¹ Jirbi boobo banda, jiiri hinzanta ra, kala Rabbi sanno kaa Iliya do ka ne: «Ma koy ka ni boŋ cabe Ahab se, ay mo ga hari zumandi laabo boŋ.»

¹Lang tid derefter - i det tredje år - kom Herrens ord til Elias, og det lød således: Gå og tred frem for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.

² Iliya mo koy zama nga ma nga boŋ cabe Ahab se. Hara mo kankamandi Samariya ra.

²Og Elias gikk avsted for å trede frem for Akab. Men hungersnøden var stor i Samaria.

³ Ahab na Obadiya kaŋ g'a windo dabari ce. Obadiya wo mo ga humburu Rabbi gumo.

³Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Men Obadja fryktet Herren høilig;

⁴ Zama a ciya, alwaato kaŋ Yezabel na Rabbi annabey halaci, kala Obadiya na annabi zangu sambu ka tugu, waygu-waygu, tondi guusu fo ra, k'i kuru nda ŋwaari nda hari.

⁴dengang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og skjult dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

⁵ Ahab binde ne Obadiya se: «Kala ni ma laabo kulu gana ka koy hari-moy kulu nda goorey kulu do. Hambara iri ga du subu iri ma bariyey da alambaaney fundey faaba, iri ma si mursu almaney kulu.»

⁵Akab sa da til Obadja: Dra gjennem landet til alle kilder og bekker! Kanskje vi finner gress, så vi kan holde liv i hester og mulesler og slipper å slakte noget av buskapen.

⁶ Yaadin cine no i na laabo fay ngey game ra d'a zama ngey ma gana a ra. Ahab na fondo fo gana nga hinne, Obadiya mo na fondo fo gana nga hinne.

⁶Så delte de landet som de skulde dra igjennem, mellem sig; Akab drog en vei for sig, og Obadja drog en annen vei for sig.

⁷ Kaŋ Obadiya go fonda boŋ, kala a go, Iliya kubay d'a. A n'a bay mo ka ye ganda nga moyduma boŋ ka ne: «Nin no, ya ay jine bora Iliya?»

⁷Mens nu Obadja var på veien, fikk han se Elias som kom imot ham; han kjente ham igjen og falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elias?

⁸ A tu a se ka ne: «Ay no. Ma koy ka ci ni koyo se ka ne: Iliya neeya.»

⁸Han svarte: Ja, det er jeg; gå og si til din herre: Elias er her!

⁹ Kala Obadiya ne: «Taali woofo no ay te, kaŋ ni ga ay, ni tamo daŋ Ahab kambe ra, a m'ay wi?

⁹Men han sa: Hvad synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hånd, så han dreper mig?

¹⁰ Ay ze da Rabbi ni Irikoyo fundo, laabu wala mayray si no kaŋ ay koyo mana donton i ma ni ceeci. D'i ga ne: ‹A si neewo,› kal a ma mayra din da dumo din daŋ zeyaŋ hal i mana di nin.

¹⁰Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller det rike som min herre ikke har sendt bud til for å opsøke dig; og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike og det folk sverge på at de ikke hadde funnet dig.

¹¹ Sohõ mo ni ne ay se: ‹Ma koy ka ci ni jina bora se ka ne: Iliya neeya.›

¹¹Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her!

¹² A ga ciya mo, d'ay dira ni do, Rabbi Biya ga ni sambu ka konda nin naŋ kaŋ ay si bay. Waati kaŋ ay koy ka ci Ahab se, a mana hin ka du nin mo, a g'ay wi. Amma ay, ni tamo, ay ga humburu Rabbi za ay go arwasu.

¹²Det vil gå så, at når jeg nu går fra dig, og Herrens Ånd rykker dig bort til et sted som jeg ikke vet, og jeg kommer og sier det til Akab, og han så ikke finner dig, da dreper han mig. Og din tjener har dog fryktet Herren fra ungdommen av.

¹³ Wala i mana ci ay jine bora se no, haŋ kaŋ ay te waato kaŋ Yezabel na Rabbi annabey wi? Kaŋ ay na Rabbi annabi zangu tugu tondi guusu ra, waygu-waygu. Ay n'i kuru mo da ŋwaari nda hari.

¹³Er det ikke blitt min herre fortalt hvad jeg gjorde dengang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

¹⁴ Sohõ mo ni ne ya koy ka ci ay jine bora se ka ne: ‹Iliya neeya!› nga mo g'ay wi.»

¹⁴Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her! Og så dreper han mig.

¹⁵ Iliya ne: «Ay ze nda Rabbi Kundeykoyo fundikoono, nga kaŋ jine ay goono ga kay, haciika ay ga bangay bonkoono se hunkuna.»

¹⁵Da sa Elias: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Idag skal jeg trede frem for ham.

¹⁶ Obadiya binde tun zama nga ma Ahab kubay se, ka ci a se mo. Ahab mo koy zama nga ma Iliya kubay.

¹⁶Så gikk Obadja Akab i møte og sa det til ham; og Akab gikk Elias i møte.

¹⁷ A ciya binde, waato kaŋ Ahab na Iliya fonnay, Ahab ne a se: «E! Nin no, nin Israyla taabandikwa?»

¹⁷Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel?

¹⁸ Iliya tu ka ne: «Manti ay no ka Israyla taabandi bo, amma nin da ni baaba windo no, mate kaŋ cine araŋ fay da Rabbi lordey, ni na Baalyaŋ gana mo.

¹⁸Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba'alene.

¹⁹ Sohõ binde, kala ni ma donton ka Israyla kulu margu ay se i ma koy Karmel tondo boŋ, ngey da Baal annabey, i boro zangu taaci nda waygu, da Asera annabey, ngey mo zangu taaci, ngey kaŋ yaŋ go ga ŋwa Yezabel taablo do.»

¹⁹Men send nu bud og la hele Israel komme sammen til mig på Karmel-fjellet og de fire hundre og femti Ba'als profeter og de fire hundre Astartes profeter som eter ved Jesabels bord!

²⁰ Ahab binde donton ka ne i ma Israyla izey kulu ce, ka annabey mo margu i ma koy Karmel tondo boŋ.

²⁰Så sendte Akab bud omkring blandt alle Israels barn og bød profetene komme sammen til Karmel-fjellet.

²¹ Iliya mo maan ka kaa borey kulu do ka ne: «Waati fo no araŋ ga fay da laakal hinka? Hala day Rabbi no ga ti Irikoy, araŋ m'a gana. Amma da Baal no, kulu araŋ ma soobay k'a gana.» Jama mana tu a se da baa sanni fo.

²¹Da trådte Elias frem for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

²² Gaa no Iliya ne jama se: «Ay wo, ay hinne no ka cindi Rabbi wane annabi, amma Baal wane annabey zangu taaci nda waygu no.

²²Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba'als profeter er fire hundre og femti mann.

²³ I binde, i m'iri no yeeji hinka. Ngey din ma yeeji fo suuban ngey boŋ se, i m'a dumbu-dumbu ka dake tuuri boŋ, i ma si danji daŋ a cire. Ay mo ga yeeji fa soola k'a dake tuuri boŋ, amma ay si danji daŋ a cire bo.

²³La oss nu få to okser, og la så dem velge sig den ene okse og hugge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tende ild på; og jeg vil stelle til den andre okse og legge den på veden, men jeg vil ikke tende ild på.

²⁴ Araŋ ma ce araŋ de-koyo maa gaa, ay mo ya Rabbi maa ce. Irikoyo kaŋ ga tu da danji, nga no ga ti Irikoy.» Jama kulu tu ka ne: «Sanno boori.»

²⁴Påkall så I eders guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn, og det skal være så, at den gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett!

²⁵ Iliya ne Baal annabey se: «Wa yeeji fo suuban araŋ boŋ se. Araŋ ma jin ka sintin soolayaŋ, zama araŋ ga baa gumo. Araŋ ma ce araŋ de-koyo maa gaa, amma araŋ ma si danji daŋ sarga cire bo.»

²⁵Da sa Elias til Ba'als profeter: Velg nu I eder den ene okse og stell den til først, siden I er flest, og påkall så eders guds navn! Men I skal ikke tende ild på.

²⁶ Kal i na yeejo kaŋ i n'i no din sambu k'a soola. I na Baal ce za susubay kala zaari bindi, i go ga ne: «Ya Baal, ma tu iri se!» Amma jinde si no, boro kulu mana tu mo. Kal i goono ga sar-sar feema kaŋ i te din windanta.

²⁶Sa tok de den okse han hadde gitt dem, og stelte den til og påkalte Ba'als navn fra morgen til middag og ropte: Ba'al, svar oss! Men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte; og de hinket omkring det alter de hadde gjort.

²⁷ Hala zaari bindi Iliya n'i hahaara ka ne: «Wa kuuwa, zama nga wo irikoy fo no! Hambara a goono ga fongu-fongu no, wala a kamba no, wala a go diraw bindi ra, wala mo hambara a goono ga jirbi no, kal i m'a tunandi!»

²⁷Men da det var blitt middag, spottet Elias dem og sa: Rop høiere! Han er jo Gud; han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise; kanskje han sover - så vil han vel våkne.

²⁸ I kuuwa ka ngey gaahamey tooru-tooru da zaama nda yaaji yaŋ, i alaada boŋ, kala kuri goono ga dooru ka fun i gaahamey ra.

²⁸Da ropte de ennu høiere og flengte sig, som det var deres vis, med sverd og spyd, til blodet rant nedover dem.

²⁹ A ciya mo, waato kaŋ wayna siiri, i soobay ka annabitaray te kala wiciri kambu sargay teeyaŋ waate cine. Amma jinde si, boro kulu mo si no kaŋ tu wala kaŋ saal.

²⁹Da det led over middag, raste de til bortimot den tid matofferet blir frembåret; men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte, og ikke nogen som aktet på dem.

³⁰ Kala Iliya ne jama kulu se: «Wa maan ay do.» Jama kulu binde maan ka kaa a do. A na Rabbi sargay feema kaŋ i zeeri din hanse.

³⁰Da sa Elias til alt folket: Tred hit til mig! Og alt folket trådte frem til ham, og han satte i stand Herrens alter, som var nedrevet.

³¹ Iliya na tondi way cindi hinka sambu, Yakuba izey kundey baayaŋ hina me, nga kaŋ Rabbi sanno kaa a do ka ne: «Ni maa ga ciya Israyla.»

³¹Og Elias tok tolv stener efter tallet på Jakobs barns stammer, han til hvem Herrens ord var kommet og hadde lydt således: Israel skal være ditt navn.

³² Tondey din mo no a na feema cina nd'a Rabbi maa ra. A na guusu fansi ka feema windi nda goota kaŋ a tafayyaŋ ga tuku fo hayni sambu.

³²Og han bygget av stenene et alter i Herrens navn og gjorde en grøft rundt om alteret så stor som til omkring to måls utsæd.

³³ A na tuuri sasare ka yeejo dumbu-dumbu k'a dake tuuro boŋ. A ne: «Wa gulla taaci toonandi nda hari, k'a gusam sarga kaŋ i ga ton da tuuro mo boŋ.»

³³Så la han veden til rette og hugg oksen i stykker og la den ovenpå veden.

³⁴ A ne i m'a te sorro hinkanta, i n'a te mo sorro hinkanta. A ne i ma te sorro hinzanta, i n'a te mo sorro hinzanta.

³⁴Og han sa: Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og over veden! Så sa han: Gjør det en gang til! Og de gjorde det annen gang! Så sa han: Gjør det tredje gang! Og de gjorde det tredje gang.

³⁵ Haro mo na feema kulu windi ka goota toonandi nda hari.

³⁵Og vannet fløt rundt om alteret, og han fylte også grøften med vann.

³⁶ Wiciri kambu sargay teeyaŋo waate cine, kala annabi Iliya maan ka kaa ka ne: «Ya Rabbi, Ibrahim da Isaka nda Israyla Irikoyo, naŋ i ma bay hunkuna kaŋ nin no ga ti Irikoy Israyla ra, ay mo ni bannya no. Ay na woone wo kulu te no ni ciyaŋo boŋ.

³⁶Men ved den tid matofferet blir båret frem, trådte profeten Elias frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det idag bli vitterlig at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette!

³⁷ Ya Rabbi, ma maa ay se! Ma maa ay se, zama jama wo ma bay kaŋ nin, Rabbi, nin no ga ti Irikoy, ni m'i biney bare mo.»

³⁷Svar mig, Herre, svar mig, så dette folk må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nu vender deres hjerte tilbake til dig!

³⁸ Kala Rabbi danjo kaa ka kaŋ ka sarga kaŋ i ga ton din ŋwa, da tuuro, da tondey, da kusa. A na goota ra haro mo haŋ.

³⁸Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og stenene og jorden og slikket op vannet som var i grøften.

³⁹ Saaya kaŋ jama kulu di woodin, i ye ganda ngey moydumey boŋ ka ne: «Rabbi no ga ti Irikoy! Rabbi no ga ti Irikoy!»

³⁹Og alt folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

⁴⁰ Iliya ne i se: «Wa Baal annabey di. Baa afolloŋ ma si yana.» Kal i n'i di. Iliya mo zumbu nd'ey Cison gooro me gaa. Noodin no a na ikulu wi.

⁴⁰Da sa Elias til dem: Grip Ba'als profeter, la ingen av dem slippe herifra! Og de grep dem, og Elias førte dem ned til bekken Kison og lot dem drepe der.

⁴¹ Iliya ne Ahab se: «Ma ziji ka ŋwa ka haŋ mo, zama beene hari boobo yooje goono ga te.»

⁴¹Så sa Elias til Akab: Gå nu op og et og drikk! For jeg hører regnet suse.

⁴² Ahab binde kaaru zama nga ma ŋwa ka haŋ se. Amma Iliya koy Karmel tondo yolla gaa, ka nga boŋ sumbal ganda ka nga moyduma daŋ nga kangey game ra.

⁴²Da gikk Akab op for å ete og drikke. Men Elias gikk op på Karmels topp og bøide sig mot jorden med ansiktet mellem sine knær.

⁴³ A ne nga zanka se: «Ma ziji sohõ ka guna teeko do haray.» A kaaru ka guna. A ne: «Hay kulu si no.» Iliya ne: «Ma ye ka kaaru koyne hala sorro iyye.»

⁴³Så sa han til sin dreng: Stig op og se ut mot havet! Og han steg op og så ut, men sa: Det er ikke noget å se. Syv ganger sa han: Gå dit igjen!

⁴⁴ A ciya binde sorro iyyanta gaa, kala zanka ne: «Guna, beene buru fo neeya ga tun ka fun teeko ra, ikayna sanda boro kambe faata cine.» Iliya ne: «Tun ka ne Ahab se: ‹Ma ni torkey soola ka zumbu, beene haro ma si ni kosaray.› »

⁴⁴Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig!

⁴⁵ A ciya binde hal a ga te kayna, kala beene batama bi tik! da hirriyaŋ da haw. Hari bambata te mo. Ahab kaaru ka koy Yezreyel.

⁴⁵Og i en håndvending sortnet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn; og Akab kjørte avsted og for til Jisre'el.

⁴⁶ Rabbi kamba mo go Iliya boŋ. A na nga canta haw ka zuru Ahab jine kala Yezreyel meyo gaa.

⁴⁶Men Herrens hånd kom over Elias; han omgjordet sine lender og sprang foran Akab like til Jisre'el.