¹ Sohõ, nya-izey, ay g'araŋ fongandi nda Baaru Hanna kaŋ ay waazu araŋ se, wo kaŋ araŋ ta, kaŋ ra araŋ go ga kay mo.

¹Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,

² A do mo no araŋ go ga du faaba, d'araŋ go ga sanno kaŋ ay waazu araŋ se gaay gumo. Da manti araŋ cimandi fahamay si.

²som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.

³ Zama ay no araŋ se haya kaŋ nafa bisa ikulu, kaŋ ay bumbo mo ta. Nga neeya: Almasihu bu iri zunubey sabbay se, sanda mate kaŋ i hantum Irikoy Tira Hanney ra,

³For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,

⁴ i n'a fiji, Irikoy n'a tunandi mo zaari hinzanta hane sanda mate kaŋ i hantum Irikoy Tira Hanney ra.

⁴og at han blev begravet,

⁵ A bangay Kefas se, waato din gaa talibi way cindi hinka se.

⁵og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,

⁶ Woodin banda a bangay nya-ize kaŋ bisa zangu gu se saaya folloŋ ra, kaŋ i baayaŋ kulu ga funa hala hõ, amma afooyaŋ jin ka kani.

⁶og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.

⁷ Waato din gaa a bangay Yakuba se, gaa diyey kulu se.

⁷Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.

⁸ Ikulu banda gaa, a bangay ay mo se, kaŋ go sanda booma cine.

⁸Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.

⁹ Zama ay ya diyey koda no, kaŋ a mana hima baa i ma ne ay se diya, za kaŋ ay na Irikoy marga gurzugandi.

⁹Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;

¹⁰ Amma Irikoy gomno do no ay go mate kaŋ ay bara. A gomno mo, kaŋ a n'ay no mana goro yaamo, amma ay goy ka bisa i kulu. Day manti ay no, amma Irikoy gomno kaŋ go ay banda no.

¹⁰men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.

¹¹ Yaadin gaa, d'ay no wala da ngey no, woone no iri go ga waazu, nga mo no araŋ cimandi.

¹¹Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.

¹² Amma d'i go ga waazu ka ne Almasihu tun ka fun buukoy game ra, mate no araŋ boro fooyaŋ ga te ka ne buukoy tunandiyaŋ si no?

¹²Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?

¹³ Da buukoy tunandiyaŋ si no, yaadin gaa Almasihu mo mana tun.

¹³Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;

¹⁴ Da mo Almasihu mana tun, iri waazuyaŋo ya yaamo no, araŋ cimbeero mo yaamo no.

¹⁴men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;

¹⁵ Koyne mo, i n'iri gar tangari seedakoyaŋ Irikoy boŋ. Zama iri seeda ka ne Irikoy na Almasihu tunandi. Amma da buukoy tunandiyaŋ si no, Irikoy man'a tunandi.

¹⁵da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.

¹⁶ Zama nda buukoy tunandiyaŋ si no, yaadin gaa Irikoy mana Almasihu mo tunandi.

¹⁶For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;

¹⁷ Da Irikoy mana Almasihu tunandi, yaadin gaa araŋ cimbeero ya yaamo no, hala hõ mo araŋ go araŋ zunubey ra.

¹⁷men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,

¹⁸ Koyne, borey kaŋ yaŋ kani Almasihu fonda ra, i halaci.

¹⁸da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.

¹⁹ D'iri gonda beeje Almasihu ra fundi wo ra hinne, yaadin gaa iri te bakaraw hari yaŋ ka bisa boro kulu.

¹⁹Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.

²⁰ Amma haciika Irikoy na Almasihu tunandi ka kaa buukoy game ra. A te boŋ-jina borey kaŋ yaŋ go ga kani game ra.

²⁰Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.

²¹ Zama za kaŋ boro do no buuyaŋ kaa, boro do mo no buukoy tunandiyaŋ kaa.

²¹For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;

²² Zama mate kaŋ cine Adamu ra boro kulu go ga bu, yaadin mo no Almasihu ra ikulu ga funa.

²²for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.

²³ Amma boro kulu nda nga nango no sasara ra: sintina Almasihu kaŋ ga ti boŋ-jina, waato din gaa Almasihu waney, alwaati kaŋ a ga kaa.

²³Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;

²⁴ Gaa no bananta _ga kaa|_, waati kaŋ Almasihu na koytara ye Baaba Irikoy se, saaya kaŋ a jin ka mayray kulu da hin kulu da koytaray kulu tuusu.

²⁴derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

²⁵ Zama a ga tilas no Almasihu ma koytaray ŋwa, hal a ma nga ibarey kulu daŋ nga cey cire.

²⁵For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

²⁶ Ibare bananta kaŋ a ga tuusu mo ga ti buuyaŋ.

²⁶Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;

²⁷ Zama: «Irikoy na hay kulu daŋ a cey cire.» Amma waato kaŋ a ne nga na hay kulu daŋ a _cey|_ cire, _danga Almasihu wane nooya|_, a go taray kwaaray kaŋ Irikoy kaŋ n'i daŋ a mayra ra si a ra.

²⁷for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;

²⁸ Amma waati kaŋ Irikoy na hay kulu daŋ Izo mayra ra ka ban, gaa no Izo bumbo ga nga boŋ ye ganda a se kaŋ na hay kulu daŋ a mayra ra, hala Irikoy ma bara a kulu hay kulu ra.

²⁸men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

²⁹ Da manti yaadin no, ifo no borey wo ga te kaŋ se i go ga baptisma te buukoy se? Da buukoy si tun da cimi, ifo se no i go ga te borey din se baptisma buukoy sabbay se?

²⁹Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?

³⁰ Ifo se mo no iri ga kay kataru ra saaya kulu?

³⁰Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?

³¹ Haciika, nya-izey, ay go buuyaŋ me gaa han kulu, ay ga woone daahirandi ay farhã boŋ kaŋ ay gonda iri Rabbi Almasihu Yesu do araŋ sabbay se.

³¹Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.

³² Da Adam-ize miila boŋ no ay tangam da ganji hamey Afasos ra, man ay riiba? Da buukoy si tun kala «iri ma ŋwa, iri ma haŋ zama suba no iri ga bu!»

³²Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

³³ Wa s'araŋ boŋ darandi! Hangasinay laalo ga daa hanno halaci.

³³Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.

³⁴ Araŋ ma laakal ye mate kaŋ a ga hima nd'a gaa, ka fay da zunubi, zama boro fooyaŋ si Irikoy bay. Ay ga woodin ci hala haawi m'araŋ di.

³⁴Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.

³⁵ Amma boro fo ga ne: «Mate no buukoy ga tun d'a? Gaaham woofo dumi mo no i ga kaa d'a?»

³⁵Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?

³⁶ Nin saamo! Haŋ kaŋ ni bumbo ga duma, a si fun bo kala nd'a bu jina.

³⁶Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.

³⁷ Haŋ kaŋ ni go ga duma mo gurayze koonu no, hambara alkama no, hambara dum'ize fo no. Amma wo kaŋ ga fun si hima gurayzo kaŋ ni duma.

³⁷Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;

³⁸ Amma Irikoy g'a no a himando da mate kaŋ nga miila, dumar'ize dumi kulu nda nga bumbo himando.

³⁸men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.

³⁹ Manti basi kulu mo no ga saba nda care. Zama boro basi go waani, alman wane go waani, curo wane go waani, hamisa wane mo go waani.

³⁹Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.

⁴⁰ Beene kaarey go no, da ndunnya gaahamey mo. Amma beene waney darza go waani, ndunnya waney darza mo go waani.

⁴⁰Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.

⁴¹ Wayna gonda nga darza, hando darza go waani, handariyayzey darza go waani. Baa handariyayzey darza mo ga waana nda care.

⁴¹Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.

⁴² Yaadin mo no buukoy tunyaŋo ga te d'a: i ga gaaham duma fumbi ra, Irikoy g'a tunandi haŋ kaŋ si hin ka fumbu!

⁴²Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;

⁴³ I g'a duma kayna ra, Irikoy g'a tunandi nda darza. I g'a duma londibuunay ra, Irikoy g'a tunandi dabarikooni!

⁴³det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;

⁴⁴ I g'a duma Adam-ize gaaham, Irikoy g'a tunandi biya wane. Adam-ize gaaham go no, biya wane mo go no.

⁴⁴der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.

⁴⁵ Yaadin no i n'a hantum ka ne: «Alboro sintina, Adamu ciya takahari kaŋ gonda fundi.» Adamu bananta mo ciya biya kaŋ ga fundi no.

⁴⁵Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.

⁴⁶ Amma biya wane mana te sintina, kala day Adam-ize gaaham, woodin banda kala biya wane.

⁴⁶Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.

⁴⁷ Irikoy na alboro sintina kaa laabu gaa, laabu no. Boro hinkanta Rabbi no kaŋ fun beene.

⁴⁷Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.

⁴⁸ Mate kaŋ cine bora kaŋ i te da laabu bara, yaadin no a waney mo go. Mate kaŋ cine beene bora bara, yaadin no a waney mo go.

⁴⁸Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,

⁴⁹ Mate kaŋ cine iri na bora kaŋ i te da laabu hima-cara sambu, yaadin no iri ga beene wano hima-cara mo sambu.

⁴⁹og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.

⁵⁰ Koyne ay go ga woone ci, nya-izey: basi nda kuri si hin ka Irikoy koytara tubu, fumbi mo si haŋ kaŋ si hin ka fumbu tubu.

⁵⁰Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.

⁵¹ Guna, ay go ga gundu fo ci araŋ se: Manti iri kulu no ga kani bo, amma iri kulu, Irikoy g'iri barmay.

⁵¹Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,

⁵² A ga te fap folloŋ, mo-ka-miyaŋ ra, waati kaŋ hilli bananta ga hẽ. Zama hillo ga hẽ, buukoy ga tun fumbi si, iri mo, Irikoy g'iri barmay.

⁵²i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.

⁵³ Zama tilas no fumbikoyo ma haŋ kaŋ si hin ka fumbu daŋ. Woone kaŋ ga bu mo, tilas a ma wo kaŋ si hin ka bu daŋ.

⁵³For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.

⁵⁴ Waati kaŋ fumbikoyo ga haŋ kaŋ si hin ka fumbu daŋ, waati kaŋ mo woone kaŋ ga bu ga wo kaŋ si hin ka bu daŋ, waato din no sanno ga kubay kaŋ i hantum ka ne: «Zaamayaŋ ra no i na buuyaŋ gon!

⁵⁴Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.

⁵⁵ Ya buuyaŋ, man ni zaama? Ya buuyaŋ, man ni naajo?»

⁵⁵Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

⁵⁶ Buuyaŋ naajo ga ti zunubi, zunubi dabaro mo asariya no.

⁵⁶Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;

⁵⁷ Amma iri ma Irikoy saabu, nga kaŋ go g'iri no zaama iri Rabbi Yesu Almasihu sabbo ra!

⁵⁷men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

⁵⁸ Woodin sabbay se, ay nya-izey, ay baakoy, wa kay a ma boori, wa si zinji. Alwaati kulu araŋ ma tonton Rabbi goyo ra, za kaŋ araŋ ga bay kaŋ araŋ taabo manti yaamo no Rabbi ra.

⁵⁸Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!