¹ Sohõ day, hayey din kaŋ araŋ hantum ay se ciine ra, ngey neeya: A ga boori alboro se a ma si lamba wayboro gaa.

¹Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

² Amma, zama i ma si zina, wa naŋ alboro kulu ma bara nda nga boŋ wande, wayboro kulu mo ma bara nda nga boŋ kurnye.

²men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

³ Kurnye ma nga wando no haŋ kaŋ hagu a se, wande mo yaadin nga kurnyo se.

³Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

⁴ Wando sinda nga boŋ gaahamo dabari, kala day kurnyo. Yaadin mo no kurnyo sinda nga boŋ gaahamo dabari, kala day wando.

⁴hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

⁵ Araŋ ma si wangu care se, kala day d'araŋ yadda araŋ ma te alwaatiyaŋ zama araŋ ma du ka mo ye adduwa gaa. Amma woodin banda araŋ ma ye ka margu, hala Saytan* ma si araŋ si zama araŋ jaŋ boŋ hiniyaŋ.

⁵Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

⁶ Amma woodin ay goono ga ci no yadda boŋ, manti lordi* boŋ no.

⁶Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

⁷ Kulu nda yaadin, ay diyaŋo gaa a ga bisa boro kulu ma bara sanda ay cine. Amma boro kulu gonda nga boŋ nooyaŋ kaŋ Irikoy n'a no. Boro fo woone cine, boro fo mo yaadin cine.

⁷jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

⁸ Amma borey kaŋ sinda wande nda wayborey kaŋ kurnye bu se, ay ga ne woone: a ga boori i se d'i ga goro sanda ay cine.

⁸Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

⁹ Amma d'i si du ka hin ngey boŋ, kal i ma hiiji, zama i ma hiiji ga bisa i ma ton.

⁹men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

¹⁰ Amma borey kaŋ go hiijay ra se ay ga lordi no -- manti ay boŋ wane no bo, amma Rabbi wane no -- wande ma si nga kurnye fay.

¹⁰De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

¹¹ (Amma d'a fay, a ma goro yaadin, kurnye si, wala a ma ye ka saba nda nga kurnyo.) Kurnye mo ma si nga wande fay.

¹¹men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

¹² Amma cindey se ay no go ga salaŋ, manti Rabbi no. Ay ne: da Almasihu ganako fo go no kaŋ wando mana cimandi, wando mo yadda nga ma goro a banda, ganakwa ma s'a fay.

¹²Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

¹³ Wande mo kaŋ kurnyo mana cimandi, kurnyo mo yadda nga ma goro a banda, wando ma s'a fay.

¹³og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

¹⁴ Zama kurnye kaŋ mana cimandi, a hanan wando do, wande mo kaŋ mana cimandi, a hanan kurnye kaŋ ga ti ganakwa do. Da manti yaadin no doŋ araŋ izey si hanan. Amma sohõ hananteyaŋ no.

¹⁴For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

¹⁵ Amma da boro kaŋ mana cimandi ga nga boŋ fay, a ma nga boŋ fay. Ganako alboro wala wayboro kaŋ go yaadin si tamtaray ra. Amma Irikoy n'araŋ ce araŋ ma goro nda laakal kanay.

¹⁵Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

¹⁶ Zama nin, wande, mate ni ga te ka bay hala nin no ga ni kurnyo faaba? Ni mo, kurnye, mate ni ga te ka bay hala nin no ga ni wando faaba?

¹⁶For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

¹⁷ Kala day boro kulu ma nga goray te mate kaŋ Rabbi n'a no, mate kaŋ a go d'a waato kaŋ Irikoy n'a ce. Yaadin no ay go ga lordi ka ne Almasihu margey kulu ra.

¹⁷Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

¹⁸ Irikoy na boro fo ce kaŋ jin ka du dambanguyaŋ* no? A ma si dambanguyaŋo kaa. Irikoy na afo mo ce kaŋ mana dambangu no? A ma s'a ceeci.

¹⁸En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

¹⁹ Dambanguyaŋ manti hay fo no, dambanguyaŋ-jaŋay mo manti hay fo no, amma day Irikoy lordey ganayaŋ no ga ti hay kulu.

¹⁹Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

²⁰ Goray kaŋ ra Irikoy na boro ce, boro kulu ma goro yaadin.

²⁰Hver bli i det kall han blev kalt i!

²¹ Irikoy na ni ce waato kaŋ ni go bannya no? Woodin ma si ni kankam. Amma da ni gonda daama ka du fansayaŋ, dambe ni ma nafa nd'a.

²¹Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

²² Zama boro kaŋ Rabbi n'a ce, a go bannya, bora din te Rabbi burcini. Yaadin mo no, boro kaŋ Rabbi n'a ce a go burcini, a te Almasihu bannya.

²²For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

²³ Irikoy n'araŋ day da hay bambata, wa si ciya Adam-izey se bannyayaŋ.

²³I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

²⁴ Ay nya-izey, boro kulu ma goro Irikoy banda mate kaŋ a go waato kaŋ Irikoy n'a ce.

²⁴I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

²⁵ Wandiyey ciine ra binde, ay sinda lordi kaŋ fun Rabbi do. Amma ay g'ay diyaŋey no, sanda boro kaŋ ciya naanaykoy Rabbi suujo sabbay se.

²⁵Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

²⁶ Ay lasaabuyaŋo gaa, sohõ gurzuga sabbay se, a bisa bora se a ma goro mate kaŋ a go.

²⁶Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

²⁷ Ni gonda wande? Ma si ceeci ni m'a fay. Ni na ni wando fay no? To, ma si wande ceeci.

²⁷Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

²⁸ Amma baa da ni hiiji, ni mana zunubi te. Da wandiyo mo hiiji, a mana zunubi te. Amma borey din ga taabi haŋ ndunnya goray ra. Ay mo ga ba ay m'araŋ waa da taabi.

²⁸Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

²⁹ Haŋ kaŋ ay ga ci neeya, nya-izey: alwaati boobo mana cindi. Zama hunkuna banda, baa borey kaŋ yaŋ gonda wande, i ga te danga ngey sinda.

²⁹Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

³⁰ Borey kaŋ yaŋ go ga hẽ mo, sanda i si ga hẽ. Borey kaŋ yaŋ go ga farhã mo, sanda i si ga farhã. Daykoy mo, sanda boroyaŋ kaŋ sinda hay kulu.

³⁰og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

³¹ Borey kaŋ yaŋ go ga goy da ndunnya harey mo, i ga te sanda ngey na saalay kaa i gaa. Zama ndunnya wo alhaalo go ga bisa.

³¹og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

³² Amma ay ga ba araŋ ma si goro nda karhã. Boro kaŋ si hiijay ra ga laakal da Rabbi muraadey, mate kaŋ a ga te ka kaanu Rabbi se.

³²Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

³³ Amma boro kaŋ go hiijay ra ga laakal da ndunnya muraadey, mate kaŋ a ga te ka kaan nga wando se, a laakalo ciya fayante mo.

³³men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

³⁴ Wayboro kaŋ sinda kurnye nda wandiyo mo ga laakal nda Rabbi muraadey, hal ngey ma goro ihanno gaaham nda biya ra. Amma wayboro kaŋ hiiji ga laakal da ndunnya muraadey, mate kaŋ a ga te ka kaan nga kurnyo se.

³⁴Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

³⁵ Woodin ay go ga ci araŋ nafa se. Manti sanda ay ma korfo zorti araŋ gaa se no ay go ga woodin ci bo, amma day haŋ kaŋ ga hagu araŋ se, zama araŋ goyo kaŋ araŋ ga te Rabbi se ma si te da laakal fayante mo.

³⁵Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

³⁶ Amma da boro fo di kaŋ a mana hagu nga ize wandiyo ma bisa hiijay alwaato gaa, d'a ga miila nga m'a hiijandi, a ma te haŋ kaŋ a ga ba, a mana zunubi te. Wa naŋ i ma hiiji.

³⁶Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

³⁷ Amma boro kaŋ na sanka sambu nga bina saaware gaa, woodin mana tilas a gaa, amma a gonda dabari nga bumbo miila boŋ, a jin ka suuban mo nga bina ra kaŋ nga ize wandiya si hiiji, bora din te haŋ kaŋ ga boori.

³⁷Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

³⁸ Yaadin mo no boro kaŋ na nga ize wandiya hiijandi te ihanno, amma boro kaŋ man'a hiijandi bis'a.

³⁸Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

³⁹ Hiijay ga wande haw hala nga kurnyo fundo me. Amma da kurnyo bu, hiija n'a taŋ, a ma hiiji nda boro kaŋ a ga ba, kala day Rabbi ra.

³⁹En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

⁴⁰ Amma, ay diyaŋ gaa, a ga farhã ka bisa d'a goro yaadin. Ay ga tammahã mo ay gonda Irikoy Biya.

⁴⁰Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.