1 Fastos binde, kaŋ a furo nga koytara nango ra, a jirbi hinza banda, a tun Kaysariya ka koy Urusalima.
1Da nu Festus hadde tiltrådt landshøvding-embedet, drog han tre dager derefter op til Jerusalem fra Cesarea.
2 Yahudancey alfaga beerey da koyey kande Bulos kalima a do. I n'a ŋwaaray
2Yppersteprestene og jødenes første menn førte da klage hos ham mot Paulus og kom frem med en bønn til ham;
3 ka gaakuri ceeci a do ka ne a ma donton ka kande Bulos Urusalima. I ga ba ngey m'a kosaray k'a wi fonda boŋ.
3med ondt i sinne mot Paulus utbad de sig den nåde at han vilde la ham hente til Jerusalem; for de lå på lur for å slå ham ihjel på veien.
4 Amma Fastos tu ka ne: «I goono ga Bulos gaay k'a batu Kaysariya. Ne da jirbiyaŋ, ay bumbo mo ga tun ka koy noodin.
4Men Festus svarte da at Paulus blev holdt i varetekt i Cesarea, og at han selv snart vilde dra dit;
5 Kal araŋ ra borey kaŋ yaŋ ga ti dabarikooniyaŋ ma kaa ay banda. Da mo i di taali fo bora gaa, kal i ma kande a kalima.»
5de altså av eder, sa han, som har myndighet til det, kan jo dra ned med mig, om det er noget i veien med denne mann, og fremføre sin klage imot ham.
6 Waato kaŋ a goro noodin, a mana bisa jirbi ahakku wala iway, kal a koy Kaysariya. A suba mo a goro ciiti karga boŋ. A lordi ka ne i ma kande Bulos.
6Efterat han nu hadde vært bare åtte eller ti dager hos dem, drog han ned til Cesarea; dagen efter satte han sig på sitt dommersete og bød at Paulus skulde føres frem.
7 Waato kaŋ Bulos kaa, Yahudancey kaŋ fun Urusalima kay k'a windi. I kande kalima laalo boobo a boŋ, kaŋ yaŋ i si hin k'i tabbatandi.
7Da han var kommet, stilte de jøder som var kommet fra Jerusalem, sig rundt omkring ham og førte mange svære klager imot ham; men de var ikke i stand til å bevise dem,
8 Bulos mo na nga boŋ fansa sambu ka ne: «Baa Yahudancey asariya wala Irikoy windo gaa, wala Kaysar do, ay mana taali te baa kayna.»
8da Paulus forsvarte sig og sa: Hverken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg syndet i noget stykke.
9 Amma Fastos, zama a ga ba nga ma du gaakuri Yahudancey do, tu Bulos se ka ne: «Ni ga ba ni ma koy Urusalima, i ma ciiti ni se hayey din boŋ ay jine noodin?»
9Men da Festus gjerne vilde vinne takk av jødene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til å dra op til Jerusalem og der få dom av mig i denne sak?
10 Amma Bulos ne: «Kaysar ciiti karga jine no ay go ga kay, nango kaŋ ga hima i ma ciiti ay se. Ay mana taali te Yahudancey se, ni mo ga woodin bay gumo!
10Da sa Paulus: Jeg står for keiserens domstol, og der er det min rett å dømmes. Mot jødene har jeg ingen urett gjort, som også du godt vet.
11 D'ay ya taali-teeri no, hala mo ay na hay fo te kaŋ to buuyaŋ, ay mana wangu buuyaŋo. Amma hala day wo kaŋ borey wo goono g'ay kalima nd'a, cimi kulu si a ra, yaadin gaa boro kulu sinda dabari k'ay nooyandi i se. Ay kond'ay ŋwaarayyaŋo Kaysar do.»
11Har jeg urett, og har jeg gjort noget som fortjener døden, da ber jeg mig ikke fri for å dø; men er det ikke noget i det som disse fører klagemål imot mig for, da kan ingen overgi mig til dem bare for å gjøre dem til lags; jeg innanker min sak for keiseren.
12 Gaa no Fastos, waato kaŋ a saaware nda ciiti marga borey, tu ka ne: «Ni konda ni ŋwaarayyaŋo Kaysar do, ni ga koy Kaysar jine mo!»
12Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak; til keiseren skal du fare.
13 A go mo, waato kaŋ jirbiyaŋ bisa, Bonkoono Agariba da Barnisi kaa Kaysariya ka Fastos fo.
13Men da nogen dager var til ende, kom kong Agrippa og Berenike til Cesarea for å hilse på Festus.
14 I te jirbi boobo noodin. Kala Fastos kande Bulos sanni i do ka ne: «Boro fo go no ne kaŋ Filikos naŋ kaso ra.
14Da de nu hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann, efterlatt av Feliks som fange;
15 Waato kaŋ ay go Urusalima, alfaga beerey da Yahudancey arkusey kande a kalima. I ŋwaaray ka ne i ma ciiti a se k'a di.
15da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste klage imot ham og bad om straff over ham.
16 Amma ay tu i se ka ne: ‹A manti Romey alaada no i ma boro nooyandi, za i mana boro kaŋ i kalima d'a kalimakoy kubandi mo-da-mo, hala bora kaŋ i ga kalima din ma du daama ka kay ka nga boŋ fansa sambu kalima kaŋ i goono ga kande a boŋ din se.›
16Jeg svarte dem da at det ikke er sedvane hos romerne å utlevere et menneske for å gjøre nogen til lags; men den som klagen gjelder, må først stilles frem for sine anklagere og få adgang til å forsvare sig mot klagemålet.
17 Waato kaŋ binde i margu neewo, ay mana gay, amma a wane suba ay goro ciiti karga boŋ. Ay lordi ka ne i ma kande bora din.
17Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte mig næste dag på dommersetet og bød at mannen skulde føres frem.
18 A boŋ binde, waato kaŋ a kalimakoy kay, i mana kande hari laalo kulu kalima a boŋ, mate kaŋ ay wo tammahã.
18Men da anklagerne stod omkring ham, fremførte de ikke nogen klage for slikt som jeg hadde tenkt;
19 Amma i kakawyaŋo ga ti i diina do haray sanni fooyaŋ, da boro fo sanni, Yesu kaŋ bu, amma kaŋ Bulos goono ga tabbatandi ka ne a goono ga funa.
19men de hadde nogen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en ved navn Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.
20 Ay wo binde, za kaŋ yana du ka bay mate kaŋ ay ga te ka sanno din guna, ay n'a hã hal a ga ba nga ma koy Urusalima, i ma ciiti a se noodin hayey din boŋ.
20Da jeg nu var rådvill og ikke visste hvorledes denne sak burde undersøkes, spurte jeg om han vilde reise til Jerusalem og der få dom i saken.
21 Amma waato kaŋ Bulos ŋwaaray ka ne i ma nga gaay hala koyo ma sanno dumbu, ay mo lordi ka ne i m'a gaay hal ay ma du k'a donton Kaysar _(kaŋ ga ti koyo din)|_ do.»
21Men da Paulus innanket sin sak for å bli holdt i varetekt til keiserens dom, bød jeg at han skulde holdes i varetekt inntil jeg kan sende ham til keiseren.
22 Agariba ne Fastos se: «Ay bumbo ga ba ya hangan bora din se.» Fastos mo ne: «Suba no ni ga maa a sanno.»
22Agrippa sa da til Festus: Jeg vilde også gjerne høre denne mann. Han svarte: Imorgen skal du få høre ham.
23 A suba mo, waato kaŋ Agariba da Barnisi kaa, da koytaray zankamyaŋ, i furo saaware fuwo ra, da wongu nya boobo, da kwaara boro beerey. Fastos lordo boŋ no i kande Bulos.
23Dagen efter kom da Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen sammen med de øverste høvedsmenn og de gjæveste menn i byen, og på Festus' bud blev Paulus ført frem.
24 Fastos mo ne: «Bonkoono Agariba, d'araŋ borey kulu kaŋ yaŋ go ne iri banda, araŋ go ga di bora kaŋ Yahudancey jama n'ay ŋwaaray a boŋ Urusalima ra, hala ka kaa neewo mo. I goono ga ngey jindey sambu ka ne a si hima a ma funa koyne.
24Festus sier da: Kong Agrippa og alle I menn som her er samlet med oss! Her ser I den om hvem hele jødenes hop søkte mig både i Jerusalem og her, og ropte på at han ikke burde få leve lenger.
25 Amma ay wo di a mana hay fo te kaŋ to buuyaŋ. Amma za kaŋ nga bumbo konda nga ŋwaarayyaŋo koyo do, ay mo na sanka sambu ay m'a donton.
25Men da jeg kom efter at han ikke har gjort noget som fortjener døden, og da han også selv innanket sin sak for keiseren, satte jeg mig fore å sende ham dit.
26 Ay sinda hay kulu kaŋ ga tabbatandi a boŋ, kaŋ ay ga hantum ay koyo se. Woodin sabbay se no ay kand'a ne araŋ jine, hala ni bumbo jine, ya Bonkoono Agariba, zama d'i n'a gosi ka ban ay ma du haŋ kaŋ ay ga hantum.
26Noget pålitelig å skrive til min herre om ham har jeg ikke; derfor førte jeg ham frem for eder, og mest for dig, kong Agrippa, forat jeg kan ha noget å skrive når han er blitt forhørt.
27 Zama ay di kaŋ laakal-jaŋay no i ma kas'ize donton, i ma jaŋ ka kalima ci kaŋ i ga kande bora boŋ.»
27For det tykkes mig meningsløst, når jeg sender en fange, da ikke å gi oplysning om klagene mot ham.