1 Kala Iliya, Tisbi bora kaŋ goono ga goro Jileyad ra ne Ahab se: «Rabbi Israyla Irikoyo, nga kaŋ jine ay go ga kay, ay ze d'a fundo ka ne: harandaŋ wala beene hari si te jiirey wo ra, kala nd'ay ci.»
1Da sa tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord.
2 Rabbi sanno kaa a do mo ka ne a se:
2Og Herrens ord kom til ham, og det lød således:
3 «Tun ka koy wayna funay haray, ka tugu Kerit gooro ra kaŋ go Urdun tanjay haray.
3Gå herfra og ta veien mot øst og skjul dig ved bekken Krit østenfor Jordan!
4 A ga ciya mo, ni ga haŋ gooro haro gaa. Ay na gaaruyaŋ lordi mo ka ne i ma ni kuru noodin.»
4Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge dig der.
5 A binde koy ka goy Rabbi ciyaŋo boŋ. Zama a koy ka goro Kerit gooro kaŋ go Urdun tanjay me gaa.
5Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt; han gikk til bekken Krit østenfor Jordan og opholdt sig der,
6 Gaaruyaŋ mo go ga kande a se buuru nda ham susubay nda wiciri kambo mo, a haŋ mo gooro haro gaa.
6og ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om aftenen, og han drakk av bekken.
7 A ciya mo, kaŋ a gay kayna gooro mo koogu, zama beene hari siino ga te laabo ra.
7Men da det var gått en tid, blev bekken uttørret; for det kom ikke regn i landet.
8 Rabbi sanno kaa a do koyne ka ne:
8Da kom Herrens ord til ham, og det lød således:
9 «Ma tun ka koy Zarefat, Zidon laabo ra, ka goro noodin. Guna, ay na wayboro fo kaŋ kurnyo bu lordi noodin ka ne a ma ni kuru.»
9Stå op og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der! Jeg har befalt en enke der å forsørge dig.
10 Iliya binde tun ka koy Zarefat. Waato kaŋ a kaa birno meyo gaa, kala wayboro fo kaŋ kurnyo bu go noodin ga tuuri ku. Kala Iliya n'a ce ka ne a se: «Ay ga ni ŋwaaray, ma kand'ay se hari kayna zollo ra zama ay ma haŋ.»
10Han stod op og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved; han ropte på henne og sa: Hent mig litt vann i en skål, så jeg kan få drikke!
11 Waybora goono ga koy ka kande haro kala Iliya n'a ce ka ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma kand'ay se maasa zanjari kayna ni kamba ra.»
11Da hun nu gikk for å hente det, ropte han efter henne og sa: Ta med et stykke brød til mig!
12 Waybora ne: «Ay ze da Rabbi ni Irikoyo kaŋ gonda fundi, ay sinda baa zanjarmi kayna, kala hamni kambe zora nda ji kayna kulba ra. Guna mo, ay go ga tuuri ize hinka kumna zama ay ma koy k'a hanse in d'ay izo se, iri m'a ŋwa ka bu.»
12Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nu går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for mig og min sønn, så vi kan ete det og så dø.
13 Iliya ne a se: «Ma si humburu. Koy ka te haya kaŋ ni ci din, amma ma jin ka te ay se maasa kayna za sintina ka kand'a ay se. Kokor banda ma te nin da ni izo se.
13Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til mig av det og kom ut til mig med det! Siden kan du så lage til noget for dig og din sønn.
14 Zama yaa no Rabbi Irikoy, Israyla wano ci ka ne: Hamni kuso si koosu, ji kulba mo si koosu, kala han kaŋ hane Rabbi na hari zumandi laabo boŋ.»
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over jorden.
15 Kala waybora koy ka te Iliya sanno boŋ. Nga din da Iliya d'a windo, i kulu ŋwa jirbi boobo.
15Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid;
16 Hamni kuso mana koosu, ji kulba mo mana koosu Rabbi sanno boŋ kaŋ a ci Iliya me ra.
16melkrukken blev ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, efter det ord som Herren hadde talt gjennem Elias.
17 Woodin banda, kala waybora, kaŋ ga ti fu-koyo, a ize arwaso jante. A dooro mo kankam hala fulanzamyaŋ mana cindi a ra.
17Men nogen tid efter hendte det at sønn til konen som eide huset, blev syk; og hans sykdom blev så svær at det til slutt ikke mere var livsånde i ham.
18 Waybora ne Iliya se: «Ya nin Irikoy bora, ifo k'ay zaa da nin? Wala ni kaa ay do no zama ni m'ay zunubey kaa taray, k'ay izo wi mo?»
18Da sa hun til Elias: Hvad har jeg med dig å gjøre, du Guds mann? Du er kommet til mig for å minne mig om min synd og la min sønn dø.
19 Iliya ne a se: «Ay no ni izo.» Kal a n'a ta waybora gande ra, k'a sambu ka kond'a beene kaniyaŋ fuwo ra, naŋ kaŋ nga din bara nda goray. A na arwaso dake nga bumbo daaro boŋ.
19Han svarte henne: Gi mig din sønn hit! Så tok han ham fra hennes fang og bar ham op på loftet, hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Day, a hẽ Rabbi gaa ka ne: «Ya Rabbi ay Irikoyo, wayboro wo kaŋ ay goono ga goro a do mo, ni na masiiba candi ka kande nga mo boŋ no, k'a izo wi?»
20Og han ropte til Herren og sa: Herre min Gud! Har du da også ført ulykke over denne enke hos hvem jeg bor som gjest, ved å la hennes sønn dø?
21 Kala Iliya na nga gaahamo salle zanka gaahamo boŋ hala sorro hinza. A na Rabbi ce ka ne: «Ya Rabbi ay Irikoyo, ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ arwaso wo fundo ma ye ka kaa a gaa.»
21Så strakte han sig tre ganger bortover barnet og ropte til Herren og sa: Herre min Gud! La dette barns sjel vende tilbake til det!
22 Kala Rabbi maa Iliya jinda. Arwaso fundo mo ye ka kaa a gaa hal a funa.
22Og Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, så det blev levende igjen.
23 Iliya binde na arwaso sambu ka zumbu nd'a ka fun nga kaniyaŋ fuwo ra. A kond'a ganda fuwo ra ka no nyaŋo se. Iliya ne mo: «Ni izo neeya, a gonda fundi.»
23Og Elias tok barnet og bar det fra loftet ned i huset og gav det til dets mor; og han sa: Se, din sønn lever.
24 Waybora ne Iliya se: «Sohõ no ay bay kaŋ ni ya Irikoy boro no, Rabbi sanno mo kaŋ go ni me ra ya cimi no.»
24Da sa kvinnen til Elias: Nu vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.