadin, Rabbi do wayboro si bara alboro baa si, alboro mo si bara wayboro baa si.
11Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
12 Zama mate kaŋ cine i na wayboro kaa alboro gaa, yaadin mo no i ga alboro hay wayboro do, woone yaŋ kulu mo, Irikoy do no i fun.
12for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
13 Araŋ ma sanno dumbu araŋ boŋ se, hal a ga hima wayboro kaŋ mana daabu ma adduwa te Irikoy gaa?
13Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
14 Manti Adam-ize alhaalo bumbo g'araŋ dondonandi kaŋ, da alboro boŋ hamno ga ku, woodin haawi hari no a se?
14Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
15 Amma da wayboro gonda boŋ hamni kuuku, a darza hari no. Zama Irikoy na boŋ hamni no a se, a ma ciya a boŋo daabuyaŋ hari.
15men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
16 Amma da boro fo ga ba nga ma kakaw woodin boŋ, iri nda Irikoy margey wo sinda alaada _kaŋ waana|_ woodin.
16Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
17 Amma lordo wo kaŋ ay g'araŋ no ra, ay s'araŋ saabu. Zama manti araŋ ma hanse se, amma hasaraw se no araŋ go ga margu.
17Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
18 Sintina day, ay maa fay-fayyaŋ go araŋ game ra waati kaŋ araŋ ga margu Almasihu marga ra. Ay ga jara cimandi mo.
18For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
19 Zama haciika a ga tilas no wurdi waani-waani ma bara araŋ game ra, hala borey kaŋ yaŋ gonda cimi araŋ game ra ma bangay.
19for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
20 Yaadin gaa, waati kaŋ araŋ ga margu nangu folloŋ, manti Rabbi ŋwaaro no araŋ go ga ŋwa.
20Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
21 Zama ŋwaaro do boro kulu ga cahã ka nga wano ŋwa. Boro fo ga maa haray, afo mo ga haŋ ka bugu.
21for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
22 Mate no? Araŋ sinda fuyaŋ kaŋ ra araŋ ga ŋwa ka haŋ no? Wala araŋ go ga donda Irikoy marga, ka borey kaŋ gaa jaŋay go haawandi? Ifo no ay ga ne araŋ se? Y'araŋ saabu nda woone? Ay si.
22Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
23 Zama Rabbi do no ay du woone kaŋ ay n'araŋ no, kaŋ ga ti: Cino kaŋ ra i na Rabbi Yesu nooyandi, a na buuru sambu.
23For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
24 Waato kaŋ a saabu, a banda a n'a ceeri-ceeri ka ne: «Woone ga ti ay gaahamo kaŋ i go ga pati araŋ sabbay se. Araŋ ma woone te ka fongu nd'ay.»
24takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
25 Yaadin mo no a na gaasiya sambu hawra banda ka ne: «Gaasiyo wo ga ti alkawli tajo ay kuro ra. Alwaati kulu kaŋ araŋ goono g'a haŋ, araŋ ma woone te ka fongu nd'ay.»
25Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
26 Zama alwaati kulu kaŋ araŋ ga buuro wo ŋwa ka gaasiya wo haŋ mo, araŋ go ga Rabbi buuyaŋo waazu no hal a ga kaa.
26For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
27 Boro kulu mo kaŋ ga Rabbi buuro ŋwa, wala a g'a gaasiya haŋ da fondo kaŋ mana hima nd'a, bora din gonda taali Rabbi gaahamo d'a kuro do.
27Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
28 Kala boro kulu ma nga boŋ neesi, woodin banda a ma ŋwa buuro gaa ka haŋ gaasiya gaa.
28Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
29 Zama boro kaŋ go ga ŋwa ka haŋ, d'a si Rabbi gaahamo fayanka, ciiti no a go ga candi nga boŋ gaa, ŋwaayaŋo da haŋyaŋo din do.
29for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
30 Woodin sabbay se no, araŋ game ra boro boobo te londibuunoyaŋ, i jante, iboobo mo kani.
30Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
31 Amma d'iri g'iri boŋ neesi, doŋ Rabbi si ciiti nd'iri.
31Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
32 Waato kaŋ Rabbi g'iri ciiti binde, a go g'iri gooji no, zama nga ma s'iri zeeri ndunnya banda.
32men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
33 Yaadin gaa, ay nya-izey, waati kaŋ cine araŋ ga margu zama araŋ ma ŋwa se, kal araŋ ma care batu.
33Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
34 Da boro fo haray, a ma ŋwa za fu, zama araŋ marguyaŋo ma si ciya ciiti daliili. Sanney kaŋ cindi, ay g'i hanse waati kaŋ ay ga kaa.
34og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.