¹ D'ay ga salaŋ da Adam-izey da malaykey deeney, day ay sinda baakasinay, ay ciya danga guuru-say kaŋ ga hẽ, wala can-caŋ kaŋ ga kosongu.

¹Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

² Baa d'ay du annabitaray nooyaŋ, hal ay ga gundu kulu nda bayray kulu bay mo, d'ay gonda cimbeeri kulu hal ay ga tondi kuukuyaŋ ganandi, nga no ay sinda baakasinay, ay ya yaamo no.

²Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

³ Baa d'ay n'ay arzaka kulu fay ka zaban alfukaarey se, d'ay g'ay gaahamo no mo hal i m'a ton, nga no ay sinda baakasinay, a si hay kulu hanse ay se.

³Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

⁴ Baakasinay ga bara nda suuru kuuku, baakasinay gonda rongome. Baakasinay si canse. A si fooma, a si te boŋbeeray mo.

⁴Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

⁵ Baakasinay si te haŋ kaŋ mana hagu, a si nga boŋ nafa ceeci, a baa si nda zukkuyaŋ, a si laala lasaabu.

⁵den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

⁶ Baakasinay si farhã da cimi-jaŋay, amma a ga farhã cimi se.

⁶den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

⁷ Baakasinay gonda bongu-daabay hay kulu ra, a ga ihanno cimandi hay kulu ra, a ga beeje hay kulu se, a ga suuru nda hay kulu.

⁷den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

⁸ Baakasinay si gaze abada. Amma annabitarayey ga ban, ciine waani-waaney ga ban, bayray mo ga ban.

⁸Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

⁹ Zama iri ga bay kayna, iri ga annabitaray jare te.

⁹For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

¹⁰ Amma waati kaŋ toonanta ga kaa, gaa no jare-jara ga ban.

¹⁰men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

¹¹ Waato kaŋ ay go zanka, ay go ga salaŋ sanda zanka cine, ay go ga miila sanda zanka cine, ay go ga lasaabu sanda zanka cine. Amma sohõ kaŋ ay te albeeri, ay na zankataray harey jisi.

¹¹Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

¹² Sohõ iri go ga di da kubay-kubay sanda diji ra cine, amma alwaati din iri ga di mo-da-mo. Sohõ ay ga bay kayna, amma alwaati din ay ga bay gumo mate kaŋ cine Irikoy n'ay bay gumo.

¹²For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

¹³ Sohõ binde cimbeeri da beeje da baakasinay, ihinza din no ka bara. Amma i ra wo kaŋ bisa ikulu ga ti baakasinay.

¹³Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.